Skjønner ikke noe. Ingen jenter eller damer vi date meg. Før pandemien kunne jeg gå på date flere ganger i uken, om jeg hadde villet. Nå når vi er i en rolig periode av pandemien får jeg ingen date. Hva er det som har skjedd?
Stille tror jeg det har blitt for flere etter pandemien…
Pandemien er ikke over, @Lyset
Sant nok, men vi er da ikke på lock down😅
@kiara... blitt 47, ja.
@kiara: Mulig folk er mindre sosiale. Når det gjelder alder: Tja. Jeg merker jo at jeg ikke har draget på jenter på 30 lenger.
@ Hallois
Når du har blitt 47 år kan du ikke forvente at damer på 30 år prioriterer deg.
Glem ikke at du konkurrerer med menn på hennes egen alder. Det er harde bud der ute ☺️
Jeg ser etter noenlunde jevngammal. Basta!
Hverken 10-20 år eldre ELLER yngre..
Vil ha noenlunde like "preferanser".. Gidder ikke sitte å høre på en som høres ut som far min som mimrer om "før i tida".. Og gidder heller ikke være den som mimrer der partner ser ut som et spørsmålstegn, og ikke skjønner bæret 😅og som er mer på bølgelengde med ungene mine
Hehe 🙈,, (PS. Fikk barn tidlig 😅)
Alltid unntak. Alltid unntak. Det er ikke alderen som gjør folk til gubber og kjærringer. Livvstil, interesser, evnen til selvstendighet, og så videre.
Det er ganske universalt hva damer og menn liker, og ikke liker. Henge seg opp i et tall er relevant for de som bryr seg om det, men folk bryr seg også om kjemi, tiltrekning og så videre.
Så er det ikke noe som heter `vi` desidero. Mannfolk er veldig forskjellig, selv om behovene kan være de samme. Nå er ikke jeg 50, og det er en god stund til og flere år, men uansett.
Det er ofte kritikerne som uttaler seg, men mangfoldet er mer enn bare kritikere.
Det er mye en riktig mann kan lære en ung kvinne, og vise versa. Dersom kjemien er der. Dyrke selvmedlidenhet, og bitterhet uansett kjønn er uansett en fallitt, og det heller har ingen alder. Og de ikke fullt så tiltrekkende attributtene er veldig synlige hos det andre kjønn.
Noen kan ha en flørt, og en flørt som kan bli noe mer, og kanskje noe enda mer. Så lenge som mennesket har eksistert så er noen tiår ikke mye å snakke om, sånn egentlig.
Det er ikke sånn at alderen gjør at noen lever i fortida, det er et valg å kunne leve i nåtida.
Samtidig må man akseptere at aldersforskjeller selvfølgelig ikke er for alle. Men den plager heller ikke alle.
Hva har personen å tilby, og dersom dette er noe den andre ser etter så vil det være tiltrekkende.
Stå støtt i seg selv, vit hvem en er, hva en vil og hva en kan, og vær realist.
Det finnes ikke et enkelt svar, kun antakelser, fordommer, sjalusi kan være en faktor. Som enhver selvhjelpsbok ville sagt, vær en bra utgave av deg selv til ære for den du begjærer, slik at hun kan beundre den du er i kraft av å være seg selv.
I alle tider har det vært aldersforskjeller, og det snur ikke med det første.
Spot on, Kiara!
@ Kiara
Der traff du med lynet midt i sikringsboksen. ☺️
Innlegg slettet av bruker
Folk møtes vel her og der og overalt Kiara. Folk møtes så lenge det er folk. Selv har jeg hatt kontakt med både 55 og 20, og midt i mellom her inne, for eksempel. Tiltrekkende på hver sin måte.
Jevnaldrende er vel flott. Men som Patent er inne på, alle er uinteressante for alle (til det motsatte er bevisst). Er det en forpliktelse å kun forholde seg til jevnaldrende, en uskreven lov, kanskje det er det.
Dersom 2 personer har levd livene sine forskjellig og møtes i 50 årene, så har de fortsatt kanskje lite til fells.
-
Nåh, det er en bagatellisering og forklaring for å beskytte egoet til femtiåringer.
: Hva da?
Nå er som nevnt ikke jeg 50, men jeg kjenner meg ikke igjen i det ego snakket som mange velger å bruke som sverd. Jeg driter saktens i hele egoet. Søker ikke til en ung dame ene og alene for bekreftelse, for å si det sånn. Det måtte jo være fordi jeg likte personen, og eller var tiltrukket / fristet.
Alle mennesker søker en form for bekreftelse, fordi det gir en mening til livet.
Jeg har aldri forstått det der ego snakket, så vidt meg bekjent har vi alle et ego, men vi forpakter det også på forskjellig måte. F.eks, så har jeg aldri hatt noen 40 års krise. Jeg bryr meg derimot lang marsj i hva andre måtte mene om hva jeg velger å leve og gjøre privat.
For eksempel.
Er ikke ute etter dårlig stemning her jeg, men bare nysgjerrig.
Flotte og uinteressante damer i alle aldersgrupper ! Punktum ! Blåser i hele alderen, mer interessert i personen, slik som Patent så er nok jeg også ute etter unntaket og ikke regelen, som det kan virke.
Nå er det is !
Her er det ufattelig stille. Omtrent ingen som tar kontakt, ei heller takke nei dersom jeg sender en melding. Hva er vitsen da spør jeg meg selv om?
Skjønner godt at du er redd jevnaldrende damer hvis de fremstår som så vellykkede og perfekte som du skal ha det til, Desidere. Jeg skyr også de som fremstår som perfekte. Men slipeer å gå nevneverdig opp / ned i alder, gudskjelov nok av sånn passe mislykka mannfolk på min alder.
Du har nok rett i at jeg misset poenget ditt Kiara. Jeg skal innrømme at jeg slet litt med å forstå det. Men samtidig ikke. Men samme det. Jeg har levd lenge nok til å vite at damer også er veldig forskjellige, samtidig som dere er ganske like når alt kommer til alt. Det som er interessant er å forholde seg til folk man er interessert i og hva den/de måtte mene om saken. Livet skjer og utarter seg uavhengig av hva en venninnegjeng måtte mene. Det hadde vært interessant å få en av disse venninnene på egenhånd og se om vedkommende mente hva man faktisk sa. Det er mange det som mener mye utfra hvem man snakker med og når. Kvnner er kvinner verst noen ganger også, og mange damer forrakter akkurat det, akkurat som mange menn kan være selvmedlidende og sutrete. Det er ikke akkurat interessant å være med sånne folk.
I bunn og grunn så er jo det her ingen sak heller. Tror alle skjønner essensen innen temaet. Det både er og det ikke er.
Dersom jeg fortsatt er på sukker da jeg blir 70, så kommer jeg nok uansett til å skrive til det som kan krype og gå. Neida, eller kanskje. Så lenge det ikke skader noen så er det min fulle rett isåfall. Haha.
En faktor med disse sterke, selvgående damene er jo om man er interessert eller ikke også. Fint og flott det og være selvgående, men det er ikke det alene som bringer lidenskapen inn i forholdet vel. Haha.Hadde det ennå vært så enkelt så hadde det ikke vært noe problem dette markedet.
Og sånn aproposmenneskerett eller ei, det er nå en ting: (" Er ikke menneskerett å lykkes i kjærlighet og parforhold. Kanskje jeg har fått mitt? Det kan godt hende." )
Har møtt en del herfra og derfra, stort sett greie, fine karer, men der det sjelden har vært noen connection, oppstått "noe mer". Som regel helt greie, hyggelige møter. Møtte en for lenge siden her. Vanlig utseende, vanlig jobb, hyggelig nok, ikke veldig flørrtete, vi pratet greit, gikk litt trått kanskje, sa han var litt lei fordi han nettopp hadde fått kjeft av eks før vi skulle møtes. For noe med ungene. Ikke noe sutring, bitterhet, virket mer såret over det. Fortalte litt om alt som hadde vært , litt om eks og jobb og søsken og familie ellers. Måten han fortalte om alt på var liksom så likefrem og ærlig og nøkternt, kom frem uten at det ble uttalt direkte men heller sagt mellom linjene at han tross alt så var glad for det og de han hadde. Mens han satt der og snakket så fikk jeg plutselig en slags åpenbaring eller hva jeg skal kalle det. Plutselig så bare slo en tanke ned i hue på meg, at: "Jeg tror faktisk han karen her er i stand til å elske noen...!". veldig rart. Drit teit egentlig. Det har ikke skjedd at jeg har tenkt slik om noen før det, om det har vært date eller utenom, at jeg har vurdert noen med hensyn til om de er i stand til det; å elske. Jeg bruker jo ikke å tenke så stort npr jeg møter folk. Bruker ikke sånne ord en gang, knapt tatt ordet elske i min munn eller tenkt det noen gang, men så skjedde det plutselig at jeg satt og tenkte slik om han. Veldig merkelig.
@Lone
Så fint å lese din opplevelse av den du datet!
Og det bekrefter på en måte at man innimellom treffer mennesker som "treffer" en.
Uavhengig både kjønn og alder..
Fint og "magisk" når det skjer!