Er dere her fortsatt elelr på nytt. Og hvorfor?

En gang for noen år siden var jeg en fast gjest i forumet. De "gamle" vil kjenne meg igjen. Nå er jeg tilbake, kanskje ikke på forum, men på sukker. Det er vel opplagt hvorfor jeg er tilbake. Her ser jeg de samme ansiktene igjen og igjen slik de som husker det, ser mitt.
Dere som er her, er dere tilbake, eller er dere her fortsatt? Er dere her fordi dere ikke finner "den rette", eller fordi det er enklere å bytte ut enn å lære seg å leve sammen på en måte dere trives med som partnere trives med? Er det for vanskelig å si ja og hei til henvendelser for de av dere som får henvendelser, og for få som svarer for dere som sender henvendelser? Eller er det for gøy å prøve en "ny hver fjortende dag"?

Hva gjør at vi fortsatt eller igjen er her inne?

Jeg er her fordi jeg lar medlemskap rulle å gå.
Når jeg blir lei så deaktiverer jeg og glemmer hele Sukker...
Men... Angående det å date forskjellige , så er ikke det i mine øyne det samme som "forbruk" eller mangel på vilje til å "stå" i en relasjon/forhold...
Har mer enn en gang blitt frustrert over at noen jeg har chattet med, for så å møtes på date, dermed anser at et forhold er etablert... Skal nok mer til i mine øyne.. Mye som skal stemme før jeg for min del ønsker ta steget videre og arbeide mot å etablere et forhold. Dersom det fortsatt måtte være et gjensidig ønske om det..

Har vært ansatt i ti år 😘

Blir vel jubileum snart.

Begge deler. Hadde et års pause i 2017/2018 da jeg var opptatt med en dame. Det viste seg å være feil dame. Så nå er jeg her fortsatt. Enda en god stund til 10-årsjubileet😁

Krible (kult pseudonym i denne settingen)

Vi spiller vel i omtrent samme liga. Litt forskjellige tidsperspektiver. Må vel innrømme at det i kvinnens øyne var jeg som var feil mann ...

Takk My, jeg ville jo blitt betydelig lengre, men det var nok ikke jeg som var den rette for de(n) andre.

Vel Rumpabar, det var vel helst at opplevelsen av de(n) andre som den perfekte partner var betydelig sterkere hos meg enn hos de(n) andre. Noen ganger er det bare slik at forelskelse kan bli noe ensidig ...

Det er noe dritt med følelser mellom parter som ikke er i balanse..
Blir aldri helt enig med meg sjøl om hva som er tyngst..
Være den som forlater?
Eller den som blir forlatt?

Begge deler gjør vondt Haugtussa, hvem som har det tyngst er vel avhengig av årsak og hva de begge går videre til. Men det er kun en som har noe valg. Og en som får valget gjort for seg.

Er skrivefeilene i trådtittelen med hensikt?

Nei, ren sløvhet og jeg får ikke rettet. Om du har en metode så gi gjerne tips.

Hjelpes Patent, evner du fortsatt ikke å komme med noe som helst av verdi, så er det bedre du tier ;-)

Nå må du være snill My. Narsisister som patent er ofte snøfnugg også 😇

Og slik bekrefter du ...

Å sitere Franklin, er ikke å besitte sannheten, det kan være du viderebringer løgnen som ikke enda er fortrengt av sannheten. Eller nye løgner som det ikke finnes noen sannhet som berører, for det bare er vrøvl.

Det ville være fint om du enten klarte å være morsom, eller holdt deg til tema. Orgyteriet er blitt så patetisk at jeg nesten får vondt av deg.

Skjønte ikke så mye mer av dette. Lest det ti ganger, men; nei. Gir opp.

Og, sagt det før, jada, men: du gir meg VisionNorge-TV-vibber.

Ordgyteriet fortsetter. Tror han virkelig noen orker lese? Om noen andre leser, skriver han i det hele tatt noe relevant for tråden, eller er det bare skit?

Har ikke tenkt å engasjere meg så mye i diskusjonen dere mellom...
Og ja, Patent kan bruke mange ord, og slik jeg opplever det.. Liker å diskutere. Muligens for diskusjonens skyld, mer enn utrykk for egen mening.. Ikke vet jeg?
Men er da det noe å la seg provosere så over grensen da @også?
For jeg må si jeg heva bryna over den diagnose du fastslo på bakgrunn av skriverier her inne..For den slo meg som under beltested ift det som var skrive og diskutert i denne tråden...

Derfor er det også viktig å huske at "sannhet" og enhver tids vitenskap alltid har vært, er, og kommer i fortsettelsen til å være i bevegelse!

"Men er da det noe å la seg provosere så over grensen da @også?" Å ikke gidde, fordi det er komplett tomt, er da ikke å la seg provosere, Haugtussa. Han svarer jo aldri på tema, det er bare masse ord uten relevans, eller tomme selvfølgeligheter. Jeg har bedre ting å bruke tiden min på, jeg er IKKE provosert, bare lei av tøvet.

Og det er en både forståelig og ærlig sak @og så
For min del er jeg vel blitt for gammel og "rund" i kantene til å ta "kamper" eg kjenner tar mer energi, enn det gir...

Men om jeg syns det blir for gæli, så sier jeg det jeg mener der og da 😅

Er her fortsatt. Følger med, men skriver lite eller nesten ingenting. Dating er lenge siden.. Men forlate sukker. Tja, det kan man jo vel ikke før man eventuelt skulle være så heldig å finne den rette!?

Jeg er tilbake, og litt av og på. Er sjeldent innom her.
Om noen gamle kjente har lyst til å ta en kopp kaffe eller øl i løpet av sommeren er det bare å sende en mld. Har flyttet ifra Telemarks skoger til Oslo (15 min unna).

Har ikke funnet den rette så langt.

Noen kan jo gi uttrykk for å være den rette når du skriver med de. Men når de dukker opp får de pulsen min til å stige omtrent like mye som en reseptfri hostesaft. Next 😇 ☺️

Både Lady og Desiderio høres litt oppgitte ut. Jeg har heldigvis ikke ramlet så langt ut i oppgittheten, enda ...

Den kaffen kan vi ta, eller et glass vin, i løpet av sommeren, om du lar noen få vite hvem du er og de lar meg få vite videre. For å utveksle erfaringer og latter.

@Nanna

På tide å slå ut håret 😇 ☺️

Må finne en kontakt som kan formidle, en som ikke brulker pseudonym, som begge sender sin sanne identiet til 😎

Du demonstrer egentlig bra her hva jeg tror kan være en av grunnene til det.
Tror ikke vi kan skylde på samfunnet eller teknologien for at vi ikke finner noen.
Tror at i mange tilfeller står forestillingen om alt denne ene skal være og ikke være i veien for å faktisk finne en.

Det kan du ha mye mer rett i enn de fleste tør tenke over. Man får så alt for god anledning til å lage en kriterie-liste, sitedet for å begynne møtes og lære hverandre å kjenne og elske. Jeg har lagd min kriterieliste så kort jeg kan klare ...

…og det er…?🤔

Men karriere-ambisjoner må hun ha? Eller?

... som ønsker å gjøre et klasse-opprykk og forhold med dame som befinner seg på "middelklass-(kultursektoren) enivå" tror du at vil hjelpe deg å få innpass der?

På meg så høres det ut som du søker person som et middel for å nå ett eller annet mål du har om å lykkes innenfor akademia/kultursektoren, 'bli noe' der, enn å finne en person med mål om kjærlighet. Eller kanskje du ønsker begge deler, i en og samme person, hva vet jeg. Trenger vel ikke utelukke hverandre. Mulig å ha to tanker i hue samtidig, slå to fluer i en smekk osv. Men uansett om kun eller delvis virker det som du ser på kvinner som har nådd dit du ønsker deg som mulig middel for å nå dit.

"Egentlig arbeideeklassegutt i lånte (middelklasse-)klær'... Det leste jeg som at du tenker selv at du ER arbeiderklasse som prøver å BLI middeklassegutt/finne deg til rette i middelklassen, men foreløpig strever med det, føler deg ikke helt hjemme der (ennå). Og ikke som at du nå, med masteren din, er overbevist selv om at du nå ER middelklasse.
(Kom til å tenke på han karen nå fra Østfold, tror jeg det var, som brukte å skrive her før ... Zorro, tror jeg det var han kalte seg. Han som snakket ofte om Imposter syndrome, er det i hvert fall som jeg tenker på.)

Trenger ikke å være på seminar med riksantikvaren for å føle på det, tror jeg. Ganske vanlig å føle det slik, blant begge kjønn men i hvert fall utbredt blant kvinner. Det er bra det, tror jeg, å ha det slik. Sunt. Gjør at man skjerper seg, ikke blir nonchalant. (Og sånn apropos gamle forumskribenter...) En slags motsats til det er vel Dunning-Krüger...? De færreste har vel et helt kalibrert selvbilde, selv om noen har bedre enn andre. Hvis du først skal havne på ene eller andre sida, så er det nyttigst for deg selv og jobben din, mest sjarmeerende og likandes om du havner på den Imposter-sida, tenker jeg. (Og, nummer to, så tror jeg at det er mer utbredt blant kvinner enn menn å havne der, garantert en del av disse kulturdamene som også sliter med dette. (Kanskje ta opp tema med en av dem? 'åpne deg opp' om dette, 'vise deg sårbar' som det ofte står i sånne sjekketriksbøker at man skal gjøre som mann, ... Da blir det årnings, vøttø.)

Desidero: Jeg er ganske imponert om du har tatt en master innen kulturfagene mens du jobber som tømrer og ikke kommer av en akademisk bakgrunn. Det står det respekt av. Vi er ganske få som har en skikkelig godt plantet fot i begge leire.

Jeg synes du tok opp noe viktig jeg Desderio. Slike kulturelle/klassemessige forskjeller er der, spørsmålet er om de man møter er i stand til å se godt nok forbi dem?

Det har du ganske så rett i Kiara. Det er et ganske stort spenn fra håndtverkere som i stor grad har vært selvstendige og småbedrifter, til industriarbeidere. Både kulturelt og politisk.

Du skriver omtrent det jeg tenker Kiara.

Klassebegrepet er århundrer eldre enn Marx. Og det er hundre år mellom Marx og Weber.

Ja, trodde du /faktisk/ det, Patent? Hvis du sier så, så gjorde du vel det, selv om jeg har mine tvil. Trodde du hadde bedre evne til å lese _folk_ enn det du har da i så fall.
Jeg kan godt forstå at du mister "mister" lysten til å "dele" tanker og følelser her etter den responsen du fikk her. Jeg tenker at om du i bare kanskje men faktisk er "akkurat så nevrotisk og følelsesmessig overaktivert som du beskriver deg", så er du i så fall i selskap med mange mennesker og således helt 'normal' (jada, dårlig/upresist begrep, vet det, men kom ikke på noe bedre).
Det der du beskriver er vel egentlig ikek annet enn en slags 'mild identitetskrise' ("Hvem er jeg nå/da?- krise"), en slik som veldig mange går igjennom en eller flere ganger gjennom livet, tenker jeg. Og slike bruker å ordne seg, gå over, må bare ta tida til hjelp.
Og jeg synes ikke du skal slutte å skrive "ubearbeidede" tanker om personlige ting her, jeg. Jeg synes slikt er ineterssant å lese, jeg.
Ved å skrive ned å et problem så må man sette ord på ting som man kanskje ikke helt hvordan man skal beskrive. Andres kritiske blikk kan gi en nytt perspektiv, avsløre svakheter for en selv ved ens egne forestillinger om ting, og hjelpe hjelpe en med å konkretisere et problem.
Så for min del så håper jeg at du ikke slutter å bruke forum for å rydde i tanker. Jeg tenker at det ikke er så dumt - vel å merke i sålike yilfeller som vi snakker om her, "hverdagsproblemer"(eg. om jeg har jeg lyst til å bare skrive LIVET, for det er vel egentlig så vanlig, tenker jeg at man kan bruke det her).

Vel, jeg trodde aldri det, men hvem som har rett av oss kan bare Desiderio svare på, så det er det ingen grunn til å dvele så mye mer ved.
Som du sier: "Fundamentet er vel at @ Desiderio ikke er noen ny figur her på forumet, så det som tidligere er formidlet vil selvsagt bli en del av betraktningene også jeg gjør. Helt ærlig, så tenkte jeg da Desiderio kom med første spørsmål, så tenkte jeg allerede da at "here we go again... Den lusa der kjenner jeg...".
Erfaringen min er at de fleste av Desiderios innlegg her opp gjennom årene kan kokes ned til noe sånn cirka som at: Mannen er akterutseilt og overflødig. Kvinnen har reist i fra, hun tar høyere/mer utdannelse og følgelig befinner seg over mannen med hensyn til status og klasse. (Status/klasse defineres veldig, nesten utelukkende, av utdanning). Når vi skal danne par blir dette et problem da vi da er mer tradisjonelle, dvs. kvinner ønsker menn med høyere status og vice versa. Siden status knyttes så mye opp mot utdanning, /akademiske resultater, vil det si at mannen bør har ha bedre resultater/mer å vise til for å havne i posisjon for å bli vurdert som partneremne.
Og, man skal vel ikke ha vært her veldig lenge før man skjønner at denne 'Mannen' han snakker om er ham selv, har jeg tenkt.

Sitter i en sofa ...

Ja nå er det på tide å slå ut håret @Lady. Du får si ifra om du vil være med. Jeg bor mye mer sentralt nå enn tidligere 😉
Det er flere som vet hvem jeg er her @og så 😊Noen som vet hvem du er?

@my Om du hadde sagt at det var hjernen som var litt til og fra hadde det kanskje vært litt mer bekymringsverdig 😋
Vi får til noe når du er på disse kanter, og sola har kommet frem for fullt 😊
Vet du hvem @og så er @my?

Bor du i Oslo /omegn Kiara?
Det gjør ikke jeg, men har familie der, så er der både tidt og ofte... Dvs... Dersom jeg kommer tilbake til normalen etter pandemi-"isolasjon" 😅
Kanskje vi plutselig kunne treffes på byen en dag da, og uffe oss over dater og sukker og politikk og sikkert mye mer 😅

Jepp, du har rett 🙈

Da gjelder det å verne om pseudonymet da 😅

Men nå har dagen blitt lang nok for denne "skjønne" 😜
Skal ha med barnebarn på hyttetur i helga og mekke sofa, og lage fuglebur.. Så trenger å legges på lading nå 😅

@Nanna

Du får bare gi beskjed så blir det "back on track in black and high heels" 😇 ☺️

Legg det til en lørdag så "vi" utenbys kan delta?

Har vært inne og besøkt seg jeg nå @patent 😊Så får du se om du får besøk av @og så. Du er herved utnevnt til mellommann 😋
@lady @my @kiara @haugtussa vi må absolutt møtes i sommersol 😊
Kan ikke love hæler @lady. Det får du ta deg av. Men jeg er klar for en ordentlig luftetur 😋