Å være forelsket er den eneste psykosen som er sosialt akseptert!
Kan man bestemme seg for hvem man blir forelsket i?
Er det slik at man kan velge å «hoppe av» en forelskelse?
Å være forelsket er den eneste psykosen som er sosialt akseptert!
Kan man bestemme seg for hvem man blir forelsket i?
Er det slik at man kan velge å «hoppe av» en forelskelse?
Det er faktisk ikke alltid at kjærligheten starter med en stormende forelskelse??
Kanskje har vi litt høye forventninger til hvordan et parforhold bør starte?
Hvem er vi i denne sammenheng?
Det kan for meg virke som om enkelte tenker at andre har for høye forventninger til en partner, hvordan det skal starte og alt det der. Og at de med fordel kan ta en liten gjennomgang av egne krav og forventninger.
Selv tenker jeg at dersom man får en uggen følelse i magen av tanken på å tilbringe tid med en bestemt person, vil det ikke føre til noe som helst, og er det sannsynligvis ikke noe å satse på.
Se bort fra overflødige ord og skrivefeil 😏
Jeg mener at forelskelse først og fremst er kjemi. Som "aktiveres" til"rett tid og sted ".
Når man er klar for det.
Om en kan velge bort en forelskelse?
Det tror jeg er vanskelig så lenge hormonene herjer.
Men mener å vite at hormonene i snitt pleier gi seg etter ca 3 mnd, pluss-minus.
Og da starter slutten. Eller begynnelsen
Da tror jeg man står mer fritt til å "hoppe" av.
Hva som skjer videre tror jeg også avhenger mye av evne og vilje til tilknytning...
Dessverre kan nok mange av oss fått noen "knekker" ift akkurat det.
Og evne til å tørre knytte seg til et annet menneske er jo selve grunnlaget for kjærlighet og en relasjon over tid.
Nei, men det er smart å stole mer på sine verdinormer enn på sine hormoner. ☺️
Hva som utløser forelskelse og hormoner?
Det kan jeg ikke svare på Patent.
Ikke annet enn at min mening er at det skjer når en "tillater" det å skje.. Altså, rett tid og sted...
Selv om den man falt for ikke er rett..
Angående Gran... Så er vel hun inne på de mer destruktive element av forelskelse?
Der det er en stor ubalanse i relasjonene..
Og der vi alle kan bli "syndere " ift hvordan vi leser og forholder oss til andres følelser.. Noen også mer bevisst ift hvordan "holde" på relasjoner...
Enig med deg Kiara..
Når jeg snakker om "rett tid å sted", så mener jeg selvfølgelig at dette skjer på et ubevisst plan..
Der man møter noen,og kan falle pladask!
Men litt "mystisk" er slike møter og relasjoner...
En kan jo lure 🤔
Autistene?
Kan være det. Vet ikke så mye om autisme, men regner med at det kan skje, ja. Sikkert avhengig av hvor de befinner seg på det autistiske spekteret.
Poenget var dog at jeg regner med at de fleste mennesker som ikke har en eller annen diagnose, skade el.a. som gjør dem uinteressert eller ikke i stand til å knytte seg til andre mennesker forelsker seg, men at det sikkert arter seg sikkert veldig ulikt fra person til person.
Solstrand - du er i klørne på my og klemz,, de største burhønene her inne med konstant trang til innvende, diskutere, argumentere for eller imot, være uenige, enige, hive inn kommentarer, saklige eller usaklige, reflekterte eller bare dumme.. Enjoy it man😁
Er nå pr dags dato forelsket i min egen profil, og den er justert og korrigert til å bli et perfekt blikkfang ved hjelp av to meget oppegående medsøkende kvinner som gjør seg sukkersøte..
Eller herr Blom, som jeg ville sagt.
Godt poeng👌
Hilsen burhøne.
Kykkeliky
Patent - på godt gamal bygdenorsk kallas slike for pratmakarar eller skvaldrekjerringar.. Nevner dette opplagte nettopp fordi visse utrykk kanskje er iferd med å dø ut av vårt nyanserte og innholdsrike språk, beriket med metaforer og assosiasjoner,, ups,, ny tråd, avslutter setningen kjapt asap..
Men faktum er klemz og my,, dere er bærebjelkene og holder liv i trådene her inne.
Og Patent - du byr på herlig lesning der du gir kvinnene verbal motstand og slår ihjel myten om at "å krangle med ei kjerring er som å pisse i motvind"
Tar selvfølgelig ditt parti hver gang det brygger opp til væromslag. Kvinner trenger motstand iform av diskusjoner, noe de åpent innrømmer..
Tror ikke jeg har vært forelska siden jeg var 15, og alt annet har vært begjær, etterfulgt av forhold som jeg har rota meg inn i, bare godtatt, for deretter å ikke klare mer og endt opp med å såre motparten dypt😢 Spørs om jeg bare er en unnvikende personlighet som ikke greier forhold, eller så er ikke monogami naturlig for oss! Kvinner er mennesker og menn er dyr er det noen som sier🤷🏼♂️