Tilnærming til å date

Jeg har oppdaget at det er to veldig ulike måter å date på.

Noen er på date bare for å sjekke ut om dette kan bli kjæresten min.
Hvis de antar at det ikke blir det, tripper de og vil hjem fortest mulig, selv om man er ute og spiser middag, drikker vin og praten går lett, og det er hyggelig nok.

Mens den andre kategorien koser seg ute og har ikke noe hastverk med å dra. De har uansett ikke noe hyggeligere å gjøre akkurat nå, praten går lett, og det er alltid morsomt å blir kjent med nye mennesesker selv om de ikke ligger an til å bli kjærester.

Jeg er definitivt i den siste kategorien. Og om jeg avtaler pils lørsdag kveld, blir jeg opppriktig overrakset over at personen forsvinner etter en liten time, så lenge det virker som begge har det hyggelig nok. Jeg har alltid tenkt at jeg er mest høflig som setter av kvelden, og ikke stikker av. Jeg hygger meg fint på vennskapelig basis når det ikke er noen gnist der. Men kanskje er det den personen som så tydelig markerer at det ikke kommer til å blir oss, som er mest høflig?

Hva synes dere? Og hvilken av disse tilnærmingene har du til å date?

Jeg er nok som deg. Har jeg avtalt en date med noen, så vet jeg allerede før jeg møter vedkommende at begge kommer til å få det hyggelig i hverandres selskap. Personlig ønsker jeg å gi folk en sjangse til å vise hvem de egentlig er, og den første timen går ofte med til å "bli varm i trøya".
Om jeg i løpet av den første timen finner ut at dette absolutt ikke er noe kjæresteemne, (noe jeg ikke ønsker å finne ut av i løpet av en stakkars time) så vet jeg i det minste at vi er 2 voksne som kan gjøre det beste ut av kvelden, så lenge vi på forhånd har bestemt oss for middag.
Har jeg satt av kvelden til den daten, så har jeg satt den av til den daten. Så lenge begge hygger seg, så ser jeg ingen grunn til å gå derfra før det er på tide å komme seg hjem etter x antall timer. Siste middagsdaten jeg var på, varte fra kl 20:00 helt til han fulgte meg på nattbussen 03:45 :)
En flott og ekstremt hyggelig aften :)

Ps: Har lagt merke til at mange avtaler dater, men avlyser i siste liten... Hvor høflig er nå det, liksom?? Kaste bort andres tid på den måten er en uting, og god nok grunn til at jeg kan bli pisse sur, i alle fall! Noen ganger sier man nei til andre ting for å gå på date med akkurat deg, og om du da avlyser uten skjellig grunn, så synes jeg det er umodent, tåpelig og forkastelig. Det har med respekt å gjøre, respekt for andres tid.

Jeg har faktisk vært på noen dates, hvor jeg i forkant av daten har vært fullstendig klar over at dette ikke er noe kjæresteemne, men en veldig ålreit og hyggelig person som man kan ha en hyggelig prat med.

Jeg kan være både den ene og den andre sorten... bortsett fra trippingen, kanskje. Om det er avtalt en tur, eller utstilling eller middag, setter jeg av tiden/kvelden og innstiller meg på det. Er det derimot avtalt en kaffe, særlig om det er uten så mye kontakt på forhånd, ligger det i kortene at det er en testkaffe. Punktum. Og da opplever jeg det ikke uhøflig om han eller jeg lar det bli med den ene kaffen. Det kan godt bli flere kaffekoppper, også om det ikke er noen gnist, men det er ikke noe jeg føler meg forpliktet til.

Og ja, Isabjella, veldig enig! Avlysninger er no dritt når de kommer i siste øyeblikk og har litt for mange begrunnelser. Tør man ikke, får man la være å bruke andres tid i treningsøyemed!

Samme her. Jeg er ikke sååå opptatt at jeg ikke kan ta det med ro med ei dame en kveld selv om det ikke kribler altfor mye i svansen. Mat/øl/vin er uansett godt!!!

Og særlig nå utover. En deilig kald pils i sola med hyggelig selskap er ikke å forakte :-)

Må innrømme at jeg har i noen få tillfeller tenkt at : Nei , jeg kan finne noe bedre å gjøre enn å sitte her ...
Men jeg er for snill og vil ikke si : "Dette funker ikke , jeg drar hjem"..og tenker jeg får bare gjøre det beste ut av situasjonen.

Men jeg kunne ønske det var flere som sa i fra etter en time eller noe. Hvis jeg blir sittene med en jeg har fått litt interesse for en hel kveld , og vi koser oss tar jeg det som at han liker meg også...har da blitt skuffet når jeg ikke hører mer.

Danseroser
@Hva mener du egentlig? Du sier at du synes selv det er uhøflig å gå, og begunner å bli sittende med at du er for snill... men samtidig skulle du ønske flere tok sin hatt og gikk raskt? Betyr det at du vansligvis synes det er mest høflig å gå etter en time eller bli værende til de stenger? (Når det altså er hyggelig, men ikke ligger an til å bli noe mer :-)

Ja jeg vet det blir litt motsigeler.. men jeg mener ikke det er uhøfflig å gå fra daten ... det må jo være bedre enn å sitte å få falske forhåpninger. Men det går kanskje ann å si : "Dette funker ikke , men hvis du ikke har noe annet å gjøre kan vi jo bare bli sittende." .. Da vet man i hvertfall hva som er og ikke er . Jeg er vel for bleik ... og tørr ikke å si det.

Det kommer litt an på hvor pragamtisk tilnærming vi har til det å date. Når jeg først har kommet så langt at jeg vil møte noen, er det sjelden jeg vet 100% om det blir noe eller ikke etter en time. Men jeg har jo en ide... Uansett - jeg synes jeg det er mer bortkastet tid å dra ut en lørdagskveld, ta en øl med et nytt menneske (man rekker jo akkurat bare gjennom det alle synes er kjedeligst : Nemlig å presentere seg, si hva man jobber med osv). og så skal man dra hver til sitt? Hvorfor det? Hjem og se kveldsnytt, liksom? Sååå kjedelig er det få som er... :-) Men selvfølgelig dumt hvis noen misforstår bare fordi man blir værende lenge ute...

Hallo! Ingen flere som mener noe her?

Kom igjen: Er det høfligst å bli kvelden ut (når øldrikking eller middag står på tapeten, og ting går greit), eller det høfligst å stikke så snart man aner at det ikke blir kjæresterier? Jeg lurer virkelig!!

Heller nok til alternativ 2, en hyggelig kveld.

Enkelt sagt: 2 pils drukket rolig gir deg ca 1,5 timer på å size up den andre (og selvsagt til selv å bli sized up), alt over det er positivt. betyr ikke at det blir bryllup med det første, men at personen er helt grei, hyggelig jente etc.

Avlysing er no herk, har selv gjort det en gang pga. sykdom, men ellers er det vel få grunner jeg ville godtatt. Har også merket meg varianten med "det var kjempehyggelig, dette må vi gjøre igjen" og dagen etterpå er hun plutselig opptatt i de tre neste ukene. Heller bare si " du er døll, fjern deg". Hadde taklet det mye bedre ;-)

I går gikk jeg ut med en mann som jeg utvekslet få brev med og vi var enig i å møtes uten store forventninger. Vi er begge såkalt velutdannet og såkalt veloppdratt, godt over 50 år. Vi var sammen fra 18 til klokka 23 ,men han kom ikke på idee å spøre meg hvordan jeg heter og hva jeg jobber med. Det var pussig. Likevel gikk han ikke hjem og viste ikke tegn for at han vil gå. Det er meg som måte gi initiative for avskjed etter at han gjespet og gjespet.
Videre ble jeg litt overasket over mangel på gode manerer nok en gang. Jeg kom fra et land hvor mann holder kåpe til kvinne, åpne dør og lignende. Han var ute før jeg klarte å snu meg, dørene slå meg i nese, t-bane ventet jeg alene. Det er trist at så mye penger i det landet ikke har gitt en høyre kultur i daglig livet og vanlige mellommenneskelige forhold. En kultur oppførsel har ingenting med likestiling å gjøre. Likt løn for likt arbeid er likestilling.

Ingen vet om hva kan komme til å skje mellom to mennesker i lengde, å konkludere på den første møte om eventuelt fremtiden er vanskelig og urealistisk, men man kan oppføre seg kultur og med respekt mot hverandre, god oppdragelse plikter til det. Vi begge har valgt frivilig å møtes på den måte og hvorfor er så vanskelig å være hyggelig. Det er tungvint å se hvordan den andre kjede seg men vil ikke gå uansett. Jeg er nokså voksen og vet om at folk behandler egne komplekser på den måte og trives godt i min oppmerksomhet og streving, men dette kan slå negativ ut hos ungre mennesker som kan miste selvtilliten. Så folk, ikke vurder seg selv ut fra disse korte møter og hvordan enkelte oppfører seg mot dere. Deres oppførsel snakker om dem om ikke om dere.