I forlængelse af løvens historie lurer jeg på, om det virkelig er gængs opfattelse blandt voksne mennesker, at man ikke kan være nære venner/familie med sin eks, uden at det vækker mistanke om noget mere?
Min eks og jeg er familie. Sådan er det bare. Men han er absolut ikke grunden til, at jeg ikke er i et nyt forhold. Jeg ville blive ganske irriteret, hvis nogen påstod det.
Her finner man alle varianter.
Og det er ikke til å komme fra at enkelte ikke er bare venn med eksen.
Ifjor en gang var jeg på date med en som bare snakket om eksen.
Så etter noen få timer ble jeg vel mer kjent med henne enn med han. Jeg vet hva hun heter, hvor hun bor, hvor mye hun trener, høyde /vekt, hvordan puppene hennes ser ut samt en detaljert beskrivelse av hennes eksplosive orgasmer.
De hadde ikke barn sammen. Og det ble ganske åpenbart at han så etter noen som kunne erstatte henne.
Hadde han ikke fortalt meg dette, ville jeg muligens ha lurt på hvorfor interessen hans avtok såpass raskt. Jeg lurte ikke et mikrosekund på det 🙂
Går an å mislike at den man er sammen med er nære venn med eksen uten at man mistenker at det er snakk om 'noe mer'. Mitt inntrykk er at det er mer vanlig enn at man misliker at man er venn fordi man har mistanke om at det er noe mer enn vennskap.
Erta, i mit tilfælde ville det være underligt ikke at fortælle, at han er eksen. Vi har boet sammen i 11 år. Det kan man ikke skjule, og jeg ser ingen grund til det heller.
Lone, hvorfor mislike det, hvis man ikke mistænker «noget mere»? Hvorfor kan det ikke bare være positivt, at man kan forlade et forhold som venner?
Noen hater eksen.
Men. Som regel er det jo en person man har giftet seg med, fått barn med og bygget en tilværelse med.
Jeg reagerer ikke når daten min sier at han alltid vil være glad i moren til barna sine, bare ikke på samme måte som før. Og at han på tross av samlivsbrudd og det som evt medfølger, er villig til å strekke seg til det beste for ungene. Det oppfatter jeg som ærlig og redelig.
Sånne menn gjør inntrykk på meg.
Det har jeg også lurt på, Maisen. Sliter med å forstå det.
Rart det der, uavklarte forhold er vanskelig. Jeg tenker at i et forhold er man elskere og bestevenner, funker det ikke med den forholdsbiten går det da an å være venner om begge har nytte av det. Det bør selvsagt være klare skiller på hva som tolereres og ikke, og det blir denne greia med å melde behov, standarder osv. Spesielt som en ny partner. Jeg har ingen problemer med at en ny partner har en eks som er god venn, virkelig gode venner er det få av, men det florerer av overfladiske og dårlige. Jeg synes det er kjempefint at man kan beholde vennskapet, såfremt det er godt definert og avklart. Tenker ikke at dette er noe å frykte, men heller sette pris på og respektere.
Nå da du akkurat det jeg tenkte Erta
Sa
@Klemz (19:23:29): Kjempefint sagt. :)
Takk nigma 😊
Det beste er vel om de har skilt seg som gode venner og den andre har skiftet fil. 😂 🤣
En eks er en eks . snakker ikke om et uvennskap men jeg har ingen grunn for å omgås med en eks..... hverken som venn eller bort annet.
Der hvor det er barn i bildet, må man som regel ha noe kontakt med eksen.
Dessverre ja 😅😂
@sukkererta: Nei, det går en viss grense, så den er jeg ikke med på. Det er tid for å være sammen som to eller være i lag med andre, den balansen tror jeg mange føler på, og her er det ikke snakk om å barbere seg og å rive av seg hodet, her er det faktisk et forhold som skal bygges, men man kan da ha venner uansett, selv om de er ekser. Det har vel litt med hyppighet og intensitet/inntrenging i forholdsfæren som kanskje kan bli belastende, men da må man si ifra at dette ikke er greit, og er det ingen endring så forlater jeg skuta. jeg har vært borti en slik konstellasjon før, men det var skikkelig ryddig, og eksen og jeg ble gode venner.
Vet ikke. Jeg pleier å fiske ut hva slags forhold han har til eksen.
Kjenner menn som dater, og det er visst veldig vanlig at damer skriver i profilen at forholdet til ekser må være avklart/ferdig.
Er vel egentlig ikke så interessert i forholdet deres. Mer hvordan han snakker om eksen, hva han sier og tonefallet det blir sagt i.
Enkelte snakker så nedsettende om eksen og med en forakt som skremmer meg.
Det er da damer som som spør om slikt, sikkert basert på dårlige opplevelser eller for å lufte og avklare. Jeg merker det mer om jeg nevner jeg har unger, det er i alle fall en helt personlig tanke rundt dette, for spørsmålene kommer først når jeg nevner det. Da kommer avklaring til eks og sånn. Virker som det øker konfliktfaktoren litt når jeg sier jeg har barn, da vet de automagisk at det er en eks der som kan slå inn av og til.
@Klemz: Det med nedlatende tone om eksen er fryktelig leit og unødvendig, ungene plukker det opp, det må være pyton. Moren til ungen og jeg har blitt enige om å ha klare avtaler, framsnakke på en ærlig måte og vi har familiemiddager hver gang vesla skal til meg, blir litt planlegging for ungens del og det ser jeg som helt naturlig. Vi drar lasset sammen pleier jeg å si.
Nigma.
Jeg håper virkelig at de greier å ta seg sammen når ungene er tilstede. Gjerne si noe positivt også mens de hører på.
Jeg vet mange ikke vil ha noe snakk om ekser, men jeg finner det svært nyttig. De avslører ofte sitt syn på kvinner generelt. Og de som har hatt store utfordringer i forholdet avslører noe om hvilken bagasje de har med seg.
@Klemz: Ikke sant? Og holdninger til mennesker generelt. Dette vokser barn(a) opp med og det er ikke bra.
Venner kommer og går, de beste blir, noen faller ifra på andre måter.
Sant det Erta. Det kommer ofte av seg selv. Også enig at det kan være mange årsaker som du sier.
Det er i det øyeblikket generell kvinneforakt kommer til syne jeg kjenner min besøkelsestid.
Eks. ‘Disse jævla kvinnfolka som skal ha både i pose og sekk’
Og at likestilling og mannehatende egoistiske kvinnfolk ødelegger samfunnet.
Jeg merker det på samme måten, trenger ikke å spørre. Det hodet er fullt av renner munnen og tastaturet over med, som regel.
Jeg har selv tatt en opprydding i hodet og tatt et oppgjør med egne delvis ubevisste holdninger til menn.
Etter mye krig på det personlige plan, setter det seg i ryggmargen.
Nei, liker man det ikke bør man slippe.
Mora til ungene mine er en venn av meg. Ikke slik at vi omgås i hverdagen, men jeg vet at jeg kan kontakte henne og snakke om alt. Og omvendt. Nå er ungene relativt voksne, så vi snakker ikke så ofte lenger, men har en fin tone når det først skjer.
Jeg kjenner at jeg liker bedre at ei dame er venn med eksene sine enn at hun snakker dritt om dem.
Blir det for mye prat om ekser og problematikk rundt dem så drar jeg frem min imaginære notatblokk og -blyant og sier – selvsagt med et glimt i øyet – at fra nå av kommer dette til å koste timebetaling for samtaleterapi. Og at det gis mengderabatt hvis det blir veldig mye. Som regel endrer dette samtaletema temmelig kjapt.