Det er jo sånn at en til stadighet hører at like barn leker best, men kan to mennesker rett og slett bli for like? Har opplevd å treffe n som var så lik meg at det hele ble litt rart. (jeg snakker ikke om utseende her, mer bakgrunn, tanker, meninger, gester o.l.)
Motsetninger kan også tiltrekke hverandre
Jeg foretrekker at en partner er lik i verdier, men gjerne ulik i meninger. Så kan man lære nye ting, få nye impulser og perspektiv. Passe lik er bra, men for all del: motsetninger kan også være bra. Det fordrer imidlertid at begge har evnen til å godta forskjellene og se på de som positive, fremfor negative.
Har opplevd det samme som deg mix, og ingen gnist.
Det må være noen forskjeller det som skaper en nysgjerrighet og spenning, gjerne noe jeg ikke blir helt klok på, noe som utvider horisontene mine. Derfor funker ikke det med sjelsvenner for meg i et kjærlighetsforhold.
Men også for meg må det være felles verider i bunn.
Har man vært igjennom "uvanlige" ting så tror jeg at man lettere knytter seg til noen som har vært gjennom noe av det samme,
fordi man ønsker å bli møtt med fortåelse for det man har vært gjennom.
Men man har alltid godt av å ha noen ulikheter med i regnestykket,
fordi man tiltrekkes ofte av noen som har det man ser på som kvaliteter, men mangler selv.