Hva gjør dere med regningen etter en middagsdate?

Hva er vanlig å gjøre med regningen etter en middagsdate? På samtlige date jeg har vært på frem til nå, har vi enten delt på regningen eller hun har i det minste tilbudt seg å betale for sin del. Men på den siste daten da hun ingenting, bare lot meg betale. Det gir meg litt dårlig magefølelse, selv om hun ellers virket OK. Hva er deres erfaringer?

Litt usikker på om hun er typen som utnytter mannfolk, eller bare vant til at mannfolk spanderer....

Foreslår og dele eller tar hele regningen. Har ingen forventninger om at den jeg er på date med betaler.

Nå var det hun som insisterte på å spise. Jeg ville heller gå en tur.....

Ingen dårlig magefølelse vs deg sjøl da? At du ikke sa fra, så det ble små kjipt da regninga kom? Hvordan skulle hun vite hva du tenkte?

Jeg vil altid helst dele, ja.

Bedriver dere middagsdating, og sånt, dere da?😬

Haha det der er jo også en problemstilling, Mary. Nogen gør åbenbart det 😁

Tur er bra... da slipper man å stirre (olmt) på hverandre halve tida... pluss at praten går lettere. Tror jeg? Så lenge siden sist. Husker ikke helt...🤔

😄

@Gemini67 det var egentlig slik jeg opplevde det når jeg tenkte på det i ettertid. Tenkte ikke så mye på det der og da, siden vi hadde det hyggelig. Men det er fint å få litt innspill fra flere synsvinkler så jeg ikke feiltolket situasjonen. Hun var litt treg med tilbakemeldinger etter daten. Men plutselig ble hun veldig ivrig på å møtes igjen.... tenkte å insistere på å gjøre noe som ikke koster penger... det vil nok bevise om det er meg eller penger hun er ute etter....

Holder det?

I min verden eksisterer det ikke dating.. sukk..

Jeg er nok ikke noe sugar-daddy potensialet, har nok av pengesluk, hus, hytte, bil..... og som gullhjerte sier, jeg vil også ha ei selvstendig og likestilt dane 😊 liker likestilling jeg 😊

Tenker ikke det er greit å sette noen i noen bås her.. Jeg syns spørsmålet er ålreit, og belyser en del av dating som kan være litt vanskelig og kleint. Jeg er helt enig i at kvinner ikke kan forvente at menn tar regninga, og at det eneste riktige er å dele.. Etter hvert som en blir kjent, kan en veksle på hvem som gir maten.. Damer med primadonnanykker er sjelden sjarmerende i min bok.

En klassiker. Jeg betaler, helt naturlig, uten at det blir noe nummer ut av det. Penger er ikke noe man snakker om uansett. Ingen som skylder meg noe, ikke noe som skal gjengjeldes. Jeg er ikke sånn skrudd sammen.

Svele, hvad hvis vedkommende du møder har det på samme måde?

Vi blir vel enig likevel. Middagsdate handler vel om god stemning og å ha en hyggelig stund. Jeg spiser ikke middag med ‘the cast iron bitch’.

Ja? @Patent

Jeg stopper ikke folk på gata og inviterer på middag. Er det middagsdate så er det på grunnlag av at begge vil bruke litt tid på bli kjent.
Jeg er overpriviligert og vet det godt, så jeg kan surre rundt å være naiv resten av livet egentlig.

Gjerrig og gjerrig fru Blom..... Gjerrighet .... min erfaring er at menn som er gjerrige på penger ofte er gjerrige på seg selv. Akkurat slike menn kan jeg spare meg for i fremtiden. Jeg har vært sammen med noen økonomer.....aldri mer og ja de tar gjerne i mot når andre betaler for de...Gjerrighet er et personlighetstrekk...

Kan kun komme på en gang jeg har opplevd å ha vært på middagsdate hvor vedkommende ikke ville møtes igjen. Det er fem eller seks år siden. Jeg hadde ikke mye luft i hjula på den tida. Det var en hyggelig middag uansett.

Yepp

Har ‘tatt en kaffe’ uten at det har blitt noe mer. Det har skjedd mer enn en gang, men ikke mye mer. Har ikke noe tallmateriale på det, umulig å lage noen statistikk.
Jeg liker godt påskudd for å ikke lage middag alene, så å spise middag sammen er helt innafor.

Jeg liker faren din @Patent

Drar aldri på middagdate som første date. Så har ingen problemer med å ta regninga på første daten, som regel kaffedate. Ihvertfall det det har vært de få gangene over alle disse årene jeg har truffet noen.

Kan godt ta regninga for en middag også, men ikke så tidlig i bli kjent fasen hvor en ikke en gang vet om en vil treffes igjen.

🤑🤑

Middagsdate som første date er aldri aktuelt for meg, så slik sett ingen problemstilling. Jeg river stort sett kortet på det andre jeg drar eventuelle dater med på.

De fleste av oss prøver vel å føre en ansvarlig økonomi, har barn osv. Slik at middags dater ute i hytt og pine hvor man betaler for andre, er jo ikke veldig god investering for seg og sine man har ansvar for. Det napper for mange litt hardt i budsjettet å spise ute i Norge.

Selv om jeg betaler, synes jeg det er fint å oppleve at andre tilbyr seg å dele.

Hvis man sitter og finregner helt ned på øret, så mister man fort litt av sjarmen sin i mine øyne.

Konklusjonen min blir i hverfall, ikke flere middagsdater på første date, i hvertfall med mindre det skulle være med noen jeg kjenner litt fra før...

Er i grunn glad for at ikke en gang fem ville hester ville fått meg til å bli med på middag som første date. Kan ikke fatte hvilken (type) mann som kunne lokket meg med på det? No, no, no...no go. Er stort sett litt tidlig ute på treffsted - kjøper en kaffe (eller noe) - og er halvveis nede i koppen da daten kommer. Er det hyggelig, blir jeg en stund til, og kjøper evnt noe mer. Enkelt og greit. Synes det generelt er ubekvemt å bli spandert på - og splitter gjerne - og aller helst - regningen.

Jeg liker bedre middagsdate som førstedate bedre enn den trøtte kaffekoppen.
Og opplever at det gir meg et bedre grunnlag for å vurdere "kjemien " og om dette er en person jeg har lyst å bli bedre kjent med.
Når det kommer til regningen så tilbyr jeg alltid å dele!
De gangene han har insistert på å betale, og der vi er enige om å treffes igjen, så tar jeg regninga neste gang.

Digger du å gjøre deg dum, og ta ting ut av kontekst, Sukkerert ?

Hvis man skal ut og spise en skikkelig middag og ta et glass vin og en øl, etc, så er det vel ikke fremmed å svi av en tusen lapp ?? Cola og kebab får du nok billigere ja 😉

Jeg snakket om familiemenn med plikter og ansvar, de fleste har en viss pott å fordele til lyst og gøy til sine og seg, og ja, det ser jeg på som en investering, bruke midlene sine ansvarlig og fornuftig, og da særlig hvis man har ansvar for barn.

Men for all del, hvis man dater en gang eller to i halvåret, er det vel ingenting å bry seg med. Men man dater vel gjerne litt oftere enn det hvis man er på utkikk.

Jeg tror det har lite med at menn er gjerrige å gjøre, i forhold til det med at man har forventninger om at det skulle være naturlig å dele på slike utlegg. Jeg ser heller på det som normalt med grunnlag i det jeg nevner overfor.

Vi damer har da stort sett penger nok til å betale for oss. Har vi ikke? Jeg synes førstedates ofte er litt kleint, så foretrekker en kort variant (i første omgang). Enig at kaffe på kafe er kjedelig. Så heretter blir det tur; og kaffe på termos...og ett pledd... og kanskje sjokolade... begynner å høre romantisk ut. Synes jeg😉

...og det er med å opprettholde at kvinnen er det "svake" kjønn, som som må ha hjelp og beskyttelse. Som tjener mindre, ikke har så god økonomisk sans og som i tillegg skal vinnes over....

Må innrømme at jeg kan oppleve tema i tråden med litt "motstridende" følelser....
Og må erkjenne at dersom han tar regninga med største selvfølge så opplever jeg dette som "symbol" på en som tar ansvar, en å stole på, og en man kan regne med om det røyner på..
Huffameg 🙄 legger vel hodet på hoggestabben nå..🙃
Men er nok noen urinstinkter som slår inn ift tryggheten ved å føle seg "ivaretatt"...
Men i praksis slår den rasjonelle delen av meg inn der jeg tenker balanse og fordeling etter evne er det riktige...

Alice, fikk lyst til å ha meg med deg jeg nå..

Hahahaha!! Dagens kommentar, Tyren! 😂

Som vilde dyr da, Tyren? 🙈

Ja, trenger å få noe å varme meg på.

Trenger et varmt kvinnekjønn rett i fjeset. Hive unna spikerpistoler og vater og vått arbeidstøy, og få seg litt skikkelig kvinne hadde vært digg nå.

Og og og.. Men ikke å🙊

Men hva er egentlig «litt skikkelig kvinne»?

Går ikke ann å gi noe fasit svar på det. Men nå var det vel i tankene at det skulle være ei som kunne ta for seg litt.

Da var det flere som måtte meditere litt 🙈:crazy_face:

Jupp, nå er jeg utslitt 😃 Må hjem på sofaen å ta en skikkelig strekk, så er det på igjen om et par timer.

Alt dere skal krangle om.
Selvfølgelig tar jeg regningen når jeg inviterer ei på restaurant. Er det noe dere funderer over?
Hvis hun er initiativtaker, aksepterer jeg og å betale. Men da med en ørliten rynke på nesen.
Greitt nok hvis hun spanderer en øl eller to etterpå.
Stor rynke har jeg fått en gang jeg kan huske.

Hun tok initiativ. Jeg betalte både restaurant og pub.
Rynke forsvant i løpet av kvelden.

Pus da! Nå fremstår du som litt av en skøyer😏.

Mulig jeg er det Marie.
Men det er nå en gang slik det er.
Hva er det jeg skulle skøyet med?

Skjønner ikke konseptet my.

Jeg har både spandert, og blitt på spandert ganske så mye

Svært sjelden jeg tenker det bør bli gjengjeld.

Tilbyr meg alltid å dele i starten og tenker det kommer an på hvor vi er i datingen om han betaler eller vi deler. Noen ganger betaler jo jeg hele greia. Men jeg mister interessen om han _alltid_ skal dele.

Jeg kan ikke huske noen date, verken middagsdate, kaffedate eller noe annet, hvor vi har delt på regningen. Enten har han eller jeg betalt. Helt fra første date (og jeg har hatt flere førstedater hvor vi spiser middag). Men i nesten alle tilfellene har vi møttes minst to ganger, og ofte 4-5, før vi avsluttet (ellers så har vi blitt kjærester). Og da har vi betalt sånn ca. annenhver gang.Hvis han har spandert en middag eller noe litt dyrere på meg og jeg deretter "bare" en kaffe på ham, insisterer jeg også på å betale for det neste vi gjør, så det er en noenlunde balanse i det

Men egentlig hadde jeg foretrukket å dele regningen hver gang frem til vi eventuelt er der at vi har et forhold med felles økonomi. Ikke pga pengene i seg selv, men fordi jeg foretrekker at det ikke er noen "bindinger" eller følelse av å "skylde" hverandre noe. Jeg ønsker å føle meg helt sikker på at vi møtes/er sammen utelukkende fordi vi liker å være sammen.Hvis han har betalt for meg, føler jeg meg lett mindre fri til å avslutte kontakten med ham/blir litt redd han forventer noe spesielt av meg som jeg kanskje ikke kan innfri.

"Balanse" her ment rent økonomisk.

Ja, enig i det, @Patent

Jeg har forresten vært borti et par som imidlertid heller "snyltet" på meg. Typisk hadde "glemt" bankkortet sitt, bare la "sine" varer oppi min handlekurv (og da ting som var kun til ham, f.eks. nytt kjøkkenredskap...). Da var det selvfølgelig en ubehagelig følelse av å måte velge mellom å bli utnyttet/føle meg som et nek eller å ta en ubehagelig konfrontasjon der og da (i køen foran kassadama, f.eks).Men dette var unntak da.

*eller bare la "sine" varer...

@Bigluv
Ja. Jeg ser måten å håndtere penger på som symbol på en bakenforliggende holdning som etter min erfaring også ytrer seg på andre måter. Det er den ikke selve penge-"tapet" som evt. gir en "taps-følelse. (selvfølgelig med unntak av tilfeller hvor det er snakk om store summer relativt til egen økonomi).

Jeg vil finne du ubehagelig om ikke det er jeg som plukker opp regningen, og det er noe jeg ville satt pris på var opplagt! Call me old fashioned, i can live with it!

Slutt å syt Alice.
Vi tar alle regningen av og til.
Selv om vi tenker vårt.

Shit, dont make me fantasise...alt bra Alice, i trust you tell me if not!

Rimelig trygg på Alice, at de aller fleste damer er riktig så fornøyd hvis de blir påspandert.
Av en mann de virkelig liker.

Men for all del.
H is du velger å treffe en drøss y menn du egentlig ikke liker, kun for å få deg no ...

Supermann, vi er vel alle rimelig trygg på at du er jomfru?

Ja, jeg er der, jeg velger det!
Hvem er du til å undervurdere verdien av råskapen i seksuelt begjær?
Du høres ut som en skoletante fra 50-tallet som skal undervise i kristendom, supermann!

Har nok vært gift Jeg.
Some.
Jeg reagerer kun en smule negativt på mange kvinners negative omtaler om tidligere partnere.
Slikt sier en god del.

Ååå, det er det du reagerer på...da er det fint vi menn har deg som vår frontkjemper i kampen mot furtne kvinners kommentarer!
By the way, supermann; real men dont give a shit! Jeg har barn med for mange kvinner til at jeg kan tillate meg det...er jeg en slave av feminismen?

Så bra Some.
For deg.

På ett eller annet tidspunkt, supermann, lenge etter sukker.no, vil du bli tvunget til å mene noe!
La oss håpe du har muskler til at din egen ryggrad klarer stå oppreist av seg selv? I tillegg til en skarp tunge, som kan utfordre vårt etablerte establishment!?

Dette er selvfølgelig ikke deg. Jeg tror ikke det finnes en kvinne i denne verdenen som tenker dette er deg, supermann!

Det er facsinerende hvor mange ulike innfallsvinkler og farger tilknyttet dette lille spørsmålet.

Ny regel: den som inviterer ut på daten betaler.

Det var trist å høre Alice
Håper ting går bedre nå.
Og at du atter en gang kan finne plass i ditt fang. Til en mann
En hvis største problem er trivialiteter.
Som at han ikke spanderer nok, eller ikke gidder lukke igjen tannkremtuben.

Pus! Ingen ironi eller sarkastisk tone i tilbakemeldingen til en som har vært voldsutsatt. Er ikke særlig stilig....synes jeg. Godt at du/ dere kom dere vekk, Alice 🤗

Mulig jeg ordlegger meg feil.
Meningen var hverken ironisk eller sarkastisk.
Hvorfor tror du det?

Jeg opfattede overhovedet ikke Super som ironisk eller sarkastisk, Mary.

Alice, du skal selvsagt sige det, der skal siges om dine egne erfaringer. Stor respekt herfra for at du kom dig væk og videre.

Da er det mulig jeg ordla meg feil, pus...beklager det i så fall😊.

Helt i orden smutsji.😚

Det er voldsomt at møde den grænseløse irrationalitet og håndtere det. Al ære til dig, Alice, for at du nu klarer at snakke højt om det.