Hvor lenge skal man lete etter å finne en å bli glad i? Skal man finne seg i å være singel? Skal man gi opp? Følelsen at man har forsøkt alt. Kommer tankene, at man føler at det er noe galt med meg? Har ikke høye krav heller, vil bare ha en å legge armene rundt, å si at jeg elsker deg. Del gjerne dine tanker rundt dette.
😜 ja firbente er bedre en nada
nei det er ikke lett jeg har tenkt akkurat det samme,litt rart det der noen klundrer rævva ta seg mens andre igjen hopper ifra forhold til forhold stadig vekk men kan liksom ikke gi opp heller syns jeg selv om jeg har lyst innimellom.får heller satse på noen gamle enker når jeg kommer på gamlehjemet når den tiden kommer.
Den kommer når den kommer - hvis den kommer. Ikke noe jeg gidder å stresse med, for det går ikke å tvinge den frem. I mellomtiden satser jeg på å samle gode opplevelser.
...eg...er det å noe som og ligger langt tilbake;)
Høres veldig bra og lovende ut, Bigluv 👍
:) du skreiv «eg», så jeg lurte på om det var en dialektisk glipp...😘❤️
...om du ser noen med hull i avisene i Lisboa, så er det jeg som følger med på deg, må du oppføre deg!;)
Synes jeg
Eh...
Du skal -
...slå til på!
Legg vekk halvparten av kriterier til en partner man ønsker så blir sikkert ting veldig mye enklere.....mulig man klarer å få et supert forhold it av det også😅
Dersom man leter etter en kjæreste, så finner man i beste evne noen som leter tilbake også, er man da sammen av kjærlighet, eller fordi man har et felles ønske om å være to?
Plikt eller kjærlighet?
Noen finner ikke kjærligheten (meg inkludert) før en gir avkall på det. Jeg trenger ingen, og vil sannsynligvis fungere bedre med noen som også ikke "trenger noen" ..
Uansett er det mye tilfeldigheter ute å går .. hvor man jobber, hvor sosial en er, nettverk, krav og forventninger, felles drømmer ...
Bare det ene? 😎
Er du i det filosofiske hjørnet, Bigluv? 😊
Det nytter jo ikke å stresse med det, du kan ikke mane fram partnere og kjærlighet.
Ta det med ro, det skjer når du minst venter det som regel. I mellomtiden kan det jo være lurt å fokusere på å være den beste utgaven av seg selv. Sørg for at alle stygge arr gror godt, frisk luft og mosjon er bra. Sørg for å bli rik og vakker. Og ta deg godt av venner og familie.
😘
https://bokelskere.no/bok/gode-raad-er-ikke-dyre-tips-for-hjem-og-husholdning/159670/
Eller:
...eller hva med disse 😎.... for oss som ikke er scenevant....🤣
Eller disse "visdomsordene"... 😉 Vet de har vært postet før, men 😉 😎
@sukkerert `Så ikke noe klokt i det om at to som leter muligens ikke er sammen av kjærlighet. Hvorfor skulle de ikke være det?`
-
Hva er kjærlighet, det er sikkert en formel på det. Noen har lettere for å tilegne seg det enn andre, noen trenger det mer, så hva er kjærlighet?
Jeg vet ikke hvor mange som er single i landet her, og hvorfor noen får det til mens andre ikke. Det er litt Darwin.
Kjærligheten kommer ikke til alle, og ikke alltid finner en den heller.
-
Til hjertene
Glem aldri henne
du aldri møtte, -
som kanskje møter
deg efter døden.
Glem aldri henne
som kanskje ventet
på å få møte
deg hele livet.
Glem aldri henne
som har din lengsel.
Glem aldri henne
for den du elsker.
Glem aldri henne
for hun alene
er det du elsker
-
Så. Mange finner noen. Blir sammen. Men dypt der inne, er det ofte noen man savner. På tross av det, blir noen sammen, mens andre forblir alene.
Heldigvis er vi mennesker flinke til å tilpasse oss, noen mer enn andre, sånn rent Darwinistisk.
Det er mulig jeg snakker kun for meg selv, men det gjør jeg ikke.
Jepp jeg blir nok singel til jeg havner 6 fot under jorden der blir det jo besøk av andre ser det ut for 😜
Jeg tror du har rett i det, @Gemini. Har flere eksempler på det i min omgangskrets der det også har kommet delvis innrømmelser i etterkant på at valget var gjort ut ifra forventningspress om at man skal være i par fra omgivelsene, eller av økonomiske hensyn. Ser ikke for meg at jeg hadde taklet å gå på akkord med egne følelser på den måten. Det blir å gå inn i et forhold på - for meg - helt feil premisser. Antar jeg kanskje ikke mistrives nok med å være singel - selv om det er litt kjedelig i blant. Men folk er forskjellige, og på seg selv kjenner man definitivt ikke andre.
Noen av oss har brent oss før og foretrekker å være alene fremfor i dårlig forhold. Når date etter date i tillegg ikke klaffer..... tror jeg det er likegreit å regne med å være på Sukker i noen hundre år fremover....
Redsel for å være alene kan være én grunn til å (bli) være(nde) i et dysfunksjonelt forhold.
Hvis du snakker om de som blir værende i forhold hvor de blir mer eller mindre dårlig behandlet av partneren (f.eks. en partner som er utro eller psykisk/fysisk voldelig), tror jeg imidlertid en annen veldig vanlig grunn til det, er manglende tiltro til egne sanser og følelser, eller tvil om egen vurderingsevne, i situasjoner hvor de føler seg såret/fornærmet/ydmyket o.l. Ofte har de samme personene lært gjennom sin oppvekst/oppdragelse at deres egne "negative" eller ubehagelige følelser og reaksjoner på andre ikke er berettiget eller ikke noe å ta alvorlig, og at det til og med "feiler" dem noe hvis de har slike følelser. Når de da får en partner som ofte sårer eller ydmyker dem, tenker de derfor lett at det er dem selv (ikke partneren) det er noe galt med. Hvis de i tillegg har en partner som forteller dem at de "overreagerer" o.l. hvis de gir uttrykk for at de blir f.eks. såret, lei seg eller sint over noe partneren sier eller gjør, noe som er typisk i psykisk voldelige forhold, kan det så ytterligere tvil eller forsterke følelsen av at det er feil av dem å reagere på dette. Dermed forsterkes tendensen til å bli værende i et forhold som er vondt og usunt for dem, heller enn til å forlate det.
Veldig bra formulert @Blabla 👏
@Bigluv
Sånn à propos det du skriver der, er det skrevet en bok som heter sånn ca. eller nøyaktig "Kvinner som ødsler sin kjærlighet".
Kan selvfølgelig også gjelde menn da.
Takk, @Coma!
@Bigluv
Ehehe...
@Rosa
Ja, økonomisk avhengighet/binding har helt klart historisk vært en veldig vanlig og sentral grunn, særlig for mange kvinner som har hatt lavere inntekt enn mannen sin, eller vært hjemmeværende og som rett og slett ikke har følt de har hatt råd til å gå, og enda mer av hensyn til sine barn. Viktig poeng!
...og ja, frykt for å være alene er helt sikkert også en grunn for mange både tl å gå inn i og til ikke å gå ut av. For menn (litt oftere enn for kvinner, har jeg "hørt") er det jo veldig vanlig ikke å gå ut av et forhold før man har et nytt også...det har vel noe å gjøre med at man ikke vil være alene, antar jeg.
@Rosa hensyn til barna og frykt for at jeg skulle slite økonomisk var årsaken til at jeg holdt ut lengre enn jeg burde, men barna ser ut til å ha det bra og jeg klarer meg bedre økonomisk alene enn da vi var to.....
Eksempel på "konstruktivt" versus "destruktivt" (eller i hvert fall mindre konstruktivt) forhold? Men uavhengig av kjønn da, tror jeg.
...eller bare et "destruktivt"/mindre konstruktvt da...
Unnskyld for at jeg ble sur for at du gjorde noe dumt da!😁
BÅDE den sureste OG gjør noe dumt hele tiden, altså? Lei kombi da 😅
Er visst det, Gemini ☺️
Nå gikk jeg litt i surr om hvem som er hvem her, Gem :)
Tenk å ha levd et halvt liv, erfaringer, opplevelser, minner, barn, you name it - alt som har formet deg til det menneske du er i dag. Så skal du møte en ny person som ikke har tatt del i noe av dette, og du heller ikke i dens, som du skal leve resten av livet med. Oddsen for å lykkes er neppe skyhøy, vil jeg tro.
Det handler kanskje om å bygge en ny felles identitet gjennom opplevelser og erfaringer fort som faen...?
Må dessverre innrømme at jeg tror @Somewhat er inne på en viktig årsak til at det er så vanskelig å finne en livsledsager i voksen alder...
Jeg sier dessverre, fordi det i såfall betyr at det er svært liten sjans å oppleve et forhold der en har sterke bånd og "lim" som øker evne og vilje til å arbeide for å holde sammen...
Huff, kjenner eg nesten blir litt smådeppa over erkjennelsen....
Håper det er mulig @Subjekt
Det å omdefinere hensikten med å være i et forhold...
I utgangspunktet er det nok biologi og "drive" ift reproduksjon og sørge for artens overlevelse som holder oss sammen og gir mening ift å holde sammen...
Gjør ikke ting unødvendig vanskelig, det er bare livet. Det kan være slutt i morgen. Lev og gjør mye av det som du blir glad av. Jobb hardt, drikk mye, gå i fjellet, reis, ride the big two-weeler, ligg i sola, bad, kos deg. Møter du noen som sier, de liker godt å være sammen med deg, og som vil deg vel, og du kjenner det samme med, så grip fatt.
Går det til helvete så finnes det varebiler og flyttebiler rundt hvert hjørne. Ingen skal si til meg på min siste dag at jeg har rota vekk tida på å sitte på gjerdet hvertfall.
Jeg er gammal, det gjør det litt mindre komplisert, ser den. Med unger og sånn. Og økonomi.
Kommafeil, fuck 😀
Selv gir jeg aldri opp håpet om å treffe den rette. Men må innrømme at det som regel tar ett års tid mellom forsøkene. Blir liksom aldri helt "dus" med det å date 🤔 Men er i datingmodus nå altså! 😎