Manglende år på statens skolebenk!?

Hei!
Det hadde vært interessant å se hva forumfolket her mener om noe jeg har lagt til i min profil her. Både om det høres ut som sutring bare, eller om det kan være et poeng i det jeg skriver:

Ser sukker mener forskjell i antall år utdannelse definitivt vil skape problemer for meg og de som har flere års studier via skolesystemet. Men er det slik at man lærer mer og kan mer der enn når man lærer gjennom praksis i en bedrift eller forskjellige kurs? Selv har jeg via annet opplegg lært meg tochskriving, en del om økonomi, bedriftsledelse, HMS, teleteknikk, prosessteknikk, arbeidsmiljølov, skattelov, program for ordrebehandling, program for regnskap, lønnsprogram, brannvarsling, elektrofaget, PC oppbyggning og bruk, solcelleanlegg, innbruddsalarm mm.
Og dette over en periode på ca 35 år.
Og hviket problem vil definitivt oppstå egentlig?

Enig i det FrkBeist at profilen ble litt for negativ, men har du virkelig enda mer kompetanse ervervet via universitetet? Eller er det slik at det er høyere status med antall studieår enn kompetanse?

Godt poeng Surrealist!
I mitt tilfelle så foregikk ikke kompetansebyggingen i samme studiemiljøet som Sukker legger til grunn. Blir ikke like barn når man ikke leker i samme sandkassen 😀

Er det noe jeg ikke har så er det mindreverdighetskomplekser FrkBeist.
Men jeg skjønner jo nå at de med mange studieår føler de har høy status. Og som info så får man papirer på utdannelse via kurs også 😉

Det er forskjell på kunnskap og kompetanse. Man kan såklart tilegne seg begge deler andre steder enn ved et universitet. Personligheten er i utgangspunktet det som er av mest betydning for meg. Men såklart, erfaring og kunnskap er tiltrekkende, så lenge den Sosiale intelligensen er på plass!

Har rettet opp profilen FrkBeist 👍

Jeg kjenner mange med solid utdannelse, lang erfaring, og dyktige i arbeidet sitt, som er de minst arrogante og lite opptatt av bakgrunnen sin. Bl.a Exmannen min😊

hjerte
Ja mulig det, og antall studieår bør kanskje heller ikke bety kan mer enn andre.
Men mitt poeng var ikke at de med mange studieår ikke velger oss uten, Det jeg reagerer på er at Sukker påstår, i match treet, at det blir problemer mellom oss. Men det blir jo muligens det har jeg fått vite. Veldig interessant faktisk 😀

I seg selv er ikke antall studieår utslagsgivende for et forhold, tror jeg.

Tror du damer velger deg bort pga dette?

Som sagt hjerte
mitt poeng var ikke at de med mange studieår ikke velger oss uten, Det jeg reagerer på er at Sukker påstår, i match treet, at det blir problemer mellom oss.

Som de gjør med alle de andre kriteriene vel?

Forskjell i antall års formell utdanning kan bli et problem nettopp pga mindreverdighetskomplekser hos parten som «bare» har kurs.
Bra du rettet opp Vidaro65👍
Kompetansesnobber er uansett ikke noe å samle på - eller snobber generelt.
Plenty av smartinger uten formell utdannelse der ute.
Petter Stordalen for eksempel....han er til og med lav...rent fysisk...

LBLB...helt klart - i 9 av 10 tilfeller👍

FrkBeist
Du drikker kaffe mens jeg tar et glass vin. Problemet løst! 😊

@Surr...ja, i ett år?
Ta Thon da...eller Røkke.

Ole Brum
Ja skjønner nå at kompetanse/kunnskap/utdannelse via kurs, militæret eller voksenopplæring ikke kan sammenlignes med studie via universitet eller høyskole.
Ser forskjellen når det nevnes like barn..

Glemte å nevne at videregående skole heller ikke når helt opp der.

Det handler ikke om hva eller hvor mye du kan i yrkeslivet.
Det handler antagelig kun om du har vært student eller ikke 👍

Faen

FrkBeist
Hvorfor det?
Jeg har kunnskap/kompetanse/utdannelse og arbeidserfaring nok til å klare meg resten av livet. Tar selvfølgelig kurser når jeg er sugen på ny viten men...
Sitter ikke på universitetet eller høyskolen for å imponere Sukker sin algoritme 😉

Mener du at det da er sammenlignbart med kurs og en høyere høyskole- eller universitetsgrad, Vidar?🤔

🧟

Interessant tråd; har ikke lest alt (konsentrasjon og stamina er mangelvare😜). Jeg har studert både teoretiske fag ved universitet, og noe mye mer praktisk orientert på høgskole. Angrer ikke på noe av dette, selvom den praktiske delen var absolutt mest matnyttig ifa jobbmuligheter/ økonomi. Er en kløpper på allmennquizlaget i tillegg 😉. Valg av mann? Ja takk, begge deler. Men måtte jeg velge; heller en praktisk snekker med et klokt hode, varme og lun humor, enn en tørr viktigper med doktorgrad men manglende sosiale antenner. Som regel blir det noe midt imellom. Høyere utdanning er i dag veldig vanlig, og utbredt blant mange lag av befolkningen.

Snekker var tilfeldig valgt, Sub 😎

Men jeg har datet ikke mindre enn to snekkere siste tiden, uten at de etterlot noe varig inntrykk 🙄🤔

subjekt 👐

hjerte Ja
jeg mener man kan tilegne seg kunnskap utenfor universitet eller høyskole.
Men hvordan måle kunnskapens verdi?
Hvorfor studere i det hele tatt?
Jo i noens verden så kan det gi avkastning i kroner og ører senere i arbeidslivet. Man kan få høyere status i en del kretser ved å tilegne seg mer cargo, eller tall på konto, enn antall studieår.
Men for andre er reisen viktigere enn selve målet.
Uansett så skjønner jeg nå at det for en del er viktig hvor kunnskap er tilegnet. Og de som laget match treet var antagelig studenter, så da får jeg bare tåle å bli møtt med frasen om at det definitivt blir problemer mellom meg og de flotte damene med universitetsbakgrunn 😀

Vidar: matchtreet er BS! Det er ikke særlig akademisk sagt, men sant allikevel etter min erfaring. Det er selvmotsigende på flere punkt. Har møtt menn med "match" på nær 100 prosent, uten at det har vært snev av kjemi. Lykke til! Lurt å ikke "klage og sutre" som flere skriver. Virker lite attraktivt. Kom på en som skrev at han heller ville "være alene" enn å forholde seg til "en gneldrekjerring". Snakk om å skyte seg selv i benet 😂.

Det er vel ikke værre end, at to personer med højere uddannelse har en lidt bedre chance for at have fælles kundskab, erfaringer, opfattelse af samfundet omkring os og interesse for de samme ting. Det samme med to med anden type uddannelse eller livserfaring for øvrigt.

Enig at matchtreet føles nyttig.
Men kan man gå glipp av the one pga. at man stoler på at Sukker vet best om hvem man passer sammen med? Hvor grundig forskning ligger bak kriteriene for høy eller lav score?
Kan kjemi IRL vil kunne motbevise tallene?

Igjen så ser jeg forståelsen for at kunnskap er mer verdt når den tilegnes på universitetet enn via andre kanaler. Og fortsatt så ser jeg ikke hvorfor det er slik. Derimot så ser jeg verdien av å ha krav til at en eventuell partner har samme bakgrunn, gjerne i form av studietid.
Så da har sukker rett i at det
definitivt blir problemer mellom oss 😀

Det er fullt mulig at jeg ikke forstår hvordan treet skal tolkes? Jeg opplever mismatch og selvmotsigelser hele tiden med iallefall teksten under. Viktig/ ikke viktig på ett og samme tema - mange ganger/ flere tema. Har prøvd å svare etter beste evne selv, men opplever dette som svært forvirrende og misvisende. Se ellers det jeg skrev i tidligere. Ellers enig med vår danske venn her i tråden👍.

FrkBeist
Jeg mente studietid som student, på universitetet eller høyskole.

Lone
Enig at Patent rører ved noe der.

Haha..det der kunne godt minde lidt om ironi! @subjekt

😂 👌@subjekt

Hohoho🤣😂😉

Nå er du nær på å knææge, Ts. Tror samtlige av innspillene her til deg, i større eller mindre grad konkludert med at utdanning på universet/ høgskole IKKE er avgjørende i valg av partner. Jeg hadde kjedet ræva av meg hvis daten hadde gnåla om utdanning og diplom og karakterer og karakterer og hvor velutdannet han var. Det er vel f... ikke DET som bryr noe i møtet med et annet menneske?

Har forresten vært på et par sånne dates, det var et laaaangt gjesp fra start til slutt 😇.

maryandthe
Da er vi alle enige her i denne tråden da 😀 Litt kjedelig men..

Rosa62
Jeg var nok lik deg. Ambisjonene mine lå langs en annen vei.
Det viktigste er å nå sitt mål.

Jasså, så det er utelukket at du faktisk kan lære noe ved å studere? Hmmm tro hvorfor vi driver med dette...

Forskning viser, helt sant, at utdannede damer, som det bare blir flere av, ikke orker uutdannede menn! Visstnok fordi de er enkle, og ikke skjønner premissene for en krangel...igjen, forskning viser, det er ikke jeg som sier dette...

Ja, har du ikke skjønt det, @Somewhat; at uansett hva du gjør som "gjør noe med deg", enten det er f.eks. å være flykntning, ha opplevd tortur, overlevd kreft, reist deg etter økonomisk ruin, studert litteraturvitenskap, juss eller odontologi - så blir man akkurat like kvalifisert til å jobbe som tannlege? ;-)

...eller ingeniør...

..ja eller snekker eller elektriker eller glassblåser meterolog eller whatever. Same same!

Ja ikke sant, har du hatt beinmargskreft er du jo godt kvalifisert til å beregne hvor mye armeringsjern som trengs til et brohode på 20 meter, vil jeg tro...

Nettopp! Folk måkke værra så høye på pæra at de tror de kan noe bare fordi de har gått på skole, sier jeg bare! For ikke å snakk om å tro at de kan noe praktisk og ikke har ti tommeltotter hvis de kan noe teoretisk. Det er jo en umuuuulig kombi.

...som et eksempel på hvor «livserfaring» gjør skolegang overflødig...

Jepp, for det går nemlig ikke an å ha tilegnet seg "livserfaring" hvis man har formell utdannelse.I hvert fall ikke universitetsutdannelse, og da særlig ikke teoretisk sådan. Da har man liksom ikke hatt noe liv, bare sittet med nesa i en bok hele tiden.

Nei da, å ha studert er visst bare bortkastet, det! Det var ikke sånn menneskeheten plutselig tok en spasertur på månen, det gjorde vi basert på livserfaring!

Ja, det skulle jaggu jeg klart like bra som han derre Armstrong.

...for som jeg skriver på Facebook-siden min: jeg har gått "livets skole"

Hver og én er ikke tatt med i denne forskningen, eller så er jeg et avvik. Teori er ikke alt. Mye kan læres gjennom praksis, som i det fulle og hele betyr noe. MEN det kan kanskje være lurt å ha utdanning om det handler om liv og død 😉

Sub😌

@Patent
Nei, jeg harseler på ingen måte med tunge skjebner. Jeg harselerer med den måten å argumentere på. (Og det er jeg sikker på at Somewhat gjorde her også). Og det tror jeg du vet godt.

Litt komisk hvordan mange hele tiden "ser" eller leser inn, eller selv foretar, en "rangering" av folk (intelligens, dannelse, etc.), og samtidig - faktisk innimellom egne rangeringer! - prøver å få det til at alle er "klin like".


Men: Saken er jo, når det gjelder utdannelse, at det er _forskjeller_ i kunnskapsområde det er snakk om, ikke at det ene er mer verdifullt eller "over"/"under" det andre. En sykepleier kan noe annet enn en snekker f.eks.

Sub; jeg liker deg, kun derfor jeg har gitt deg et ekstra kallenavn. Du er jo selve inkarnasjon av det denne tråden handler om; kombinasjon av dannelse, utdannelse, livserfaring og praksis. Du evner å ha to tanker i hodet samtidig, og kan i tillegg være veldig morsom. Og de tingene jeg har sagt til deg før. Farlig kombinasjon - for sånne som meg ☺️.

@Subjekt
Ja, generelt enig. Men ikke alltid makt, f.eks. lønnsnivå, følger antall års utdannelse. F.eks. har vel tradisjonelle kvinneyrker (som sykepleier) tradisjonelt vært dårligere betalt enn tradisjonelle mannsyrker - og da mener jeg OGSÅ i de tilfeller hvor de begge er basert på samme utdannelsevarighet og kompetansenivå innen sitt fagområde (som f.eks. sykepleier og ingeniør).
Dessuten utøves det en del steder mye uformell makt av ufaglærte eller folk med mindre utdannelse/underordnet stilling, selv om det er noen andre der som egentlig har den formelle makten.

Det du skriver om at "Du har læremestre både innenfor yrkesfag og i akademia og alle steder kreves det også boklig lærdom", er et viktig poeng, synes jeg. For ofte fremstilles teori som om det er noe løsrevet og adskilt fra praksis - som om "teori" IKKE var til for å skjønne mer av hvordan noe fungerer i praksis....eller for den sakens skyld: som om teori IKKE ofte også var utledet av empiri.

Inkarnasjonen skulle det helst være. Og ja, ta det med deg videre for det det er verdt. Jeg har ikke for vane å strø rundt meg med kompliment i tide og utide.

Da får du bare velge å lese det slik, @Patent.

@Lone
Nå har jeg ikke sagt at alt jeg (og Somewhat) skrev om her i natt er basert på noe i tråden her heller...Går an å spinne litt videre på temaer og harselere rundt noe ut fra erfaringer utenfor akkurat denne tråden eller dette Forumet også, vel?

@Lone
For å ta et eksempel fra denne tråden: noen skrev noe om at de ikke var ambisiøse nok til å ta en lengre utdannelse. Husker ikke akkurat formuleringen og fant det ikke med en gang jeg prøvde å scrolle gjennom alt her. Ikke gidder jeg lenger å gå så grundig til verks her inne for å vise ha jeg baserer meg på heller, for det eneste som kommer ut av det er kommenterer om langt innlegg...Men ordet var "ambisiøst". Da snakker man, slik jeg oppfatter det, som om man impliserer at i det å ta (en lengre) utdannelse (enn den man har) ligger det noe "ærgjerrig" eller "status"-relatert. I hvert fall er det det personen som selv sier dette blir opptatt av, ettersom dette er det "første" man tilsynelatende tenker på. Og hvorfor er det det? Andre kunne ha vektlagt at noen (en selv eller andre) tok en utdannelse rett og slett fordi det er et fag de er veldig interessert i, som ikke trenger å ha noen som helst sammenheng med en opptatthet av status. (Og ja, at man også gjerne vil ha et papir på det, for å kunne skaffe seg et levebrød av noe man liker å jobbe med, slik at de 7,5 timene daglig kan brukes til noe man synes er givende. Men det trenger fremdeles ikke handle om å være ambisiøs).

Og at noen i det hele tatt (fortsatt i denne tråden) bruker ord som "verdi" og "verdiløs" når man snakker om folk med og uten slik eller slik utdannelse. Da har man jo laget en slags rangering inni sitt eget hode i hvert fall.

Jeg er enig med @Blåklokke som skrev i denne tråden (30.07. kl. 20.37): "[...] men jeg vil gjerne si at det er nok de færreste med universitets- / høyskoleutdannelse som føler at de har høy status pga utdannelsen. Dog blir de dessverre ofte tillagt det av personer som ikke har den samme formelle utdannelsen".

Det er også min erfaring. Både her på Forum og utenfor.

Et annet eksempel fra Forum: Rangeringer av hvor smarte, dannede, hvor mye evne folk har til å le av seg selv etc. folk her på Forum er. Jeg er selv blitt rangert som en av de "sterkeste" debattantene her o.l. - altså i min "favør". Men hvorfor denne trangen til å rangere folk som bedre, mindre bra, mer og mindre smarte, sterke, osv. - hvis man ikke selv er jævla opptatt av å rangere folk på en skala? Og når man gjør dette, impliserer det ikke at man tror man selv er i den "privilegerte" gruppen? Jeg mener det. Og jeg synes det er komisk (på en teit måte, ja) når noen da på den annen side tillegger de som faktisk ikke har sagt noe om dette (og heller ikke tenker slik) å gjøre det samme.

Du ba selv om en forklaring Lone. Og dette er hvorfor jeg ikke gidder å gi noen forklaringer mer.

Takk, @Sukkerert, og ja. Det er komisk. Samtidig ganske trist.

Takk, Subjekt. Ikke for at du er uenig (!) - greit om man er uenig! - men...ja...sukk! :)

Ja, men hvorfor rangere utdannelse som mer eller mindre verdiløs, da, Gem... ?

...eller verdifull?

@Subjekt
"Ikke for at du er _enig(!)_", mente jeg, selvfølgelig, i starten av setningen der...

Ja, selvfølgelig spilte de også videre på det @ Patent skrev, Lone. Det var derfor jeg svarte ham kl. 12.52: "Jeg harselerer med den måten å argumentere på". Altså _Patents_ måte ja, hvis du skal fortsette å gjøre deg dum...

@Lone

...men ikke _kun_ Patents måte, eller _kun_ det innlegget, av den grunn....

OK, @ Gemini

Jeg tenkte ikke spesielt på deg da jeg nevnte det eksempelet, eller husket akkurat hvem som hadde sagt det, så det var ikke rettet mot deg.

Det forrige til Gemini.

...for @Lone, jeg er også enig i det Sukkerert (kl. 15.03) er inne på, hvis jeg forstår henne rett, når hun skriver :"Det er da gode og kjente eksempler på motgang, smerte, sorg osv.".

Gemini
Ja. Innlegget mitt 14.55 var et svar på ditt kl. 14.52. Da forholdt jeg meg egentlig bare til det du skrev akkurat i det innlegget, og mente bare at jeg synes ikke det er noe større poeng å rangere utdannelser enn mennesker som mer eller mindre verdiløse/verdifulle.

I kommentaren min kl. 14.35, 2. avsnitt, hadde jeg ikke fått med meg - eller var ikke opptatt av - det du påpeker kl. 15.08 om i hvilken setting du skrev det du skrev om "verdiløs". Beklager hvis jeg har misforstått noe du skrev, men det var ikke spesielt rettet mot deg, som sagt.Jeg husker heller ikke om det var flere enn du som brukte ord som "verdi" o.l.

..eller om det kun var du (Gemini) som hadde brukt det.

Forstår hva du mener, Sub, fullt og helt🤗

@Patent
Det gjør ingen vesentlig forskjell for meg om det var "ambisjoner" eller "ambisiøs" som var det nøyaktige ordet som ble benyttet.

Og det er - generelt - ikke nødvendigvis _nøyaktige ord_ som er brukt, men den innholdsmessige betydningen av ord som går igjen, eller ulike temaer som er blitt berørt.

F.eks. ble det skrevet som svar til trådstarter den 30. juli kl. 20.16 (mine uthevelser av "nøkkelord")
"men har du virkelig enda MER KOMPETANSE ervervet via universitetet? Eller er det slik at det er HØYERE STATUS med antall studieår enn kompetanse?"

(Sidenote:"høyere status med antall studieår _enn_ kompetanse? --> så antall studieår har ingenting med kompetanse å gjøre, nesten snarere tvert imot?)

Og kl. 20.29 samme dato:
"Men jeg skjønner jo nå at de med mange studieår føler de har høy status. Og som info så får man papirer på utdannelse via kurs også 😉"

Kall meg gjerne urimelig, men jeg mener dette dreier seg om å implisere at "de med høy utdannelse" tenker slik. Altså at de med høyere utdannelse rangerer seg selv på den måten. Og er det dette de med høy utdannelse faktisk føler, eller er det vedkommende (uten høyere utdannelse, etter hva jeg forstår) selv som tillegger dem å føle det, og i så fall - hvorfor det?

Og fra en "høyere utdannet" (etter hva jeg forstod) sin side 30. juli kl. 20.37 (svar til vedkommende uten høyere utdannelse):
"[...] Det er jo det du sier nå som gjør at jeg tenker at du må ha litt komplekser".

Ja, nettopp, det kan virke som man har litt komplekser - og hvis man har litt komplekser, ligger det ikke implisitt i det at man foretar en rangering, hvor man i dette tilfellet kommer uheldig ut selv og tror andre ser ned på en, eller i det hele tatt tror at andre er like opptatt av dette som man etter alle solemerker er selv?

Osv. - men som sagt gidder jeg ikke lenger å gå så grundig til verks i mine kommentarer her, så jeg gidder ikke å scrolle gjennom hele tråden for å finne flere eksempler.

For øvrig, som jeg svarte Lone, er noe temaer jeg spinner videre på, ut fra assosiasjoner jeg får til det som skrives og ikke noe som bokstavelig skal forstås som at jeg sier at noen i denne tråden eller dette Forumet har sagt.

(forts)

Angående kommentere det som er teit med en gang: Det er ofte jeg synes ting som skrives her er teit, uten at jeg har behov for å kommentere det i det hele tatt. Og det kommer jeg til å fortsette med.

For all del, mulig du ville ha kommentert andres evner og smarthet eller mangel på dette like ofte hvis du ikke mente du var smart selv, det vet ikke jeg...og igjen, jeg snakker ikke om nøyaktig bruk av ord, med om ord det er god grunn til å tolke i den eller den retningen. Uansett: poenget var _opptattheten av å rangere_, enten man ser seg selv som "over" eller "under"/på den "fordelaktige" eller "ufordelaktige" siden på det parametret man trekker frem, eller som jevnbyrdig.

@ Gemini kl. 15.40
Helt enig

Rettelse av mitt 16.40:
F.eks. ble det skrevet _av_ trådstarter den 30. juli kl. 20.16...

@Patent
Javel... 🙄

Jeg synes også det ligger en slags rangering i det å "honorere" noen for å ha tatt en lengre utdannelse. Joda, skjønner at man da kanskje sikter til slit og strev og eventuelle "forsakelser" som ligger bak, men jeg sier dette ut fra det perspektivet at jeg tror veldig mange, antagelig de fleste, som har gjort det, har gjort det fordi det føltes som helt naturlig å gjøre ut fra eget behov for å lære, "realisere" seg selv og eget potensial, o.l. Samt at de har hatt MULIGHET til det, ut fra sin helse, økonomi, lett for å lære osv. Og at de føler de ikke ville ha fått tilfredsstilt egne behov på samme måte hvis de ikke hadde tatt utdannelse. Samtidig som det ikke nødvendigvis "koster" all verden heller hvis man er i en livssituasjon hvor dette er veldig realiserbart. Hva gjelder de som _ikke_ har tatt høyere utdannelse, er det jo ofte fordi de ikke har hatt helse, økonomi eller grunner som har gjort den veien i hvert fall lengre og tyngre, eventuelt umulig. Selv om noen av disse selvfølgelig bare ikke har villet det fordi det er andre ting som interesserer dem mer.

@Patent
Og hva med din påstand i innlegg 30. juli kl. 23.28
"15 grunnfag er 15 x nothing, en doktorgrad er 1 x everything"

Det ligger ingen rangering i dette heller, mener du? Vel, jeg mener det gjør det.

Jeg er for øvrig uenig med deg i at et grunnfag er "nothing". Egentlig for tåpelig og arrogant påstand å kommentere i det hele tatt, men... For den sakens skyld er det mye nyttig å lære også "før" grunnfagsnivå, f.eks. Ex. Phil./Ex.Fac. F.eks. vitenskapsteori, bl.a. positivismekritikk, er utrolig viktig hvis man skal ha et nyansert syn på den vitenskapen man (senere) skal holde på med. Og man merker godt når noen ikke har dette innabords. Man kan også se ganske store forskjeller mellom de som kun har én utdannelse innen ett fag, og de som i tillegg har "grunnfag" o.l. i andre fag enn sitt hovedfag, fordi dette tilfører et perspektiv som kan mangle i ens "eget" fag, eller i "hoved"-faget. Og selvfølgelig kan man også tilegne seg andre/flere perspektiver på flere måter enn gjennom formelle studier (for ikke å si fullførte eksamener/papirer), deriblant livserfaring, men "nothing" er et grunnfag like fullt ikke.

So much for unnvikende!

Prøvde å være høflig å svare deg, @Patent, selv om jeg synes du skriver en del sludder og pølsevev egentlig blir kjedelig å diskutere. Men ikke noe problem å ikke gidde det videre. Det blir vanskelig å diskutere når du øyensynlig stadig tror at ditt syn på verden = "fasiten" og ikke innser at du er like subjektiv som alle andre, så andre blir enten litt "dumme" eller "hyperaktiverte" eller andre feil hvis de opplever noe annerledes enn deg eller er uenige.

Ja, du setter din ære i å ha rett iallfall, det har jeg merket. Men ferdig snakka.

Tja, jeg tar alltid høyde for at jeg selv kan ta feil. Og om jeg gjør det er det ikke krise. Det virker det som det er for deg. Og veldig viktig for deg å fremstille andre som mindre smarte, rablende "gale" e.l. hvis de opplever noe litt annerledes enn deg. Som om det ikke går an å tenke annerledes uten å være det. Sånn. Ferdig.

😂
Jepp!

Jeg er superkompotent...og synes denne tråden er skjedelig 😴

Men sånn humor med å snakke sånn feil og ikke klare å si kj-lyden og sånn er jo kjempegøy da!

Nå blir'e liv, rai-rai! 😉

Dette kan vi diskutere i krangletråden @Blabla 😂

Ok, bli med dit da, @Brumm! 👊 😁

Jeg har snakket mye med jenter om akkurat den greia der. Og det som går igjen er at de sier at menn sier at forskjell i utdanningsnivå ikke spiller noen rolle. Men så gjør det det likevel.

En fikk stadig giftige drypp om utdannelsen sin, en måtte gå som på eggeskall og ikke nevne sin. En ble dumpet med den begrunnelsen at hun trengte en akademiker, selv om hun selv absolutt aldri hadde nevnt noe om utdannelsen eller så på det som det minste problem at hun hadde lengre utdannelse enn ham. Han kunne så mye annet spennende at hun betraktet dem som helt likeverdige.

Så problemet ligger mer hos gutta.

Forøvrig hadde jeg stor glede av dialogen mellom @blabla og @somewhat.

Og ambisjoner er ikke nødvendigvis motivasjon for å studere. Noen av oss gjør det av en indre trang, akkurat som forfattere ikke blir forfattere fordi de vil bli rike og berømte, men fordi de har trang til å skrive.

For meg var det aldri spørsmål om hvorvidt jeg skulle studere - bare hva jeg skulle studere.

Og ja. Studier gjør noe med deg. Du lærer en helt egen måte å tenke på, sim du ikke tilegner deg ved å ta en masse korte kurs.

Når det er sagt er det rimelig lik fordeling av kloke hoder og duster mellom de som har og de som ikke har studert.

Visdom finner man ikke mellom to permer.

@Knotten 20.14.
Interessant. Subjekt har vel vært inne på noe av det samme. Og der er du kanskje inne på en grunn til at noen kvinner, etter slike erfaringer, kan bli skeptiske til et forhold med noen med mindre utdannelse enn dem. Det er ikke særlig ålreit å føle at man må gå på eggeskall for ikke å såre eller fornærme noen.

Kan kjenne igjen noe av den samme eggeskall-vandringen fra enkelte (dårlige) arbeidsmiljøer, men sikkert ofte ekstra sårbart i intime kvinne-mann-forhold hvor mannen er den med minst utdannelse og han ikke er veldig trygg på seg selv og sin egen kompetanse (samt "mandighet" generelt).

Jeg tror at jo mer kunnskap man tilegner seg, desto mer forstår man hva man ikke kan. Og dermed større ydmykhet, større evne til undring, og mindre behov for å hevde seg.

@Knotten 20.50
Fint at noen hadde glede av det 😃

Og kjenner meg veldig igjen i det med indre trang.

Også enig i at fordelingen av duster og kloke hoder er jevnt fordelt, på tvers av utdannelseslengde og -type. Og tenker at hvis man skal definere hvem "dustene" er blant de med lang utdannelse, er de gjerne de som har tatt dette ut fra en motivasjon om status/sosial anseelse eller maktsyke. På samme måte som dustene blant de med mindre eller "ingen" utdannelse, gjerne er motivert av det samme, bare med den forskjell at de prøver (og eventuelt lykkes med) å skaffe seg status og makt på andre måter. Når det er sagt, kan "makt" både brukes til det gode og misbrukes, og at man ønsker å være i en posisjon som gir en mulighet til å påvirke noen prosesser i verden på en positiv måte, eller i hvert fall på måter man selv mener er positive, er jo helt greit.

@Patent
Det sier seg selv at et formelt studium ved et universitet, høyskole eller whatever, ikke er den eneste måten det er mulig å utvikle seg som menneske og oppnå (som grad av) kunnskap, metode osv. Jeg skjønner ikke at du stiller spørsmålet engang.

Dersom man gjennom egenstudier og livserfaring sørger for å studere, gjennomgå praksis, forene "sin" teori og praksis, jobbe med sentrale problemstillinger, etc. på en såpass disiplinert og systematisk måte og over såpass lang tid at man opparbeider seg en seg tilsvarende indre kunnskapsbase og utførelsesevne som en som har gjennomført dette innenfor rammen av en formell utdannelse - altså ovennevnte + levende fagmiljø, veiledning og formodentlig har gjennomgått en viss "kvalitetskontroll" på sine kunnskaper og egnethet for det man skal holde på med...ja, da er man selvfølgelig i praksis like godt rustet som en som har tatt den formelle utdannelsen, selv om man ikke har fått et papir på det. Og noen tilegner seg sikkert det fordi de er såpass drevet av egen lærelyst osv. Men mange av de som tar utdannelse, gjør vel det fordi de finner ut at de likesågodt kan gjøre det i et miljø der mange andre gjør det samme og hvor de møter mer erfarne innen det samme, samt får et "papir" på det til slutt, slik at de kan tjene penger på noe som er relevant for sine interesser også.

...oppnå (*samme grad av) kunnskap, metode osv

@Hjerte
Ja, det var en eller annen av de gamle filosofene ( Sokrates? - jeg husker ikke sikkert) som sa akkurat det du sier der: Visdom er å vite hva man ikke vet, eller noe slikt. Tror også det er det mange erfarer når de studerer; at det er så utrolig mye man ikke engang visste at det gikk an å vite noe om.

...men (forts av mitt kl. 22.02) jeg tror ikke det er veeeldig mange som gjennom slike egenstudier har opparbeidet seg en tilsvarende kompetanse på den måten, iallfall ikke med mindre det er et rent teoretisk studium. Ta f.eks. kompetanse til å jobbe som kirurg. Vet at noen har arbeidet som det på grunnlag av falske papirer og operert både her og der, men jeg ville i hvert fall vært skeptisk til å legge meg under den kniven. No offense!

...og om så det er et rent teoretisk studium, skal det i hvert fall en veldig disiplin og oversikt til for å komme gjennom det samme.

Regner med at flesteparten av oss er takknemlig for at helsepersonell har lang og formell utdannelse ved høyskoler og universitet? Et eksempel på at livserfaring og egne opplevelser overhodet ikke kan tillegges noe helt. Takk og pris

«Helt» skal være vekt.
Taztefeil der

Men så er det ikke bare det du har skrevet her jeg har kommentert da, Patent. Så du trenger ikke å ta alt som en kommentar til deg. Hvis jeg adresserer deg spesielt, skriver jeg "@Patent" først, ok? I mitt "første" innlegg her, trakk jeg ut noen eksempler fra ditt innlegg, dvs. type livserfaringer som man kan ha, og resten var en harselering over diverse personer jeg har observert som prøver å fremstille studier som helt bortkastet og som ironisk nok samtidig anklager høyt utdannede for å se ned på de med mindre utdannelse, selv om det faktisk er de selv som samme moment driver og devaluerer de med høy utdannelse ved å si dette. Og nei, jeg sier ikke at det var akkurat det DU sa, men jeg spant videre på det i noe Somewhat og jeg hadde moro av.

Ja, ser at @Subjekt 22.26 allerede har sagt noe av det jeg sier i mitt siste, @Patent.

@Patent
"Snekkermesteren har nettopp vurdert et svennestykke". Hva er poenget ditt med sånne kommentarer...? 🙄 Du bekrefter jo da bare at du av en eller annen grunn har et behov for å devaluere en annens utdannelse - her ikke-akademisk utdannelse også. Jeg kan si det rett ut: jeg klarer ikke å respektere noen som har dette behovet for å rakke ned på noen på den måten. Det er det eneste trekket jeg ikke respekterer ved andre folk. Du løfter ikke deg selv opp ved å prøve å gjøre en annen liten.

Det er vel forståelig og helt Ok å devaluere partnere fordi man har sine preferanser og ønsker som er individuelle, tenker jeg. Om det er utdannelse, avstand, barn/ikke barn.
Trådstarter spør om ulik grad av utdannelse vil være et problem i et forhold. For noen helt klart, for andre ikke.
Diskusjonen her er frisk og saklig, og sikkert er tema som engasjerer mange.

@Bigluv
Jeg tenker, på lignende vis som @Hjerte her, at å eventuelt å foretrekke/tiltrekkes av/føle mest fellesskap med en partner med samme utdannelsestype eller -lengde, er noe annet enn å devaluere folk med annen type/lengde utdannelse...Dette er i hvert fall ikke noe mer enn devaluering enn la oss si at man tiltrekkes mest av mørkhårede eller bare de man selv synes er sexy.

Det er helt klart fornuftig og i de fleste tilfeller lønnsomt å studere, det kan vel ingen nekte for. Hadde jeg hatt muligheten hadde jeg ikke gjort annet enn å studere. De årene jeg har studert har vært de mest behagelige, med minst stress og langt i fra de årene med brattest læringskurve.

Å studere er et privlegium og behagelig tiværelse, for de aller fleste. Nå snakker jeg ikke om de som har kjempet seg gjennom som aleneforsørger med ekstra jobb på siden. Men resten derimot, kan ta kjeppen ut av ræva. Å sitte 3-5 år på skolebenken er er en luksus.

Hvis det TS skriver i profilen sin medfører riktighet; at han har startet, bygd opp og solgt en bedrift så er det med solid margin en mer imponerende bragd enn å levere inn en bachelor eller master. I allefall i min bok. Jeg forstår derfor ikke usikkerheten og kompleksene som lyser gjennom i innleggene hans.

@Bob
Litt på siden og kanskje litt flisespikkere- og uansett definitivt og ikke noe jeg har tenkt å gjøre til et nytt tema her (PUH!) - men jeg tror man bør være forsiktig med å uttale seg om hva som er og ikke er en "bragd" på generelt grunnlag. For noen er det ene mer krevende og vanskelig, for andre er det noe annet, alt ettersom hva slags anlegg, interesser, helse osv man har.
Men ellers enig; jeg synes heller ikke TS (eller noen) trenger å ha mindreverdighetskomplekser for "manglende eller mindre" utdannelse.

Har tråden blitt kjedelig igjen nå,@OleBrumm? 😉

Nei, jeg har heller ikke inntrykk av at du har slike utfordringer,@Bigluv 🙂

"Utfordringer" er forresten blitt et skikkelig moteord.

Ok, da misforstod jeg, @ Patent.
Men er du virkelig nødt til å tiltale meg som en det har "raknet for" (eller at noen har "forkvaklede" idéer o.l.) av den grunn...? Er det liksom ikke mulig å se for deg at realitetssansen og forstanden kan være i orden fordi noen misforstår, er uenige med deg eller opplever noe annerledes enn deg? Flere friske subjektive sinn kan eksisterende side om side, liksom, trenger ikke å være enten noe galt med deg eller noe galt med meg/andre.

*eksistere

Vel, jeg synes du skal legge av deg den greia med å snakke til folk som om de er litt "gale". Det er et usympatisk trekk fra en ellers ålreit fyr. Men du får selvfølgelig finne ut av hva du foretrekker selv.

Ja, har vel i og for seg skjønt at du faktisk mener det, Patent.... Jeg er i hvert fall ikke enig og uansett er jeg er ikke her for å å få min mentale sinnstilstand vurdert av deg. Og synes det også er litt kleint, faktisk, at du liksom utpeker deg selv som en som skal uttale deg om det, og ikke bare om min. Og på et offentlig forum i tillegg.

Ikke noe problem for min del å være uenige eller diskutere så det fyker og ryker. Men hersketeknikker med antydninger om at det "feiler" motpartens mentale helse eller følelsesliv noe, har jeg ingen respekt for. Det virker også ekstra teit når man på den annen side, innimellom, liksom er "talsmann" for "svake" grupper og i et annet innlegg hevder at _jeg_ "latterliggjør skjebner", som er en helt urimelig fordreining av hva jeg har skrev og hva jeg vet veldig godt hva jeg står for. Antar at noen av de skjebnene du da sikter til (f.eks. torturofre, som du nevnte) inkluderer folk som virkelig sliter psykisk og i noen tilfeller har mistet realitetssansen, og hvis du virkelig vil beskytte disse, bør du i hvert fall starte med å ikke å bruke det å ha gjort det som en hersketeknikk. Verken hvis du virkelig mener det om den du diskuterer med, eller hvis det er noe du bare slenger rundt deg med.

Vanskelig å være uenig med sløydlærereren din i det ja.

(Jeg vet ikke hva som ligger bak, jeg, Patent, og skal ikke prøve å å forstå det heller. Det viktigste er at du vet det selv.).

Haha... nei ikke så lett å få øye på bak alle trærne.

Vi er der igjen ja...Vel, du får diskutere det med deg selv eller andre. Jeg vet jo hva jeg føler og ikke føler og hva som er mine beveggrunner, men det virker uansett som du (og enkelte andre her) tror du vet dette best.

Den siste til Patent.

Ja, det er som er, @Erta.

...det er som *det er

@Sukkerert
Takk! 🌸 Og jeg har det, altså.
I lige måde 😃

Skulle akkurat til å minne deg om at du har jo et damelag her som digger og støtter deg uansett, Patent, og før jeg rakk å nevne sola...

Jeg tror jeg er synsk! :D

Tilbake på at det er verdiløst ikke å ha "blytung utdannelse" nå ja...og var det du som mente det, sa du, eller var det de med slik utdannelse...? 🤔

Fy faen, hjelpleierskolen, ass. Noe så dårlig! Du må jo være...hva var ordet du brukte på noen her om dagen igjen, Patent? Noe med "født lengst ned i en slimete kloakkrenne" eller noe sånt?
Hilsen alle oss med høy utdannelse

Ert
Ja, såpass mye evner at jeg spår at sola dukker opp også i morgen i hvert fall 😇

I'm embracing it! 😁

Er det den selvutnevnte legen som lurer på om noen her har problemer med å stå noenlunde oppreist eller trenger noen form for gåstøtte?

Åååkei!

Sukkeret 00.43
Ja, det er noe å være glad for. Seriøst.

God morgen alle, med eller uten papirer!
Jeg ønsker meg en med flere fagbrev.
Både som snekker, elektriker og bilmekaniker.
Resten av kunnskapshullene skal jeg ta meg av :-P
Ha en strålende dag alle ;-)

Sleng med en med fagbrev i rørleggerfaget også, så blir det sving i sakene, tussa😉. Ha en fin dag du også🤗

Hahaha, Sub - ditto😘

Har vokst fra både gård og småbarn jeg @Subjekt,, og oppfyller ellers dine ønsker!
Bortsett fra studiegjelda :-P

Er vel ingen som vil ha oss tenker jeg..

Sukker vil sikkert nødig slette de som bidrar til underholdningen her. 😊

Subjekt er nekta sletting da forum la inn sterk protest!

Surrealist; mange har fått med seg at Sub er en kul fyr, og trolig litt av en catch hadde han ikke "vært strandet der oppe i nord" som han selv sier. Vi trenger hans stemme her iallefall; " ...so why don't you stay, just a little bit longer - please, please stay just a little bit more...". Men du har da dine "fans" her du også, surr? 😎

Der ser du, surr😉👍

God ettermiddag/kveld! 😃 ☀️
Hadde en lang og slitsom drøm i natt, som endte med at jeg oppdaget at en mann (!) hadde stjålet vesken og telefonen min, samt "papirene" (!) mine, og nå var på vei til å robbe bankkontoen min i tillegg!

Men her er det jo hyggelig stemning i dag 😃

Det var faktisk en drøm :-) Men ørlittebittegrann inspirert av tråden her da ;-)

Godt spørsmål, Surrealist ;-)
Nei, han hadde nok ikke det, for i tillegg til å ha "papirene" mine og være på vei til å tappe bankkontoen min, skulle han begå "identitetstyveri" (glemte å nevne det i sted).

Siden han hadde telefonen min, fikk jeg ikke ringt banken og sperret kortet/kontoen min heller. Jeg fløy rundt og lette etter faren min for å få låne hans telefon.

Men tidligere i drømmen, var det også en veldig sympatisk mann som prøvde å hjelpe meg med å få vekk en diger svart edderkopp som plutselig kravlet over klærne i kofferten (jeg bodde på hotell). Han fikk drept edderkoppen med sine "bare hands" (til og med med bare den ene hånden) og jeg var forskrekket over at han orket å ta i den ekle edderkoppen. Men så ble den levende igjen, og jeg sa til han sympatiske mannen at jeg synes den beste måten å drepe en edderkopp, er å fange den i (do-) papir først og så klemme til. Det var han enig i, og han sa at han vanligvis pleide å bruke den samme metoden. Jeg vet ikke hvordan det endte med edderkoppen, men etterpå begynte noen rotter og litt mindre smågnagere av udefinert type å komme krypende/tytende opp/ut av gulvet. Han sympatiske mannen prøvde å hjelpe meg å stoppe disse også, men det var umulig fordi de var uendelig mange, og til slutt ropte jeg: "Jeg vil ha et nytt rom!!!" (eller muligens "Jeg skal faen meg ha et nytt rom!!!"). Det var litt etter det jeg oppdaget at han andre mannen hadde stjålet tingene mine. Og da hadde jeg plutselig noe grønn guffe i munnen som bare vokste og vokste og som jeg derfor måtte grave ut med begge hender for å få ut. Noen vegetariske greier. Samtidig som jeg drev og dro ut denne "guffa" stod det en litt forskrekket/bekymret dame ved siden av meg og så på, og jeg forklarte/beroliget henne med at dette ikke var en type spiseforstyrrelsesoppkasting, men at det bare var at jeg ikke kunne svelge det og derfor var nødt til å dra det ut den veien. Hun damen var litt sånn omsorgsfull.

Hvem er hvem her, mon tro? 😁

Ja, det at den sympatiske mannen også var en del av en manipulatorisk avledningsmanøver hadde jeg ikke tenkt på. Jeg tenkte det bare om edderkoppen og gnagerne. Men dette er slett ingen dum tolkning! ;-)

...og ja, den grønne guffa var kvalme. Jeg kjente også kvalme rett før dette begynte å vokse i munnen min (glemte å nevne det tidligere)

Det går nok litt begge veier; dvs. det var garantert også fordi noe slikt allerede hadde begynt å demre for meg at jeg klarte å "produsere" den drømmen. Men takk for tolkning jeg overså og som gjorde at jeg fikk det lenger opp i fremre hjernebark ;)

@Bigluv
😅
Det var bare han sympatiske + krypene som var inne på rommet mitt, som jeg kunne se!
Det var egentlig ganske slitsomt og strabasiøst hele tiden, men på en litt sånn "dobbel" måte, fordi han sympatiske var jo der...i hvert fall i begynnelsen - frem til vesken og det forsvant! Men skikkelig ubehagelig ble det først da jeg oppdaget dét. Jeg var så kvalm at det kjentes som magen vrengte seg, til og med det jeg våknet, faktisk.

som jeg kunne se *inne på rommet*
(hun damen etterpå var i et annet rom)

Hatt et skikkelig mareritt du @Blabla!
Siden det fortsatt "gnager" så er det nok underbevisstheten din som vil "fortelle" deg noe...

Var et mareritt ja, og underbevisstheten vil definitivt fortelle meg noe, men jeg vet godt hva, så ikke så underbevisst lenger ;-)

Hva!? Vil De ikke diskutere med meg, herr Patent? Har du noengang reflektert over hvorfor De ikke vil diskutere med meg?
Forfengelig meningsytring, er når du leter etter store ord, heller enn å kalle en spade for en spade, og vikler deg selv inn i sammenhenger du til slutt ikke kan stå for!
FYI, forfengelighet kan ta mange former, å være metroseksuell er ikke avgrenset til det visuelle...

Men jeg mente ikke at dagen er et mareritt, da, Bigluv.

Åja 😃Uffda, stakkar. Og litt heldiggris.

Nå har du ikke tenkt å rulle inn årene igjen, subjekt!? En hel fornuftig tanke på dette forumet er ofte ettertraktet! Som jeg skreiv sist du skulle gi deg, er det noen som reagerer på din way of life, send de til meg!

Hadde ikke så veeeeldig medynk, Bigluv 😊
Er helt enig i at det ikke er alt som skal være godt. Er faktisk glad og takknemlig for evnen til å kjenne flere følelser. De har alle en nyttefunksjon. Og jeg ser "nytten" av et mareritt også.

Det går jo an å legge ut gode dømmer her også. Artig med drømmer, sånn generelt. En egen drømmetråd, kanskje?

..er det vanlig å huske hva en drømmer...som voksen...?

Jeg vet ikke hvor vanlig det er, @Somewhat. Det er ikke så ofte jeg gjør det. Men det er litt en "treningssak", tror jeg - eller litt "strategi", dvs. jeg tror man gjerne husker dem bedre med en gang man våkner, og da gjelder det å sette seg ned og virkelig gå gjennom drømmen der og da hvis man vil huske den, og gjerne skrive den ned, ellers glemmer man (mye av) den igjen.

...jeg husker ingenting...kanskje like greit...😉

Skjønner det, @Bigluv. Jeg ville heller ikke gjort det hvis jeg ikke hadde vært helt anonym her. Og vanligvis ikke som anonym heller, men det kommer litt an på drømmen også. Akkurat denne synes jeg var litt "morsom" (selv om det var et mareritt) fordi den så åpenbart hadde konnotasjoner til temaer her i tråden.

Jeg tror jeg leste en plass at hvordvidt du husker drømmene dine eller ikke, har betydning for «et eller annet» viktig, som jeg ikke husker...

Kanskje ikke så rart du ikke er blitt så glad i drømmer hvis du har vokst opp med søvnparalyse, @FrkBeist

Hehe, det var jo oppklarende,@Somewhat. Betydning for "et eller annet" viktig, ja, det skal jeg huske 😃

Kan sikkert stemme, @Gemini. Følelsen fra drømmen sitter jo gjerne i og kan sette en på sporet av minnet.
Tror også man som regel husker bedre "ting"/hendelser (fra sitt våkne liv) som man knytter en eller annen følelse, enn "ting"/hendelser som mer nøytrale" for en.

...altså, denne drømmeverden skal du få lov til å rydde i selv blabla, ikke spesielt viktig for meg, men ja! Jeg husker det ikke!
Skal jeg spekulere må det ha vært relatert til en hjernesykdom el.l, alsymers feks...

...jeg hadde neppe lest artikkelen om ikke...

@Somewhat
Ja, ikke så farlig i denne sammenheng. Men om man husker dem, henger antagelig sammen med hvor god "tilgang" man har på sine egne følelser. Kan jeg tenke meg. Og noen hjerneskader/-sykdommer, som du nevner, kan påvirke dette.

Ja, det var det jeg hadde i tankene, Gemini.

Gemini
Ja, medisiner, ja. Og rusmidler. Blant annet.

Jeg hadde ikke søvnparalyse som barn (eller voksen), men jeg hadde en bjørn under senga noen ganger når jeg måtte på do om natten. Måtte passe på så den ikke bet meg i leggen.

Det har du helt rett i Blabla! Eller, jeg vil anta du har helt rett i det du sier!
Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg tippet du var en nevrolog! Svaret er neppe mer komplisert en det du sier!

Jeg husker veldig ofte drømmene mine. Har nesten aldri mareritt heldigvis. Er veldig ofte på reisefot, og i store gamle hus med hemmelige rom. Noen ganger vinner jeg penger eller noe annet fantastisk skjer, og da er det litt surt å våkne. Drømmer er kult, blir nesten som å leve ut hovedrollen i en film. 😊

...altså, som at jeg faktisk er enig med deg!

Mine repeterende drømmer som barn var at jeg kunne fly. Muligens inspirert av Peter Pan?😊

Jeg har en venninne som både snakket og gikk i søvne. Ble litt forvirring innimellom da jeg var på overnatting. Skjønte jo ikke alltid om hun var våken eller ikke.

@Somewhat
Du har kanskje lest noe av Antonio Damasio (nevrolog)? Han har skrevet om betydningen av følelser for at rasjonalitet skal fungere optimalt. Bl.a. i en bok som heter "Descartes' feiltakelse", hvor han gir eksempler på personer med skader i ulke "følelsessentre" i hjernen og hvordan dette også påvirker "fornuften" .

Ja, jeg har det, Blabla, og jeg kjøper menneskehjernen som et kjemisk puslespill vi ennå ikke fult ut skjønner. Antonio Damasio er vel blant de som har kommet lengst ift dette om du ser bort fra det norske ekteparet som fikk nobelprisen i medisin for ikke så lenge siden, og som heller ikke er et ektepar lengre...

@Somewhat
Jeg vet ikke hvem som har "kommet lengst", men Damasio er i hvert fall anerkjent på dette området, såvidt jeg har skjønt, og skriver jo veldig lettlest og lite fagbok-aktig. Veldig spennende synes jeg, med tanke på at "Descartes' feiltagelse" lever på en måte i beste velgående fremdeles i store kretser av befolkningen, tror jeg. Mange som tror man blir mer "fornuftig" jo mer man "kobler ut" eller "ikke har" følelser. Moser ex-paret har jeg ikke lest noe av, men virker spennende, men kanskje litt mer tunglest?

Jepp, Gemini. Derfor like greit å være klar over dem.

Joda, men «i think, therfor I am», kan ikke være sant uten ett språk!? Og uten et språk, er hjernen meningsløs! Vi kan ha så mange kognitive ditt-og datter vi bare vil, men forsøk å forklar en farge uten et språk? Forsøk å forstå en følelse uten et språk og forstå det på?

@Somewhat
Dette ble litt komplisert for min hjerne, i hvert fall så sent på natten ;) Men språkevnen er vel en del av det "øvre bevissthetslaget" og henger sammen med både evne til tenkning og evne til å forstå, og ikke minst reflektere over, egne tanker, følelser og eksistens. Tror jo dyr også _opplever_ sin egen eksistens "innenfra", som i "lever ut seg selv" og sine følelser, instinkter og drifter i, men de _reflekterer_ vel antagelig ikke så mye over at _det er det de gjør_, eller over sitt eget "selv"...? 🤔 Noe sånt.

God natt!

Du har helt rett, igjen, blabla! Forskjellen på et språk og å ikke ha et språk er i bunn og grunn instinkter, men dette var noe Antonio Damasio (jeg er ikke god på sånn der streker over vokaler) ble kritisert for! Den nevrologiske forskjellen som innebærer å forstå følelser (som en kollektiv greie, gjennom et språk), kontra å bare føle de, som et instinkt!

God morgen!

@Somewhat
Jeg er ikke så inne i Damasio at jeg kjenner til kritikken av ham, men han ble kritisert for ikke å forholde seg til, eller (klare å) redegjøre for, forskjellen mellom kun å "oppleve"/kjenne og "handle i henhold til" (eller la seg veilede av) en følelse versus også "forstå" eller klare å reflektere over den, mener du? Jeg vet at han viste at følelser har en "veilederrolle" for kognisjon og at rasjonalitet, for å fungere optimalt, derfor krever følelsesmessig "input" - som han klarer å vise gjennom eksempler på hvordan ulike typer hjerneskader innvirker ulikt på fungeringen. Men å klare å demonstrere/forklare den forskjellen vi snakker om her (nevrologisk) ligger vel på et enda mer "sofistikert" plan. I don't blame him! :D

@FrkBeist
Jeg kan ikke huske at jeg har skrevet om noe som er sjeldent her?

...eller sagt at du har sagt det

Jeg forstod det snarer tvert imot slik at du hadde dette i et veldig stort omfang i oppveksten, noe som høres veldig ubehagelig ut, og derfor skrev jeg noe om at det da er forståelig at du ikke er blitt så glad i drømmer heller.

"dette" = søvnparalyse

Må si det høres slitsomt og skremmende ut!
Har heldigvis aldri opplevd dette.
Og har vel egentlig aldri hatt ordentlig mareritt heller.
De verste repeterende drømmer jeg hadde i oppveksten var "fall -drømmer", der jeg bråvåkna av at jeg falt fra stor høyde, men før jeg "landa"...
Heldigvis...

🤗😉. Det er fra "barn" og fulle folk man før høre det, vet du

Sub?