Ok, here we go !
Jeg har vært på sukker et drøyt halvår, og har i løpet av den tiden erfart at mange av de mytene og litt skinnhellige holdningene her inne, har blitt etttertrykkelig knust. Men, i følge mine egne etiske prinsipper, har jeg overhodet ikke gått over streken.
Jeg har hatt kontakt med 15-20 damer, og møtt vel halvparten. Og vi har møttes relativt raskt, ingen vits å gå rundt grøten. Hopp i det, for å si det nærmest bokstavelig. Og vi har hoppet idet, rett på sak ! Ofte har det endt med sex på første møtet, eller senest etter et par-tre møter. Alle jeg har møtt, har jeg vært i bingen med.
So what ?
Jeg er voksen, damene er voksne, og vi har ingen andre å stå til ansvar for. Vi tenner fysisk på hverandre, og vet hva vi vil. Men etter en tid, har vi begge skjønt at dette var ikke noe mer enn en fysisk atraksjon, og vi har med gjensidig forståelse gått videre med livene våre.
Enkel matematikk tilsier at jeg har truffet en ny dame omtrent en gang pr. måned. Hvor plasserer deg meg ?
Jeg ser overhodet ikke på meg selv som noen player av den grunn. Dette er ikke noe jeg gjør for å "nedlegge" flest mulig damer. Det er for å finne en jeg kan bli glad i på sikt. Og jeg gidder ikke å gå i karantene til jeg føler at omverden synes det har gått passe lang tid, slik at jeg kan lete på nytt.
Det betyr også at jeg i perioder har kontakt med flere av gangen. Jeg fortsetter også kontakten mens jeg har seksuell omgang med andre. Hvis jeg finner en dame jeg har tro på, vil alt dette selvfølgelig opphøre, og jeg vil også avslutte hele sukker-spinneriet.
Dessuten; det man ikke vet, har man ikke vondt av. Jeg får som regel aldri noen spørsmål om hvor mange andre jeg har truffet. Og får jeg spørsmålet, svarer jeg at det er mitt privatliv som de i hvert fall foreløpig ikke har noe med, og det bli alltid respektert.
Er jeg kynisk overfor meg selv ? Jeg klarer fint å leve med det.
Er jeg kyniske overfor damene ? Jeg tror med min beste viten at jeg ikke har såret en eneste en !