21. mars...

Verdensdagen for Down syndrom, dagen hvor mangfold og inkludering feires. I dag er det mange som trer på seg ulike sokker for å markere at de synes at ulik er helt ok. Over "alt" tasses det med ulike sokker, i barnehager, skoler, blant venner, familie, kjente og ukjente...
Men hvordan er det, egentlig?
Er man åpen for å ta med seg sine odde sokker og labbe inn i et forhold, hvor Downs eller andre gjennomgripende diagnoser blir en del av hverdagen?
Eller er tanken på det så fremmed og skremmende, at det har samme effekt som en bøtte isvann, etterfulgt av en sverm med sinte Geithams?

Barn er ingen hindring for min del, ihvertfall :) Snakker om Downs, jeg synes det er forfriskende at noen komikere tar de med på sketsjer. Noen vil nok påstå at man ler av, og ikke med, men det har jeg liten tro på

Er jo i utgangspunktet positiv til det. Når man går inn i et forhold så vurderer man vel "hele pakka". Som alltid vil det være både positive og negative ting, uten å peke på hva som er hva 😊

"Er man åpen for å ta med seg sine odde sokker og labbe inn i et forhold, hvor Downs eller andre gjennomgripende diagnoser blir en del av hverdagen?"

Ja, jeg er.

@Loni kl. 13.33 😘

Vi har alle bagasje. Og som all annen bagasje, det er ikke den enkelte bagasjen
i seg selv, men hvordan den bæres av bagasjeholderen som er avgjørende.

Skål for alle 🥤 🥂 🎂 🍼 🍺 ☕ 🍷 med og uten Downs, samt folk med og uten armer og ben / med og uten dysleksi eller ADHD. Skål for de smarte som ikke trykker andre ned, skål for gartnere, skål for romfarere, skål for barn. SKÅL 😁

Det er hyggelig å se at det finnes mennesker som er åpen for et forhold som ikke bare inneholder regnbuer og glitterfis helt fra starten av, det gir litt håp for en profesjonell bagasjebærer 😊

Ja, ikke sant!
Jeg tengte lenge over spm ditt, Topo, moral - etikk - personlige preferanser?
Nei, jeg må nok være såpass ærlig at om disse diagnosene (downs, eller hva nå) dukket opp, så er det fort gjort å avvise, men jeg tenker samtidig at det ikke er noe galt i det (?), hvorfor skulle det være det?

Nei det er ikke noe galt i det, Somewhat. Det er ikke noe galt i hverken å velge, eller å velge bort slike type "ting".
Personlig ville jeg nok ikke gjort en innsats for å prøve å overbevise noen om å velge meg, til tross for barn med diagnose- det er rett og slett ikke en slik type personlighet jeg ønsker inn i livet.