Skjult ID med pseudonym 1234
Thu 7 Mar 2019 10:02
Jeg har en kandidat til Verste Stevnemøte på Sukker (VSS). Tør du ta konkurransen før jeg forteller om den?
Jeg har en kandidat til Verste Stevnemøte på Sukker (VSS). Tør du ta konkurransen før jeg forteller om den?
Han ba med kjenne på den ene testikkelen sin 🙄
Hvor da?
"Trådstarter ønsker at denne tråden skal være seriøs, uten småprat eller avsporinger. Med mindre de er interessante."
Hvor er det umulig å le? Jeg har ledd i hele kroppen.
Hva er dere redde for?
Alle er anonyme, vel?
Jeg skal ikke spare på noe i min beretning og den som driter seg klaaaart mest ut i den, er meg.
Ah. Det tenkte jeg ikke på som en mulighet. Forstår selvfølgelig (og endelig)!
Bigluv: Hæ?
Videodokumentasjon
https://youtu.be/4WL5NeDTWig
Har man sagt A...
Følgende er gjengitt etter min egne, dårlige og selektive hukommelse - og sett gjennom mine øyne:
Vi hadde skrevet en del med hverandre på forhånd. Mye av det handlet om universet, stjerner, fysikk og natur i vid forstand. Hun var avhoppet (av grunner jeg ikke spurte om fordi jeg ikke brydde meg) fysikkstudent, jeg Fulltidsstudent (med stor F, ja) av realfag; da jeg endelig satte meg på skolebenken i voksen alder, gikk jeg inn i det med hele kroppen og forbilledlige intensjoner.
Vi bodde langt fra hverandre, men det brydde ikke meg; jeg var i en posisjon der ingenting holdt meg veldig fast i hjembyen og kunne godt, på sikt, tenke meg å flytte og skape meg en ny hverdag. Jeg tilbudte henne at jeg kom til henne for å møtes; jeg har en oppfatning om at skriving er fint, men å aldri ha møttes LITT kan skape illusjoner, frustrasjon og mistillit som ikke hjelper på spenningen som allerede ligger mellom oss. Spenningen har oftest best av NOEN svar og nye spørsmål. Men jeg hadde ikke mye tid å tære på, så det var vanskelig å finne et stort nok tidsvindu. Plutselig, altså uten forvarsel, fortalte hun at hun ville kjøpe flybillett og komme hit en tirsdag klokken 14, med returbillett til samme kveld. Jeg hadde egentlig laboratorietid til 16, men fant på en unødvendig sinnssyk bortforklaring og sneik meg avgårde for å hente henne på flyplassen. Ingen planer, ingen avtaler, bare en forhåpning om å se stjerner gjennom, av og i hennes øyne.
Da jeg så henne, kjente jeg henne først ikke igjen. Ikke at dét er så uvanlig for meg eller nødvendigvis ille på noen måte, men det som var mest framtredende ved henne på Sukker var jo ansiktet. Der og da var det klærne. Hun så ut som at tiden hadde stoppet i 1968. I USA. SKIKKELIG hippie. Ikke kan hun ha blitt jævli imponert heller, der jeg - etter en klem og litt nervøs babling - ledet henne til en (sikkert) uvasket Opel Corsa 1.2. 2002 modell, tror jeg. "Green Granny" kalte jeg bilen. Mye fordi det var en gammel-dame-bil, men mest fordi jeg faktisk arvet den etter farmor.
Jeg tok henne med til en strand der vi satte oss. Vi snakket fortsatt, men jeg har ingen aning om hva vi snakket om; kanskje fordi hun var HELT annerledes enn jeg hadde inntrykk av med tanke på samtaleemner og hva hun var opptatt av der og da (hun hadde et barn på yngre enn et år hjemme, så det var jo forsåvidt naturlig, når jeg tenker meg om nå - ikke at dette var temaet, da). Mener at samtalen gikk litt treigt, men det kan likegjerne ha vært min feil. Men jeg husker at hun spurte om at det var greit at hun tok seg en røyk. Og jeg husker at jeg tenkte "faen", men svarte "ja, herregud".
Følger med i spenning til del 3😎
Jeg kan ikke så mange vitser, men de jeg kan er helt fantastiske. Det viste seg at hun ikke delte min oppfatning av dét. Så ... ja. Mener at jeg opp av hatten tilogmed dro klassikeren om hvordan man lager et blåbær, men ... ingenting. Jeg foreslo å gå en plass å spise, og vi endte opp med å slå kron og mynt om restaurant eller hjem til meg. Hadde vi avsluttet der og da (og hun hadde reist hjem derfra), hadde jeg kanskje tenkt at det var et litt vel klamt og kleint førstetreff, men ikke avskrevet noe. Alt kunne enkelt tilskrives nervøsitet og usikkerhet. Og ting man kunne leve med. Fra begge sider. Tror jeg. Jeg "tapte" og på vei hjem til meg var det noe (annet) som virket feil. Jeg fikk ikke helt tak i hva det var, men dette virket å være en uvanlig dag. Jeg hadde en lignende følelse jeg innbiller meg at folk som "vet at noe har skjedd med noen" har.
Hjemme serverte jeg noe fisk og grønnsaksgreier jeg hadde heeelt dilla på da, men kunne jo fint se at ... det ikke ... helt ... var noe ... som kanskje burde serveres hvis jeg ville imponere noen. Men vi var jo egentlig forbi det stadiet. Hun hadde allerede sittet på i en Opel Corsa to ganger OG blitt med hjem i det som bare må kunne kalles ungkarsleilighet; det henger en bleie på veggen. Ubrukt, skal sies.
....og??🤣
Shemale? Vi venter i spenning.
maryandthe: Tipper det blir 5-6-7 deler totalt. Ikke så mye å følge med på. Tror nok historien er bedre muntlig. Har skrevet ferdig forlengst, da; bare later som at jeg skriver uten korrektur og retting.
Verre, Coma. Neida; faktisk mye bedre!
Du beskriver det himla morsomt iallefall 🤣, selvom det var verste daten ever. Var hun som Coma skriver shemale eller noe? Jeg får bilder i hodet....
Fisken tok lang tid å steke. Laaaaang tid. Cirka her, tror jeg - mens vi tvinnet (våre egne) tommeltotter - spurte hun om jeg likte å røyke hasj. Jeg husker at jeg tenkte "HELVETE!", men svarte "nei, dessverre". Og tenkte "ikke siden 1970".
Da vi endelig spiste, slo det meg at jeg burde sjekke trafikkoppdateringer; hun skulle for faen rekke flyet hjem! Jeg tror aldri at jeg tidligere har oppsøkt trafikknyheter. Flyet hennes skulle ta av cirka 1930, tror jeg, så vi hadde egentlig veldig god tid. Kjøreturen til flyplassen tar max en halvtime og klokka var kanskje 1730. Men denne dagen hadde det vært en ulykke utav en annen verden (faktisk ikke alvorlig personskade, tror jeg, bare helt ... syk) MIDT i flaskehalsen midt i rushtiden. Alle nyheter på godt over halve internett var om denne ulykken og det trafikale kaoset som fulgte av den. Den skjedde idet vi kjørte hjemover til meg, mener jeg. Og jeg kan ha observert uvante trafikkmønstre og kanskje sirener.
Jeg prøvde fremdeles å late som at alt var under kontroll, men hun (også) begynte å stresse. Så diskret jeg klarte, ba jeg henne om å sluke all maten i étt jafs og foreslo nonchalant at "vi kunne jo bare ta turen mot flyplassen for å være sikre".
Hadde det bare vært så vel, Coma!
Cliffhangers, cliffhangers😅
Vi rakk det ikke. Bommet med en halvtime, tror jeg, men løp uansett alt vi hadde (faktisk husker jeg at hun enten ikke hadde så veldig mye, hadde gitt opp håpet eller faktisk ville bli igjen - for hun var klart bak meg) fra parkeringsplass og inn på flyplassen og håpte på en omvendt Hollywoodredning. Dét funker ikke på såpass lavt budsjett som vårt, viste det seg.
Hun fikk ikke refundert billetten (selv om jeg insisterte) og hadde ikke penger til ny. Det var kanskje fullbooket uansett; husker ikke. Alternativet var tog, men det var ikke fullgodt, for hun kom seg ikke helt hjem med det - og i alle fall ikke tidsnok til å hente ungen, mente hun (selv om jeg var kreativ). Så jeg, og Green Granny, bestemte oss for å kjøre henne hjem. Det var den siste muligheten. Dog først kjørte vi hjemom meg for å hente telt og turutstyr - som et SISTE, LILLE HÅP om en fin stund sammen (ikke nødvendigvis sex, men ... ja, jeg ville i alle fall være forberedt!) hvis vi ble for trøtte underveis og FAKTISK ville se på stjernene (eller noe) sammen. Eller, hvis ting fortsatte å gå enda verre, et telt jeg kunne sove i etter å ha blitt kvitt henne.
Teltet ble ikke brukt. Jeg tror det ble 2 stopp på hele turen; et for bensin og et der begge kjøpte hver sin pakke røyk. Jeg hadde gitt opp. Og samtalen, som nå var mye mer en monolog i min retning, ... dreide seg om ... spøkelser, energier, døde folk og podcaster som handlet om disse tingene. I 12 timer - fritt etter hukommelsen. Jeg husker faktisk ikke hvilke HiFi-fasiliteter Green Granny kunne tilby, men det var dessverre og heldigvis ikke mer enn FM-radio. Ah! Benyttet hun kanskje mobilen sin til et under middels interessant bekjentskap med en podcast? Husker ikke, men tror det. Husker bare at hun gnålte fra start til slutt om ... tull! Og jeg nikket. Jeg har hatt passasjerer på andre lange turer som har gjort en klart bedre jobb å holde sjåføren sin både våken og harmonisk.
Du er jo en sann helt😘, hahaha, 🤣 Jævlig bra!👍
Jeg råkjørte og vi var framme på morgenkvisten. Jeg hadde egentlig bare tenkt å snu, men var veldig sliten og ble med inn til henne. Hadde allerede gitt beskjed om at "jeg ikke kom" på skolen den dagen, og tror bare jeg skrudde av telefonen. Inne hos henne rullet hun seg en joint. "Nei, velbekomme", sa jeg. Og tredje gang hun spurte om jeg ville ha, sa jeg "ah, faen heller; ja takk!" Den neste halvtimen, kanskje timen, satt jeg og lo HELT hysterisk av en gummigris som lagde en gryntelyd da jeg klemte på den. En sånn måtte jeg kjøpe meg, tenkte jeg krystallklart! (Det har jeg dessverre ikke gjort enda.)
Etterhvert måtte hun legge seg og jeg ble tilbudt sofaen. "Takk," sa jeg, "for jeg tror jeg bør sove litt". Men så var det visst allikevel bedre at jeg sov i sengen med henne. Det siste jeg husker før jeg sovnet, var at hun i sengen snudde seg mot meg og sa strengt: "du må ikke tro at det blir noe på deg siden du kjørte meg hjem!". "Neida", sa jeg, "jeg ville bare at du skulle komme deg hjem". Akkurat dét angrer jeg på; jeg kunne jobbet litt mer for å skru på sjarmen i noen sekunder der. Men ok. Hun snudde seg bestemt vekk og knyttet dyna knallhardt rundt seg lenge før jeg hadde snakket ferdig uansett.
Cirka 12 våknet jeg og stakk. Dreit i at jeg absolutt ikke burde kjøre; jeg bare stakk. Fikk melding av henne etter 3-4 timer der hun spørrende konstaterte at jeg ikke var der lenger. Den siste kontakten vi hadde var at jeg bekreftende konstaterte at jeg hadde kjørt hjemover.
I to uker hadde jeg bakrus; alt var bare tåke! Vanligvis satt jeg langt foran i forelesninger, men i to uker satt jeg bakerst og sa ingenting.
I ettertid så jeg tilbake på samtalen vi hadde før vi møttes; der var det lange og entusiastiske meldinger fra meg - og korte (og jeg tror entusiastiske) meldinger fra henne. Ikke at korte meldinger er dumt på noen måte eller nødvendigvis sier lite, men ... jeg vil påstå at det gjorde det i vårt tilfelle. Og entusiasme kan gjøre blind.
Ikke helt, dessverre, maryandthe. Not quite.
Kanskje det verste av alt er at jeg hadde LETT akseptert å treffe henne igjen. Om ikke for annet, så for å høre hennes versjon.
En podcast verdt👍! End of story?
Ble det radio silence mellom dere?
Du ble - tross hippiegetup og alt - litt fascinert? Er det det du sier🤔? Wowie, i så fall!?
End. Og ja, det var helt slutt da.
Det er flere år siden, nå, så ja, jeg kunne fint truffet henne igjen nå. Kanskje en av oss har vokst opp? Eller ned? Jeg vil ikke moralisere.
Ikke vært fristet til å snoke på henne på FB @1234? 😊
Jeg har ikke Facebook, faktisk, så jeg ... har nesten aldri snoket på noen. Men et bedre svar er at jeg ikke har tenkt tanken engang. Og skal forsøke å glemme den også.
Jeg kommer alltid til å huske treffet, men glemte egentlig henne på vei hjem.
Innlegg slettet av bruker
Om noen tør er vel heller et spm om å gidde lese seg gjennom skolestilen din under her...jeg mistet ihvertfall interesse lenge før første avsnittet var ferdig lest!
Ubetalelig ! 🤣
Det er sant (selv om det bare er min versjon av hendelsen), men jeg forstår at dere er skeptiske til det. Det eneste jeg lurer på om er feil, er tidspunktet hasj ..."kom på bordet" og tiden kjøreturen tok. Jeg trodde egentlig den skulle ta mer tid, men Google sier litt mindre.
Litt skuffende at ikke flere vil fortelle sine historier (for jeg nekter å tro at ikke flere har lignende opplevelser), men det er vel sånn det har blitt; en link til noe på Youtube skal representere "alt".
Folk som IKKE dukker opp til avtalt date? Har skjedd.... stort verre blir det vel ikke?😝
Innlegg slettet av bruker
Kiosklitteratur dillux 🤭 Men det var en morsom historie. 😄
Jeg har aldri vært borti noe like ekstremt. Én date var en direkte fadese, men jeg vil ikke fortelle det her... 😝
Vet du at noe av det man først lærer på et forfatterstudie er at man aldri skal fortelle en leser hva den skal føle, men at man skal beskrive ting slik at leseren føler det selv. Du har akkurat gjort det. Jeg har aldrin ledd så mye av noe her inne på Sukker som det jeg har gjort av denne historien.
Jeg kan komme med et par eksempler på dårlige dater jeg også, men frykter dette blir vanskelig å leve opp til.
Bra skrevet! Jeg skrev det fremfor å finne en youtubevideo.
Suverent skrevet. Og det skal jo være nettopp "kiosklitteratur" her. 😉
Takk, alle sammen, men intensjonen var absolutt ikke noe annet enn å være latterlig!
Spesielt takk til Han dølle som tok mitt hjertesukk på strak arm; jeg lærte noe av denne tråden og kommer sikkert til å gnage på det i månedsvis.