Forhold hvor bare den ene parten har barn

Jeg er ganske bestemt på at en evt ny partner må ha barn. Er det noen her som har erfaringer med forhold hvor kun den ene parten har barn. Jeg ser for meg to store utfordringer. Den ene er den tiden jeg mener er riktig å bruke på barna, de har i mine øyne første prioritet. Jeg er redd en eventuell ny partner ikke vil ha forståelse for dette hvis hun ikke har barn. Det andre er at jeg ikke vil ha flere barn. Ser for meg at ønske om barn fort kan dukke opp hos noen som ikke har barn.

Jeg har også tenkt litt på dette. Jeg har tenkt at det rent praktisk sikkert er greit å treffe noen uten barn, eller kanskje noen med større barn, slik at de er mer fleksible på når man kan treffes. Før jeg fikk barn selv datet jeg en som hadde barn, og jeg hadde jo lyst til å være mest mulig sammen med han, så jeg passet på å være ledig når han kunne møtes. Men ut i fra deres erfaringer høres det ut som om det kan være like vanskelig å få tid til å treffes med noen uten barn som noen med barn.

Men hovedgrunnen til at jeg tenker at jeg holder en knapp på noen med egne barn, er fordi da har man gjerne en forståelse for hva kvinnekroppen har gått gjennom under svangerskap og fødsel/ amming(🙄), og hvordan hverdagen henger sammen/prioriteringer.
Og jeg tror man har mer å snakke om, man kan lettere sette seg inn i situasjonen til den andre.

Blant andre artige ting, men det kan jo like gjerne være alderen, for alt jeg vet☺️

Er det derfor mon? At svært få kvinner noe i nærheten av min alder, som og er grei match, faktisk ønsker noe annet enn chatting?
Fordi jeg ikke har barn?
Samt at de som faktisk vil noe som helst, gjerne er altfor unge?

Høres ut som det mest fornuftige er noen som har egne barn og barnefri samme uker :-)

Er nok ganske individuelt om slik kan fungere eller ikke. Jeg har ett barn selv, har ikke tenkt å føde flere barn selv, men han må gjerne ha barn fra tidligere selv. Jeg har datet menn uten barn, og med voksne barn. Kunne fint ha fungert det, kommer jo bare an på mannen, forståelse og hvilke prioriteringer jeg selv ønsker å gjøre. Så noe spesielt tyngde har jeg ikke på dette med barn og søken etter ny partner, ikke nå -i den alder og livssituasjon jeg er i nå.

Jeg tenker automatisk at mannfolka rundt min alder som ikke har barn gjerne vil ha egne etterhvert, og derfor styrer jeg litt unna de barnløse.

Hehe jeg også Krembolla, han hadde 5 «små» 🙈🙈

Men altså, 5 små og skiller seg med at det medfører negativt både økonomisk og annet for barna??
Og slike menn vil dere ha??

Er vel uansett få som går inn i et forhold og i kjærlighet til den andre lager barn sammen, som tenker at man ikke skal være sammen for alltid.
Man fortjener å finne noen å være glad i uavhengig av hvor mange barn man har.
Men det blir jo litt mer å styre med hvis man ender opp med 6-7 barn mellom seg.

5 små barn og singel? @Big? Selvfølgelig, har han rik pappa, eller er superrik, for all del.

Nei jeg ville ikke det. Det var en opplysning som kom noen dager uti skrivingen. Jeg avsluttet skrivingen med han da 🙄

Hvis du har 5 små barn, bør du så definitivt tenke på økonomien.
For dine barns skyld

Jeg vil gjerne være bonusmamma, jeg er veldig glad i barn, og har alltid ønsket meg fler. Men det gav meg litt fnatt å bli involvere meg i noe som kunne gjøre meg til «6-barnsmor» liksom 🙈

You are one of a kind @Big 💞

kan vel bli vanskelig hvis den som har barn ikke vil ha flere selv, men den uten vil ha ?

Jeg for min del tenker det er mest praktisk å fine ei som har barn selv, så det ikke blir noe stress rundt det å få fler med d første eller andre 🤷‍♂️

Jeg har ikke barn. Så jeg er utenfor denne diskusjonen.

Det er det jeg tenker med damer også.

Mobilen min var visst litt treg med å oppdatere.... svarte på en tidligere kommentar som gikk på folk på min alder som ikke har barn antakeligvis vil ønske det snart...

Tror dere det er vanskeligere å finne seg en ny partner om man har mange barn?

Huff... håper ikke at det betydde at du synes jeg er forkastelig @Big, fordi jeg synes det er.... hm... hva er det rette ordet her.... kjennes «litt mye» ut å bli sammen med en mann med 5 barn?

Jeg har ikke noen preferanser med tanke på det om en mann har barn eller ikke. men siden jeg har et barn vil jeg bruke tid på å finne en partner. Skulle det dukke opp problemer på det feltet vil jeg nok finne ut av det etterhvert og det før det ble veldig seriøst.

Syntes det virker lit rart når det i profilen opplyses om at menn vil ha barn, og det ganske raskt, samtidig som de leter etter kvinner fra 45 og oppover.

Om vedkommende har fem smårollinger vil det være uansvarlig å ikke tenke seg nøye gjennom. Jeg blir personlig litt svett i luggen av tanken på *fem* barn. Alt går an, og det må sess på som en gave og privlegium å få være bonuspappa, men hjelpes for et ansvar og en oppgave som følger med fem små sjeler (evt. hyener). 😄

Det kommer an på dama med ungen. Liker jeg dama, liker jeg sikkert ungen også. I enkelte tilfeller liker jeg sikkert ungen mer enn dama. I såfall passer vi ikke sammen. Unntaksvis liker jeg sikkert ikke ungen.

Dersom dama er forutinntatt og problemfokusert så passer vi heller ikke sammen.

I utgangspunktet er en unge nok, to unger eller mer kan være en invasjon. Unntaksvis ingen problem, de unntakene er isåfall vanskelig å lokalisere.

Alder kan spille en rolle.

Det er ikke unaturlig å ikke ville ha andres barn i eget rede, med det følger det også mer bagasje, noen bryr seg om det, andre ikke.

Så lenge folk er bevisst sine ønsker, så er det klinkende likegyldig og ikke annet enn irriterende med folk som mener å hevde de har fasiten

Sosialt press, hva godt fører det med seg, bruk heller hodet på noe annet.

Barn, barn,barn må da gå an å bruke hodet selv om (og spesielt) da man har en eller flere unger

Det finnes folk som hadde vært strålende foreldre, og det finnes folk med barn som ikke egner seg som forelder

Jeg burde fått betalt, lære opp ignorante mennesker er faen meg en heldagsjobb. Bunken flyter over på pulten her

Vi mennesker gjør våre valg, alltid, dersom man får barn kan en ikke lenger velge kun for seg selv

`Jeg skriver generelt, og på kryss og tvers` Det finnes ikke bare ett svar, det svaret får individet selv finne. Dere er vel ikke tenåringer lenger?

Skål!

Godt skrevet Krembolle, det kan jo også forklare hvorfor det utelukkende er damer uten barn som viser interesse på disse sidene....

Parten som ikke har barn - eller kanskje bare voksne barn - bør være forberedt på å delta som foresatt, ja. På lengre sikt. Ikke nødvendigvis mye, men plenty nok til at det vil prege dagliglivet.

Jeg også har opplevd å like ungen bedre enn den voksne. Merkelig situasjon, og en jeg valgte å forlate før det ble ALTFOR ille.

Nå er jeg ute etter noe langvarig. Finner jeg en mann med barn regner jeg det som en selvfølge at jeg skal steppe inn som en stemor. På samme måte som at han bør steppe inn som stefar. Det samme gjelder også for dem uten barn. Skal man ha en familie så får man da ta ansvar. Nå har jeg vært fostermnor, så jeg er kanskje mer vant til det å ta avre på andres barn? Men det ville blitt et skjevt forhold om den andres barn ikke skulle være en fullverdig del av familien Uansett om det er en eller fem.

Jeg sikter jo her til definisjonen bak ordet, ikke hva barna skal kalle meg.