...følelsen av å ville være en del av _hele_ den andres liv, hud og hår, å ville forstå både historie og bagasje - ikke bare å finne en seksuell tenning.
Usikkerheten, frykten for selv å bli funnet "for lett". Eller for "pushy". Eller for å tråkke i salaten på en av de tusen andre måtene sånt kan gjøres.
Rastløsheten, den rare magefølelsen, som ikke er sult.
Fraværet av konsentrasjon, fordi tankene tar sin egen vei, og leter etter neste mulighet for å treffe henne i en travel hverdag.
Minnet om lukten av henne.
Usikkerheten, balanseringen mellom å vite at det er "early days" enda - og å ville se hvordan sommerferieplaner kan justeres for å finne tid til henne der også.
Blandingen av å tenke at *det* spiller ingen rolle, og samtidig lure på hvordan den andre vil bli mottatt av resten av eget liv - og hvordan jeg selv vil bli det av den andres, når det smått om senn kjennes ut som det er tid for det. Og å lure på når det er.
Har jeg det ryddig og rent nok - eller har årene med ungkarsliv fått meg til å la ting flyte, uten at jeg selv ser det?
Jeg var ikke forberedt på dette 😨