Redsel?

Er du redd for å åpne deg, og gi deg hen til et annet menneske, altså en ny kjæreste?

Hva frykter du, i så fall?

Nei, greier man ikke å åpne seg kommer det ikke til å fungere 🤷‍♂️

Og hva er det verste som kan skje, dersom man blir avvist?

Aldri noe særlig å bli avvist. Vond og dårlig følelse blir man sittende med. Men d kunne vært så mye værre

Jeg leste ikke innlegget ditt før jeg postet det siste, Lone.

Jeg skjønner at det er sårt, men alternativet, som er å ikke tørre å satse, er jo ikke veldig fruktbart.

Et avslag vil kunne være smertefullt, men uavhengig av seier eller ikke er jeg aldri redd for å gi meg hen; å snakke om sårbare ting.

Eller... det kan være vanskelig å uttrykke det hvis jeg ikke er interessert. (Det er sikkert fordi jeg har egne minner fra tidligere da jeg var veldig sårbar for sånt.)

Jeg orker ikke steder preget av konkurranse der man flørter om kapp med hverandre. Der kommer jeg ingen vei siden der ((som regel)) er umulig å oppsøke - eller selv uttrykke - det som griper meg.

Hvis man ikke tør å åpne opp, får den du møter heller ikke sjansen til å bli kjent med den virkelige deg. Så den sjansen må man jo egentlig bare ta, tenker jeg.

Samtidig er det jo episoder fra livet man sikkert kan drøye litt med å fortelle. Men hvis begge holder tilbake, og ingen vil gi av seg selv, er det jo dødfødt fra starten av, tenker jeg.

Eller?

@Vårsol 11:42:14
Absolutt. Det er dødfødt.

Krembolle:
Nå er jo ikke jeg akkurat et kjærlighetsorakel, men jeg tror det finnes mange årsaker.

Én ting er å holde tilbake/ikke gi seg hen/satse. En annen ting er at enkelte har en lang liste med krav/checkliste til ny partner, som de ikke på noen måte viker fra. En tredje og fjerde ting kan være at man enten møter for mange og går i surr/ikke får fordøyd inntrykkene, eller er for skeptisk til i det hele tatt ville møte noen.

Vi har alle våre kriterier, og det må vi jo få ha. Set er jo tross alt snakk om å finne det mennesket som skal ha en av de viktigste plassene i livet.

Jeg har krav til by, tiltrekning og villighet til å satse. En kvinne jeg vet om er besatt av at mannen må være nærmere to meter høy, og ha så så bred brystkasse. Hun treffer mange hyggelige menn, men hver gang blir det avslag fordi hun ikke synes han har bred nok brystkasse. Hun har kanskje kjørt seg litt fast?

Men vi har alle vårt. Dessverre, og heldigvis!

Hvem leter du etter da, Hønemor?

Nei, du er vel ikke synsk du heller, Hønemor? 😉

@Krembolle
I mitt tilfelle er kanskje årsaken at jeg er en person som blir sett på som rimelig rar. Rar i betydning annerledes i livssyn og måte å tenke på. Kan ikke si noe særlig om det nå, men det dreier seg om beskuelse av hverdagen som magisk/hellig. Som kjærester må vi kunne kjenne dette igjen i hverandre.
For så vidt har jeg det bra med meg selv, så jeg har ikke hunger etter kjæreste, men det er en drøm. Og jeg er også glad i drømmer 🙂
Hvis ikke jeg var temmelig åpen allerede på første møter i datingverdenen (samt på profilen) ville jeg trenge 10 liv for å kunne finne den rette 😜

snakker dere om de første møtene eller når man går et par steg framover.
En ting er å svare ærlig på spørsmål man får innledningsvis, en annen ting er å åpne opp om alt mulig rart.

Som Vårsol skrev, det er episoder eller hendelser man ikke bare sier rett ut, og du gjerne vil kjenne personen bedre før du kan fortelle alt.

@Hønemor 13:06:36
Så enkelt kan det også sies.
Har bare rett og slett ikke møtt henne.

Jeg mener bare at det, i de første møtene, bør være en interesse for å bli kjent og også selv åpne opp, og ikke bare sitte og vurdere om den andre er bra nok og tilfredsstiller hele checklista med krav om høyde, skulderbredde, hårfarge, hobbyer, karriere, økonomi, klesstil, spanderingsvilje osv.

@Krembolle
Haha. Akkurat den kommentaren ventet jeg på i dette øyeblikk.

Men kremboller er kvinnelige så du må være det.

Jeg er redd som faen. Ikke bare for å kle meg naken i bokstavelig forstand, men også i overført betydning.

Når jeg først kommer dit at jeg faller for noen, så faller jeg ganske så hard. Og knytter meg til personen på et følelsesmessig plan. Der er jeg veldig sårbar. Jeg er nok ingen "tabula rasa" lenger i møte med en ny mann, har opplevd for mye misbruk av tillit til det. Jeg MÅ ha det lille forbeholdet i meg selv som en beskyttelse.

Coma
Å oppleve misbruk av tillit kan jeg bli mere irritert av enn såret. Ubehagelige saker uansett.

Krembolle
Det er da vel melk i kremboller??

Kanskje vi sporer av litt fra trådtemaet her nå? Kan jo prøve å ro oss litt i land.
Jeg gir meg hen til melk uten frykt, og du liker ikke melk fordi du selv er kvinne.
Eller ble det litt usaklig?

Åpen i forhold til hva da? Åpenhet er en balansegang som så mye annet.

Vi må skille på det med å være "åpen for å møte noen utenfor ens egne kriterier" kontra det å blottlegge sine innerste tanker i en nær relasjon.

Jeg oppfattet innledningsvis at tråden handlet om når du har kommet dit at du kan definere det hele til å være et kjæresteforhold. Det er gjerne da man blir hudløs når følelsene er påkoblet så til de grader. Dvs. undertegnede prøver å ikke gjøre det lenger, skru følelsene på max for tidlig. Lett å få 3.grads forbrenning.

Dersom man allerede har møtt noen så burde det være enklere og enklere å åpne seg, ville det ikke? Det er ikke ofte folk har tid til hverandre under 4 øyne lenger. Catch 22 det, åpner jeg meg kan jeg miste relasjonen, åpner jeg meg ikke, så mister jeg den omsider uansett.

For folk som er flinke til å følge med, så ser en ofte om det er noe før det blir fortalt uansett, derfor ingen overraskelse.

Skal man først åpne seg, så må man også finne noen som er verdt å åpne seg for.

Endelig en litt interessant tråd 😉

... Ser at mange folk skriver om en evt kjæreste på en måte som gjør at jeg tenker at dere føler at dette er en av sannsynligvis flere, noen som kommer til å forsvinne, og da blir det jo feil.. En kjæreste er en litt "svevende" definisjon her på forumet.

Det man snakker om her er jo noe som skal være en beste venn, klarer du ikke å være deg selv og 100% åpen med vedkommende burde man ikke innlede noe forhold.

For å svare på spørsmålet: Nei, er ikke redd for det, men min åpenhet er veldig basert på hva som blir gitt tilbake.

En kjæreste, er i seg selv, kanskje litt svevende?

Hahah @Somewhat.. Tja, leter du etter Disney eller Billboard top 10-kjærligheten (takk Ed Sheeran...) , så ja, kanskje det.

Hvilke kjærlighet tror du jeg leter etter, Steinen?

@Somewhat, nei du, jeg er skikkelig dårlig på tankelesing gjennom WiFi, så det vet jeg ikke. Var ikke rettet noe personlig 🙂

Skjønner...no worries.
Jeg er sånn passe sikker på at du er den eneste som forstår din egen referanse; «Disney eller Billboard top 10-kjærligheten», but who cares, steinen.

Will you join? Jeg ser ikke andre som bitcher?

Vel, det eskalerte raskt 🤔

Tror bruken vår av "svevende" er forskjellig, for nei, jeg tror ikke at det å finne en kjæreste er et svevende, altså høyt flyvende og umulig tema.

Jeeesszz, go find your self a gay one!
psssst...No gal want you to explain «svevende»
Stein, its OKAY TO BE GAY!

...jaok.. takk for meg forumet.

Erfaringer i livet kan gjøre meg tilbakeholden. Og spesielt erfaringer her inne. Snublet bort i noen profiler, som ikke er falske, men full av løgn om personen. da sitter jeg med følelsen av å ikke bli tatt alvorlig og at personen ikke er genuin og oppriktig i forhold til match og en vet fremtid. hvordan skal man plutselig forklare at man er gift og 10 år eldre, bosatt et annet sted enn oppgitt osv? Når man opplever et par slike blir i alle fall jeg skeptisk til resten.

Jeg skjønner deg gått jeg sliter med det samme🙂 jeg stoler ikke på alle men bruk litt tid til og bli kjent med personen, at den personen går over grensa si. Da føler jeg meg utrygg

Angående utrygghet. Sånne folk er destruktive for seg og omgivelsene, men så lenge man dater første gangene på et trygt sted så er det iallfall ikke farlig.

Men oppriktig talt; jeg kjenner til problemet. Svindlere. (Ikke først og fremst i datingsammenheng.) Det ER trist at noen - NOEN - fører til at man selv ikke evner å kunne (og heller ikke burde) stole fullt ut på hvilke som helst fremmede.

I datingsammenheng er det vel stort sett via pulebikkjer dette forekommer.

Nei. Er ikke redd for det. Heller motsatt. Er åpen som en bok. Synes det er viktig.

Hva jeg er redd for? At jeg faktisk skulle fått meg ei dame..

Powpowgutt.. 🤔🤔

Nei, jeg er absolutt ikke redd for å "åpne meg", snakke om følelser og gi meg hen
( til en dame 😍 ! ), det eneste jeg faktisk frykter her i verden, er bli værende på Sukker som ensom & singel resten av livet 😟

Niks, ikke redd i det hele tatt.

Ingen liker vel å bli avvist? Og det er kanskje det man frykter.

Nei er ikke redd nå lengre. Tenker hvis de avviser meg så er det en grunn for det samme som at jeg avviser de.

Aldri redd for å bli avvist. Å være den som avviser derimot. Verre det.

Å bli avvist, ja, absolutt, men kanskje spesielt at min eventuelle åpenhet og ærlighet utdanner min potensielle og fiktivt forhenværende kjære om meg - og at denne kunnskapen blir brukt mot meg på måter jeg ikke klarer å forutse. Jeg hater å bli overrasket!