Liv og død

Jeg så «Helene sjekker inn» på nyfødtintensiven i dag.
Tankevekkende episode. De forsøker å redde enkelte barn helt ned i uke 23. Fra uke 24 forsøker de alltid å redde.
Spørsmålet er til hva. Svært mange for tidligfødte vil få skader i større eller mindre grad. Avdelingsoverlegen uttalte at legene nå kanskje ønsket å vise hvor flinke de er, mens man ikke tenker så mye på konsekvensene for verken barn eller foreldre i etterkant.
Litt usikker på hvor jeg ville med innlegget, men

Alt er ikke liv laga.

Nei.
Og foreldre spørres om hva de tenker. Om barnet skal forsøkes reddes eller ikke, og vet foreldre hva de takker ja eller nei til når du står der midt i krisen?

Problemstillingen går egentlig ikke på om man skal redde disse på bekostning av andre, men mer om samfunnet og familiene er rustet til å «håndtere» utfordringene som den medisinske utviklingen skaper.

Og også det paradokset at vi redder og aborterer barn/fostre som er veldig nærme hverandre i «alder».

Jeg så det for noen uker siden, det var et rørende og tankevekkende program.

Etisk dilemma dette; skal man redde liv for en hver pris og for hvem sin del skal man gjøre det. Det gjelder både nyfødte og senere i livet.

I min tidlig yrkeskarriere var jeg ofte på nyfødt intensiv. Tror minste jeg var borti veide 300 g. Husker jeg syntes det var ekkelt og bestemte meg for at det ikke var aktuelt for meg( prøve å redde)... er jo egentlig en abort. Koster mange 100 tusen kroner om ikke mer. Vel, akkurat det samme som jeg driver med i dag... bare på eldre. Mange hundre tusen for at de skal få 1 til 2 år ekstra...., men bra for erfaring og forskning😀👍

Du mener det bør være en utløpsdato på oss?

Står du ikke for meningene dine?

Bør grensen gå på alder eller sykdomstilstander som koster samfunnet penger eller hvordan tenker du vi bør sortere de som skal få leve og de som bør dø?