Ikke bra nok sosialt..teknikker?

Hei

Er redd for at jeg ikke ER god nok og leve opp til det dem ønsker å passer dem. Spør dere for å få gode råd. For å ha det i tankene og kunne aktivt forbedre meg. For jeg ser det selv og er redd for at det skal trekke ned. Nå når jeg er singel kan jeg jo enklere gjøre noe med det. Skal prøver å legge dette enkelt frem for dere. Jeg forteller om hun, selv om det har vært flere like.

Jeg har i tidligere forhold opplevd at hun jeg er sammen med er sosial. Hun er flink til å snakke. Måten hun prater om seg selv og forteller ting, gjør det interresant å høre på. Hun har opplevd mye som gjør at hun har mye å fortelle om. I tillegg kunnskapsrik.
Jobben er veldig folkelig som alle kjenner til og det skjer ting som er verdt å fortelle om. I tillegg hører en at nå prater jeg mye her (har en lei tildens til å svare feil som kanskje ja, men vet ikke burde vel sakt, det gjør ikke noe). Jeg er bare redd når stillheten kommer, for da føler jeg at ordet blir automatisk gitt til meg. Har også hørt, fortell du..

Jeg har reist veldig lite, hatt få gode venner og har gjort veldig lite spennende. I tillegg har jeg en jobb som er svært teknisk, som gjør det vanskelig å snakke om til folk som er utforbi bransjen. Så hva kan jeg komme med.. Ting som skjer på jobb rent jobb messig er det ikke noe å prate om, for en prater over hode på utenforstående. En kan jo prate om ting vi har pratet om på jobb. Men er jo mange menn der så det går litt mye i manns prat og klaging på svigers/damene. Så det er jo ikke så spennende å prate om hjemme. Da kan en danne dårlige inntrykk av dem i tillegg som blir litt feil. Siden en har hatt et lite spennende liv, er det ikke så mye en kan prate om den stranden og den solen i synde land. Og den tiden en har sittet foran datamaskinen og tven.

Har prøvd å finne ut hva som er mine problem, fordi når jeg prøver. Merkes det at jeg kan bli overkjørt av henne som nesten sier i klartale du sier for lite og har lite å fortelle. Noe jeg antar er at det er kjedelig å høre på. Tror jeg er alt for opptatt med å bygge opp (fortelle opphavet osv), også dersom det kan høres tåpelig ut (prøver jeg kanksje å unnskylle meg for det). Også er jeg kanskje litt for detaljert i fortellingen. Som kanskje gjør det kjedelig også mister jeg fokuset på det jeg skulle fortelle for så mange tanker kommer inn også lurer jeg på om det kom ut riktig. Når hun prater er den som å høre på musikk. En setning og to så er en med på tanken også kommer hoved essensen.

Hvis du ønsker å få flere venner får du det, det er egentlig mest opp til deg selv, hvis du tenker at du ikke har noe å tilby potensielle nye venner er jeg ganske sikker på at du tar feil.

Noen ganger kan stillheten være den aller beste tiden, da kan dere sitte nærme hverandre, glane på tv eller bare lytte til musikk, med bare noen kjærtegn nå og da. Hva med å prøve og nyte den, istedet for å "føle på" at du må snakke?

Hva med å skape noen opplevelser sammen med dama, dra på turer, etc .... sånt kan seff ikke gjøres hele tiden, men det gir dere noe felles å snakke om, minner. Hvis du har få interesser så kan du jo se om noen av hennes kan være noe du kan ta del i, gjør de til deres.

Fortellerteknikk er innøvd, sjekk youtube, du finner mye av godt og dårlig materiale der. Forresten så om du må leve opp til noe du ikke er så har du vel bommet bittelitt i valg av dame?

@Mammadalt
Hyggelig å høre ifra deg.
Jeg vet hvem jeg er og hva jeg ville ha gjort og hvem jeg ville vært. Hehehe det hørtes rart ut. Det hadde vært veldig koselig å hatt gode venner som en var med opp gjennom årene. Både på skole og fritid. Møter dem som "forteller" dem har vært i min situasjon, vel de forteller og jeg kjenner meg igjen. Dem vet det høres negativt ut. Men så kan dem komme med solskinnshistorier som vrir det om til at dem endret seg, ble seg selv. Jeg er ikke god nok til å rose dem på det. Fordi jeg er der og har ikke kommet til det stadiet der det ble bedre. Prøver å dysse det ned for at dem skal tro jeg er normal der.

Jeg ser kvalitetene dem har og hvor fantastiske dem er som person. Og synes det er rart dem kan like meg. Enten er det for dem ikke kjenner helt meg. Som gjør at dem sidene skjules. Og dermed fremstår som en bra person. Siden jeg er singel og dem har ofte gjort det slutt kan det være at dem tilslutt finner dem sidene.

Har alltid vært redd for å prate. Og ikke være god nok. Har ikke kunnskapene og allmenn kunnskapen og heller ikke snever kunnskap, er derfor heller ikke noe nerd. Slikt at jeg kan ikke by på meg selv. det eneste jeg kan er å bry meg om andre, rose dem og interressere meg for dem. Er fassinert av luncher på jobb, at en kan begynne på en liten fortelling/opplevelse også plutselig så er det samtale emne for dem alle. Dem forteller om egne erfaringer osv. Jeg har jo ingen så jeg bare lytter. Men at det er noe nytt hver gang, hvor tar dem det ifra. Mye er jo opplevelser, privatlivet og nyheter osv.

Jeg håper jo på at om jeg ikke har noe å komme med som er "historie" at jeg i stede kan lage historie med min kommende kjæreste. At det er her og nå vi lever å koser oss med. Og kan prate om vårs fortid. Samt enklere å da være med andre for at vi muligens gjør ting osv som gjør at nå kan jeg fortelle å by på meg selv.
Kunne nok helt klart reist alene ut i den store verden, lest mange bøker og sett på dokumentarer/nyheter for å kommet dit for å hatt noe å fortalt om men har ikke gjort det.

@ Mentoz
Håper du har rett i det. Om jeg ikke kan fortell om meg selv og mine opplevelser. Så kan jeg bry meg om andre og det dem gjør å har gjort.

Stillheten som du beskriver. Synes jeg er deilig. Å dem kjæretegnene er bra. Men langt bak i hjernebarken sitter en stemme, nå er det din tur. Fortell, vær morsom, underhold henne. Prøver men virker nok for kjedelig. Slikt at det er enklere å konsentrere om henne å snakke med hennne. Som danner en samtale men som konsentrerer seg mest om henne. Prøver innimellom å skyte inn, jeg også, enig med deg.

Ja du er inne på noe å finne en felles plattform. Som begge liker å prøve å være på den. Kanksje ikke hele tiden. Men som du sier danne minner :)
Jeg vil være noe bedre og har et sterkt ønske om det. Må bare få det ut å bli det. Og det er kjempe godt å være med dem.
Har du en link til et par gode youtube greier..Er ikke flink med slikt, vet ikke hva jeg skal søke etter...
Takk for meldingen

@ts
Når du sier at du hverken har allmenkunnskap eller "snever" kunnskap så høres det ut som om du nedvurderer verdien av den kunnskapen du har. Om du har evnen til å bry deg om, rose og å interessere deg for andre så har du også tilegnet deg en god del observasjoner om forskjellige mennesker/typer. Dette er verdifull kunnskap!!!

Om disse som forteller om at de har vært i din situasjon, men som også har funnet "løsningen" på å komme seg over kneika, er "gode" venner så bør du ta sjansen på å fortelle at du sliter. På den måten bør du kunne få verdifulle tips om hva de gjorde riktig.

Som Mentos sier så er de sosiale egenskapene noe man kan lære, se deg litt rundt etter mulighetene.

Lykke til!

@ Lars

Jeg mener ikke å kritisere deg eller symptomatisere eller sykeliggjøre dine problemer. Slik du beskriver dine problemer er vel noe som trolig noen og enhver i gitt situasjoner sliter med. Meg inkludert. Spesielt i situasjoner hvor det blir en taushet i samtalen og man sitter å kjenner på en følelse at man må prestere noe, si noe. Under en slik "kunstpause" kan man fordøye inntrykkene man har fått og samle trådene. At den du snakker med også blir taus kan også bety at vedkommende også sitter og fordøyer og samler tråden.

Jeg tror at du stiller meget høye og strenge krav til deg selv. Når du etter slik jeg har forstått det ikke opplever at du klarer å leve opp til disse kravene opplever du nederlag. Når en opplever nederlag gang etter gang blir ikke selvfølelsen, selvtilliten og selvbildet noe bedre. Jeg har lyst til å gi deg følgende råd: Senk kravene til deg selv. Lære deg til å akseptere deg slik du er. Se deg selv i speilet og tenk gode tanker om deg selv (gode tanker vil føre til positive og gode følelser). Disse rådene har jeg selv fått og de har fungert veldig bra hos meg.

Til slutt vil jeg råde deg til å prøve noe som kaller for aktiv lytting. Kort fortalt så går dette ut på ta igjen ting som den andre parten sier i samtalen, da med egne ord slik du har oppfattet det. Still spørsmål til det den andre personen forteller. Vis med et aktiv kroppsspråk at du er engasjert i det den andre personen forteller. Dette kan du gjøre ved at du sitter litt foroverlent med kroppen. Hvis du sitter med armene i kors signaliserer du at du ikke er interessert i hva den andre personene har å fortelle. Da stenger du den andre personen ute av ditt "univers". Sitt med armene åpen og bruk dem for å understreke poenger (gestikulere).

Synes at du har startet en interessant tråd. All honnør til deg. Lykke til videre.

@ Goliat
Ja slik pause som du prater om er vanskelig. God tanke at en muligens fordøyer samtalen og resonerer om det er mer. Men det må da finnes teknikker en kan bruke. Psykologi / sosial.. studenter.. Foreldre.. Barne oppdragelse.. Hvordan lære noen å bli sosial, være på og få hint og tips. Ja en kan nok oppsøke dem som har kompetanse til det. Men det må da være mulig å komme med tips og lignende :)

Du har helt rett i følgende en kan få. selvfølelsen, selvtilliten og selvbildet.
Hva sier en til seg selv. Som gjør at en tror på det. Du er fin, du er sexy, du kan prate for deg, det er mange som liker deg.
Mange synes sosiale antenner er viktig. Allså en har "antenner" som er ute å føler.. Og en får signaler som gjør at det ikke er så bra. Andre stjeler oppmerksomheten, spør deg ikke og snakker ikke med deg. Snakker eller hører dersom det er dem selv det prates om. Også overkjører de for det er kjedelig eller dem har noe bedre å si som gjør at dem tar tilbake ordet. Samt skal ha siste ordet.

Kroppspråket som du sier er viktig, har hørt om det der ja :)Kanskje en ide er å prøve å gjenfortelle å kopiere dem en ser opp til.. Inni seg selv eller etterpå. For å se om det kan fungere for en selv..

Takk. Tror det kan være viktig å få slikt på banen. De fleste vil nok føle velhehag for å muntre opp og hjelpe til. Være et bra medmenneske. Ikke alltid en kan tenke kjøttmarked ;)

@ Scorpio65
Vel at en rosin er egentlig en drue. At land og byer er der og der. Og dem serverdighetene og turistmålene er der og der. Historiske ting alle må vite (konge familien, kriger). Samt generelle ting (sportslig, nyhetesbilde).

Om jeg skal skryte av meg selv, ja dette stemmer:
Om du har evnen til å bry deg om, rose og å interessere deg for andre så har du også tilegnet deg en god del observasjoner om forskjellige mennesker/typer.

Takk: Dette er verdifull kunnskap!!!

Disse har somregel, flyktet bort og startet med blanke ark. Og klart det ut ifra det. Må nok hatt noe innebygd som dem slipper løst.

Godt å høre at en kan lære seg de sosiale egenskapene. Ved da å observere andre?

Hei "Lars"!
Har lest det du har skrevet, og det som slår meg er at det innimellom er vanskelig å følge tankegangen din. Noen ganger virker det som om du tenker ting som du ikke skriver, og dermed blir det hull i tankerekka, og det blir vanskeligere å følge deg. En god dialog handler selvsagt om to mennesker som ønsker å snakke sammen, men om det er vanskelig å følge tankesprangene til den andre personen kan det lett bli litt tungt. Samtidig virker det utfra måten du skriver på som om du er en reflektert og empatisk person - og det er viktige og flotte egenskaper som du kanskje kan prøve å vise i enda større grad??

Hei verdadera
En er nok god om en klarer å følge med.
Skal komme med eksempler.

1) Mandagsmorgen - jobb, hva har du gjort i helgen?
Dem forteller.
Noen ganger spør dem meg, mens det kanksje er forventet at en automatisk sier selv hva en har gjort.
Men jeg har enklere for å spørre mer om det dem forteller.
Jeg har vært på nett, sett på tv, trent, handlet og vært hos familien. Ikke noe spennende.

2) Fredag - jobb, hva skal du til helgen?
Dem forteller.
Noen ganger spør dem meg, mens det kanksje er forventet at en automatisk sier selv hva en har gjort.
Men jeg har enklere for å spørre mer om det dem forteller.
Har ingen planer, men blir nok nett, sett på tv, trent, handlet og vært hos familien. Ikke noe spennende.

3) Venner - opptatt med sine forhold og familier
Kolegaer - det samme
Sport - ingen
Hobby - ingen
Interresser - ingen

4) Jobb - hvordan har du hatt det og hva har du gjort.
Er ingen vits å forklare for dem forstår ikke.
Kolegaer prater om damene og svigers, negativt. Kan ikke gjenfortelle slik.
Dem jobber med mennesker og får andre innfallsvinkler og slikt

Når jeg lytter, viser jeg interresse og spør osv. Som er bra.
Kan få høre nå har jeg pratet så mye nå kan du fortelle noe.
Har ikke noe å komme med. Dersom jeg prøver, blir det så kjedelig å høre på at dem kjører over.
Hvor han du reist i utlandet, 3 plasser enn du da 23. Hvilke land er i nærheten, vet ikke.

Hvordan få inn allmenn kunnskap? Slikt alle burde vist? (Hater kunnskapspill, sier pass eller driter meg ut).
Hvordan snakke som gjør at en får interresse? Fortelle om en hendelse, hva en skal og har gjort?
Hvordan by på seg selv, føre en samtale?

Det ble vanskelig dette her..

@ Lars
Ikke vær for hard mot deg selv!
Jeg tror at mange ganger er det ikke så mye det vi sier men hvordan vi sier det som er det viktige. I det du har sett på tv/nett eller for den slags skyld på trening var det kanskje noe morsomt som skjedde? En eller annen liten detalj som var spesiell, som fikk deg til å tenke? Samtaler handler jo ofte om å kunne utbrodere ting litt. Det er ikke så sikkert at kolleger og venner lever liv som er så mye mer spennende enn ditt, men de har kanskje lært seg til å gjøre mest mulig ut av det som faktisk skjer? Detaljer og dine egne tanker og refleksjoner kan ofte være spennende - ting du har lagt merke til. Hva er det som interesserer deg? Hva tenker du på? Hva drømmer du om for framtida? En merker alltid når den en snakker med virkelig er interessert - da blir det med en gang mye mer spennende å høre på. Kroppsspråk er også viktig; engasjement vises i kroppen.

Jeg har ei venninne som kanskje likner litt på deg; hun er svært god til å lytte, men bidrar med lite selv. Det får meg ofte til å føle meg litt utilpass, for jeg føler at jeg utleverer mye av meg selv, uten å få noe særlig tilbake. For det er slitsomt når man hele tiden må fiske etter informasjon. Det er kanskje sånne reaksjoner du har møtt? For selv om du kommer meg oppfølgingsspørsmål og viser at du følger med og er interessert, så kommer du kanskje ikke med egne refleksjoner og tanker rundt det som sies? Og dermed byr du jo ikke på deg selv.

Du sier at du bruker en del tid på nettet; der finnes det masser av quizer og kunnskapsspill; her kan du spille mot deg selv, du slipper følelsen av at du dummer deg ut - og du vil sannsynligvis plukke opp en god del kunnskap underveis.

Jeg skjønner godt at det kan føles vanskelig, men du er jo på god vei nå; du har sett at du har et område i livet ditt som du vil gjøre noe med - det er ikke alle som når så langt ;-)

@ verdadera
Der sier du noe, det kan være småting en opplever som kan være verdt å snakke om (trening, jobb, tv/nett).
Fantastiske råd du kommer med, må notere meg dette.
Tror det kan være som venninen din, og det jeg opplever. Det hjelper med at dem fisker litt og viser meg interresse. Da går det mye bedre.
Det er normalt det der:
" For selv om du kommer meg oppfølgingsspørsmål og viser at du følger med og er interessert, så kommer du kanskje ikke med egne refleksjoner og tanker rundt det som sies? Og dermed byr du jo ikke på deg selv."
Jeg ser det som egoisme. At en lytter ikke en tenker bare på seg selv om en kan overkjøre og komme med noe som er bedre. Kanskje jeg da har missforstått det hele? Føler når mange er tilstede så sier alle en opplevelse, men merker dem liksom skal komme med noe bedre liksom..Jeg kjenner en som har en bil med 300hester, er det 5 stk, øker historien enten i hester eller annet for å overgå.

Takk for en fin twist, ser meg selv og kan sette fingen på feilene. Så må jeg bare gjøre noe med det:) Skal prøve, spill på nett, det kunne vært noe. Egentlig burde jeg nok lest bøkene ifra 1-9 klasse også.
Hmm må virkelig ta tak i dette...Har gått glipp av mange kjærester og venner og opplevelser opp gjennom tidene på grunn av noen av dette her.

@Lars
Jeg er helt med på det du sier om egoisme; mange samtaler blir en konkurranse, dessverre. Men det gjelder kanskje helst når mange er samla? I en samtale med bare en person tror jeg det er viktig å vise at du forstår og er med ved å "bekrefte" samtalepartneren med egne erfaringer og eksempler - eller ved å stille noen kritiske spørsmål. På den måten kan kanskje begge lære noe og komme videre?

Men når det er sagt; vi er begge fortsatt på sukker - så jeg vet ikke om mine samtalekunnskaper har hjulpet meg sååå mye ;-)

Lykke til!

Kjære Lars

Takk for at du har startet denne personlige og interessante tråden. Vi er mange som kan kjenne oss igjen i det du skriver, om enn livene våre nok ser forskjellige ut. Selv har jeg skyhøy utdannelse og flere jeg kaller venner, men livet er sannelig ikke like spennende og fullt opp av aktiviteter hele tiden, og hva skal man da si, når man kommer på jobb etter en stille helg?

Mitt råd til deg er derfor at du skal lære deg å fortelle, og at du skal passe på å gjøre ting på fritida innimellom som utfordrer deg selv litt, og som kan gi deg glede ved å fortelle om det.

Når noen spør deg om hva du har gjort i helga, skal du velge ut én ting og så si noe mer om det. Poenget er igrunnen ikke hva du faktisk sier, men hvordan du vinkler det. Dette krever trening, men du må gi den andre stikkord som samtalen kan utvikle seg rundt. Du var sammen med familien, sa du, men hva gjorde dere sammen? Hjalp du faren din med å pusse båt? Stikkordet er "båt" (hvor har dere båt? hvor liker dere å dra? seiler du/ fisker du?). Syklet du en tur sammen med nevøen din? Stikkordet er "tur" (hvor syklet dere) og "barn/nevø" (hvor gammel er han/hva liker han å gjøre?) Gjør det lett for andre å stille spørsmål, og still gjerne spørsmål tilbake til dem.

Selv prøver jeg - når jeg er alene - å gjøre minst en ting hver helg som jeg tenker at jeg selv har glede av og som kan være noe å fortelle andre. Jeg har i voksen alder lært meg å bli glad i å gå på ski. Det er ikke alltid like fristende å komme seg ut (særlig ikke alene), men duverden så mange ok lunsjsamtaler som kan starte med felles glede over tur og opplevelser i frisk luft. Jeg er glad i film, og har lært meg å gå alene på kino. Filmopplevelser er en vinner i møte med andre. Les en avisartikkel om noe som er aktuelt og kanskje litt utfordrende - les en bok du kanskje ikke hadde tenkt å lese. Eller hva vet jeg - lær deg å binde fluer, spille trekkspill eller noe annet du tror du kan finne glede i. Dra til London alene på fotballkamp, hvis du alltid har drømt om det.

Og så kommer premien, etter at du har strevd med deg og ditt så lenge: en kveld sitter du ved et bord og deler et godt måltid med den som plutselig viser seg å være den mest interessante og flotteste personen i verden, og som lener seg fram fordi nettopp du er den som får vedkommende til å lytte og kjenne seg igjen i det du forteller. Det skjedde meg for et par uker siden, og jeg blir ennå glad av å tenke på det.

Lykke til

Det er sant at man slike samtaler ofte blir en konkurranse for å bli hørt og sett...
Ja, nesten som et jobbintervju der begge parter prøver å fremstille seg selv på best mulig måte.
Husk, det kan hende den andre peronen også er nervøs eller ikke har så mye å prate om, men får til et tema allikevel bare fordi de prater mer når de er nervøs, eller flinkere på "skjitprat".

Veldig enig med Grønne Lykt her....
Finn på noe!! Få deg en hobby, meld deg inn i noe lag... Noe som gjør at du sosialiseres (her kan du trene på det sosiale) og samt har du noe å fortelle om...
Om så spørr om noen i familien vil være med på skitur eller kino..... Eller gå på kino alene ja ;)
Hopp ut i noe!! Som du ikke trodde du kunne klare!
Og merk hvor deilig det er når du har turt å ta det steget!!