Litt nysgjerrig, jeg... :-)
Hvike egenskaper er det du setter mest pris på hos en partner over tid?
...og hvilken egenskap tror du vil være den mest irriterende over tid?
Litt nysgjerrig, jeg... :-)
Hvike egenskaper er det du setter mest pris på hos en partner over tid?
...og hvilken egenskap tror du vil være den mest irriterende over tid?
Hmmm, det må nok være ærlighet som jeg vil sette mest pris på.
Og gjentagende næging som det motsatte.
Han må være snill.
Def. snill: Man kan ikke være snill mot andre uten å være det mot seg selv. Ærlighet, direkthet i beste mening og ønske om å ikke såre den andre, men tvert imot lytte handler også om å være snill slik jeg ser det. Snill gjennomsyrer så mye. Man kan ikke evne å gi kjærlighet om man ikke evner snillhet.
Jeg ville ikke kunnet leve med en som ikke evnet å ha respekt for seg selv. En som driter i seg selv og ikke tar sine egne behov på alvor ville fort begynne å irritere seg over dolokk og tannpasta....Man må jobbe for å ha det godt selv om man skal ha det godt sammen på sikt. Om han ikke gidder dette ville jeg ikke orket uansett hvilke bagateller det måtte være snakk om. Bagatell-irritsjoner er smittsomme :-)
Zitelle
Det er vel med de tingene du ikke kunne leve med at et forhold oftest slutter. De bitte små tingene som egentlig er en bagatell men som kvinner klarer og lage store nummer ut av. Selvfølgelig handler det om respekt for hverandre men mange desverre klarer ikke og se forbi slike små bagateller som veldig mange menn er dårlige til og gjenomføre og dermed skaper dette en stor uhygge i et samliv.
Å kunne le av det samme. (er bare ett av flere viktige egenskaper)
Å bli tatt for gitt bl.a
Filosofitime -
å elske kjernen av den du er.....handler det om deg eller om hennes evne? Om hun ikke liker seg selv, kan hun da godta deg og seriøst lidenskapelig og med hele seg elske deg?
Hilsen undrende
Dustin:
Det er ikke min personlige erfaring nei. Jeg kjenner faktisk ikke igjen den "enorme evnen kvinner har til å lage en storm i et vannglass for bagateller" hos meg selv. Faktisk fungerer jeg sånn at om jeg virkelig velger en mann (noe som ikke skjer ofte) så er det fordi jeg VIRKELIG liker ham. Det gjør at han faksisk har mye større spillerom i forhold til min personlige irritasjon enn andre.
Derimot kan jeg gjerne være mrs. Dramaqueen på helt andre ting ;-)
Nei Mr. MM. Det handler om hennes evne. Og hans evne.
Åpne vinduer og dører. Der er vi enige.
Kjærlighet er åpenhet. På den måten er kjærlighet for de modige.
Jeg liker kjærlighet.
Mr. MM. Jeg vet du svarte ut ifra deg selv. Jeg lyttet, og valgte likevel å komme med en tilleggskommentar. Frekt eller fint?
Ja. Jeg har evnen. Jeg tror ikke jeg alltid har hatt den. Men nå vet jeg. Jeg er livredd, men drita modig.
*Eller. Tenker meg om. Kjenner etter. Kanskje jegi kke er så livredd lenger. Bare redd? Og drita modig.*
Hurra. Digger når jeg plutselig merker at jeg har endret meg!
MM og Zitelle, dere bare MÅ avsløres for hverandre, stemningen er jo til å ta og føle på!! :-))))
Men nå går jeg og legger meg, så får dere heller fortsette... eh, meningsutvekslingen ;-)
Natta!
munter da!
Her er da alle velkommen! Trist at du går - du skrev så fine ting :-)
Ha en god natt da, - hyggelig å "hilse" på deg.
*Nå er jeg i alle fall "off skjema"!*
Tilbake til spørsmålet som ble stilt:
For meg handler det mye om evnen til å være leken. Hva dét vil si, har vært en egen tråd her tidligere, så jeg skal ikke gå i dybden på det, men jeg snakker nå om den tolkningen som IKKE har med sex å gjøre. I tillegg er det evnen vedkommende har til å se meg, til å bry seg om meg, at han har et genuint ønske om å ville meg vel, og å ikke ta meg for gitt. (Dette gjelder selvsagt andre veien også, altså at jeg gjør det samme overfor han.)