Nok en påstand

På forumet har vi sett at vi damer kan være uenige innimellom. Det kan vi også være på privaten. Her er en påstand fra en venninne, som jeg ønsker dere alfahanner kan se litt nærmere på 😁 Jeg for min del tenker at man ikke skal kategorisere alle menn og tenke at alle tenker likt. Hva tenker dere om hennes påstand? Hun er ikke på sukker, så vil ikke se dette.

"Det blir fort uinteressant for fyren om dama alltid gir tilbake og kanskje enda mere enn han. Du har vel tidligere sagt seg uenig i det. Men menn og damer er ulike der.
Menn og damer er ulike av natur. Der du mener at menn vil tenke som deg så stemmer ikke det.
Jeg tror da, at hvis en fyr trenger initiativ fra i dame, så er det fort slik mønsteret kan bli videre i forholdet også
Man må ikke gjøre mannen så viktig, men kan vise at man liker han og trives med kontakten, så vil det funke bedre"

@Bigluv, hun er veldig på det med at mannen er jeger, og at vi damer bør sette oss selv på en pidestall, sånn at mannen skal fortjene oss.

Hvordan funker det for venninna di å sitte på pidestallen?

@GuriMalla, jeg kan ikke se at det har funket veldig bra hittil 😂 Men jeg sitter jo like fordømt singel selv også, og her er det ingen pidestall.

Det kan godt hende at vår steinalderhjerne, og da særs menns, ikke har kommet utviklet seg så mye siden det første bålet ble tent, men jeg liker nå å tro at det har skjedd litt. 😉Om en overøser mannen og er «lett å få» er jo ikke noe spennende, og blir nok fort kjedelig, tror nå jeg da. Og jeg er ganske sikker på at det går begge veier..

Har heller ingen tro på pidestalteorien
Tenker litt svart middelalder og madonna ideal jeg da..
På den tida man fikk fyr på første bålet tok nok ofte menn det de ville ha uansett, kostbar eller ikke...
Siden de fleste forhåpentlig vis er blitt noe mer siviliserte også inna dette området så vil jeg tro at det også er viktig for menn å få tydelig signal på interesse før de ønsker ta noe som helst initiativ...
Eller?

Det er jo sant @Luna, og vi har alle forskjellig personlighet.
Personlig faller det mest naturlig for meg å signalisere tydelig interesse om jeg er interessert.
Og jeg forventer også at mine manglende signal blir oppfattet og respektert

Selv om det er noe diffust hva hun venninnen din, @Hoppetussa, legger i bl.a. "alltid gir tilbake", tror jeg den typen "teori" hun har passer på (kun) den delen av befolkningen som har det som kan defineres som utrygge tilknytningsmønstre. Og det gjelder en ikke ubetydelig andel av en såkalte normalbefolkningen, men jeg husker ikke hvor stor. De sliter med nære forhold (kan fungere veldig bra ellers, f.eks. på jobb eller mindre nære relasjoner). Så når et forhold begynner å bli nært eller noen faktisk er interessert i dem, kan de føle for å skape avstand til vedkommende, mens når det blir (stor nok) avstand, kan de føle for å nærme seg.

...Og det gjelder begge kjønn.

Det er jo opplest og vedtatt av omtrent samtlige sukkerbrukere at mannen skal være cool og tilbakeholden.
Ett kort kyss eller lettere berøring som ikke er eksplisitt bedt om av kvinnen er jo omtrent som overgrep å regne i denne nyere tid.

Samtidig skal kvinnen sitte på sin pidestall og være hard to get. Vente på at mannen skal ta initiativ. La han være jeger og fortjene hennes gunst.

Vi kommer til å dø ut dere.

@Big. Si ikke det sikkert. Kanskje artens eneste mulighet for overlevelse er at vitenskapen finner "ungdomskilden" 🤔

Dersom man liker noen, så er det vanskelig å ikke gjøre noen viktig. Det er vel nærmest umulig. Det er derimot lett dersom man ikke passer så godt sammen, eller ikke har funnet sammen ennå.

*Ikke gjør noen viktig
*Du skal ikke tenke på en isbjørn
*Du skal ikke ..

Det fungerer ikke. Med den rette dama så kan jeg være meg selv, med feil dame så må jeg gjøre meg til. En kan alltid bli en bedre utgave av seg selv, men man skal ikke miste seg selv heller

*Man bør ikke miste seg selv

Noen har sikkert godt av det

Pizza!

Hva jeg liker?
Tja. Skulle ønske jeg bare hadde fått ei av de jeg virkelig har lagt meg etter.
Hadde vært nok det.
Men det gjør jeg bare ikke. Så slikt tull har jeg sluttet med.

Heldigvis er det fremdeles enkelte kvinner som legger seg etter meg. Og klenger.
Og da både kysser og berører jeg ubedt 😱
Går faktiskt helt fint.

Når hun klatrer ned fra pidestallen,
er hun da på vei til Danmark
for å bli inseminert?

Eller satser hun på en Trump-kloning
som driter i bekreftelser?

🦁

Hehe.. faktisk, egentlig så er hun verre enn det som kommer frem fra den kommentaren hennes. Hun har en beiler nå som driver og hinter om treff, men sier ikke noe rett ut. Og det tror jeg kommer mye av at han er utrygg på henne fordi hun "ikke gir noe tilbake". Det er alltid kun han som tar kontakt først m.m. Hun mener at om han vil treffe henne, så må han lære seg til å si det rett ut. Jeg vil jo tro at dette er sånn som ofte kommer litt frem i den gode samtalen da man chatter/snakker og blir kjent og samtalen flyter greit. I mange tilfeller så kan det kanskje handle om at den som ikke vil ta initiativ selv, kan gjemme seg litt bak at mannen rolle er å gjøre det? Da slipper man skuffelsen over å evt bli avvist selv?

Jeg hadde droppa den damen på første date om dette er hennes vinkling på samliv. 36 år gammel been there done that.... drit kjedelig i lengden @Hoppetussa

Takler ikke noe form for koketteri, spill, beregnende atferd eller bevisst forsøk på manipulering (samme suppe). Ferdig snakka!

En mann som mistet interessen dersom jeg ikke gjorde meg kostbar ville ikke appellere til meg:
Gir og ønsker hel ved!

Men pidestall @Luna79 hvor interessant er sånt i lengden? Jeg hadde glatt droppa det som kjip kjemi.

Det kan vi enes om @Luna79 😀. Damer som ønsker «kontroll» er skikkelig nedtur...

Jeg selv mener at kommunikasjonen og initiativet bør gå begge veier. Jeg trenger ikke å bli behandlet som prinsessen på erten for at noen skal behage meg.
Da det er sagt, så har jeg vel også vært litt sånn at det er fort gjort at det blir kontakt hver dag da det er noen man liker, men lurer alltid på hvor mye er for mye, og hvor lite er for lite? Ser det står nevnt noe om at ved kontakt hver dag, så kan man oppleves som needy. Så lenge den ene skriver, og den andre svarer, og det går begge veier, så er man vel ikke needy heller? :)

To forhold på 8 år i mitt liv og det første var sånn til tider. Jeg ga etter og vokste meg god og drittlei over tid. Så jeg skjønner definitivt hva du mener og hatet det. Noen underliggende årsaker var sterkt representert som, som gjorde at jeg ga meg altfor ofte pga omsorg. Men det hører ikke hjemme her.

Ja, sånn ja.... Nei, de balansegangene med når det er greit og komme med ting er ikke like lett alltid 😊 Jeg kan vel selv kjenne meg litt igjen i det der kanskje.

@Luna

Det er ikke enkelt å vite hva som er riktig fremgangsmåte med noen ny.

Har chatta ganske intensivt med en mann noen uker (på Snap). Så reiste jeg på tur i 2 uker, jeg uten tilgang til nett store deler av turen.

På slutten av turen min chatter vi litt igjen. Fin tone. Jeg spør da om vi skal møtes når jeg kommer hjem. Han spør når jeg er hjemme og jeg svarer på det. Den meldinga åpner han ikke.

Etter et par døgn er det fortsatt radio silence og jeg sletter ergo vedkommende fra Snap, antar at jeg har blitt ghosta. Ikke første gangen DET skjer liksom.

Sent i går kveld fikk jeg en forespørsel på Messenger. Han hadde leita meg opp på FB tydeligvis. Han beklaget så mye at han ikke svarte meg på Snap, hadde vært sliten pga masse jobbintervju etc. og trengte pause fra sosiale medier.

Ehh...javel...
- og nå aner jeg egentlig ikke hva han vil. Vi har chatta litt på Messenger i dag, men han nevner ikke å møtes med et ord (han var sengeliggende med ryggvondt nå).

Anyways; jeg er helt blank på hva jeg skal gjøre, om han bare "leker seg" eller hva det er. Jeg har tatt initiativ til å møtes to ganger nå, uten hell. Synes i grunnen det var leit at han tok opp kontakten i går, jeg hadde begynt å avskrive han mentalt.

Er ikke sånn laget at jeg orker å ha noen halvveis inn i livet mitt...

@Luna
Enig i at han skal ta initiativet nå, men er redd for at det bare fortsetter med chatting. At han tar kontakt og at det blir masse blabla og flørting, slik som før. Det orker jeg ikke, så et sted må jeg "markere" overfor ham at nok er nok.

@Big
Har ofte opplevd at åpenhet bare har ført til misery.
Men da var det vel i etterpåklokskapens lys ikke mye å samle på uansett...

Rot som i overanalysering,eller rot som o dialog/kommunisering med en mann?

@Hønemor
Jeg er nok pga ulike omstendigheter veldig "sensitiv" og fanger opp mange nyanser som andre kanskje ikke bryr seg om, men som spiser opp meg innenfra. Og det klarer jeg ikke å holde for meg selv.

For eksempel det med at x'n hadde et anstrengt forhold til mobilen sin. Åpnet aldri meldinger eller Snap'er i mitt nærvær. Jeg skjønte jo intuitivt at "her er det noe som ikke stemmer".

Jeg vet ikke...mulig kontakten med andre damer naturlig hadde fadet ut om jeg ikke hadde tatt opp temaet med ham. Men for meg ble det en uutholdelig situasjon.

*følermed* @Coma
(& kjenner jeg håper du er enormt ung når jeg leser det med mobilen/eksen)

Analyse av alle detaljer et annet menneske foretar seg må jo være slitsomt indeed @coma..... Slutt med det, du kommer kun til å bli skuffa i lengden 😀

Ja, du har jo rett @Høna
Allikevel har jeg den lille djevelen på skuldra som hvisker at "kanskje er det du som er litt for paranoid nå".

Må nok ha en mann som tåler full åpenhet og ærlighet, så får det heller bære eller briste.

@verdande
Jeg er 47. Han er like gammel.
Hence; jeg er for gammel til sånt skrot. Må ha en mann jeg kan stole på.

@Høna
Selvsagt går jeg maaange runder med meg selv før ting blir luftet. Og jeg har vært veldig bevisst på hvordan saken fremlegges for partneren. Altså har ting skjedd på en rolig og pedagogisk måte.

Når magefølelsen kommer så blir det jo en blanding av tristhet, sinne, følelse av svik og redsel for å miste.
Vet ikke om jeg har følt så mye skyld... for jeg vet jo at jeg har gjort mitt beste for å være en bra kjæreste.

Bevaremegvel @Coma: trodde det kun var folk som ikke er tørre bak ørene dom drev på slik... Slikt atferd skulle ingen akseptert - uansett alder...

@Høna
Ja...tja...Jeg vet jo at mange har ulike grenser for hva som er "tillatt" i et forhold. Vi har de parene som låner hverandre sin mobil og som vet passordet til f.eks. mail.
Også har vi de som mener at "litt chatting med andre må være lov".

I begynnelsen av relasjonen brydde jeg meg ikke, regnet med at han hadde noen forbindelser som ville bli avsluttet når vi ble mer seriøse.
Men når det etter 4-5 måneder fortsatte å plinge inn meldinger (sånn etter at vi hadde lagt oss også), så fikk jeg vondt i magen og det mentale helvetet startet.

Først løy han om det, deretter innrømmet han å chattingen. "Men jeg har ikke møtt noen av dem!"
Ang. Snap: "Jeg kan ikke åpne Snap, for jeg vet jo aldri hva jeg får!"
Jeg kikket på han og sa: "...og akkurat der har vi problemet".

Tenk litt mindre og slapp av litt mer er mitt tips @ Luna79 du fremstår flott og jeg har lest mang en tråd her inne👍

Patent. 😘

Denne venninnen din har selvsagt helt rett. Det er bare sånn det er.

@ Hønemor kl. 06.22
Akkurat det du skriver der er det aller viktigste poenget, synes jeg.

Jeg har sett at noen tjener penger på å prøve å lære kvinner hvordan de (angivelig) skal få/holde på en manns interesse ved ikke å ta for mye initiativ o.l. For det første er dette en fremstilling av den normale mannen son om han var patologisk narsissistisk. Kvinner skal derfor kurses i å prøve å tilpasse seg disse for å bli "elsket" av menn "generelt". Det grunnleggende premisset er da, ikke overraskende, at det ikke spiller noen rolle hva (slags menn) som er interessant(e) for kvinner; idet det kun er om å gjøre for kvinner å oppføre seg slik at menn "generelt" skal bli interessert i dem.

Er kvinner mer følsomme for smerte altså? Jeg hadde nesten trodd motsatt.

Det visste jeg ikke.

Det er jo noe med det å bare "være seg selv" også. For en dame som er raus og gir mye av deg selv av natur, så vil jo dette vises ovenfor mannen også, kanskje allerede tidlig i datingfasen. Det skal sies at venninnen min som er grunnlaget for denne tråden nok ikke kommer under denne kategorien for damer. Man må jo bli kjent med en mann ut fra den man er, og ikke ut fra hva man har lest om mannen. De som skriver dette tjener jo penger på det. Er forfatteren amerikansk, så er jo kulturen litt annerledes vedr. datingen også.