Etter dagens diskusjon med en venn, lurer jeg på:
Er mannens instinktet sånn at han helst vil være den med høyest status jobbmessig? Føles det feil for ham om kvinnen har mer utdanning og en høyt anerkjent jobb?
Etter dagens diskusjon med en venn, lurer jeg på:
Er mannens instinktet sånn at han helst vil være den med høyest status jobbmessig? Føles det feil for ham om kvinnen har mer utdanning og en høyt anerkjent jobb?
Gjelder vel sånne vanlige menn har jeg fått meg fortalt
Gjelder ikke løver, dem er så høye på seg sjæl, at dem er alltid best,
og liker seg best underst
🦁
Jepp 😘
🦁
Kan bare svare for meg selv. Det spiller ingen rolle for meg. Hun kan godt være høyere utdannet og ha en jobb som er mere ansett enn min. 😊
Ikke noe problem for meg. Men det kan jo hende det er et problem for henne. Umulig å si.
Men like barn leker best sier de, så søker jo ei som er ca. der jeg selv er.
Denne dukket opp på Facebook-veggen i går (Morgenbladet). Er ikke betalende, så fikk dessverre ikke til å lese svaret fra etikeren:
«Min samboer er et naturbarn. Er hun intelligent nok til å føde mine barn?"
Jeg er en intelligent mann som har cruiset igjennom skole og krevende studier innen medisin og økonomi uten nevneverdig bry. Jeg har fritt kunnet velge både studier, yrkesretning og jobb. Jeg er nå samboer med en kvinne. Hun er det som noe upresist kan kalles et naturbarn. Hun er åpen, raus, snill, glad, interessert i folk og hun er en som alltid bryr seg om andre. Hun er også vakker og sjarmerende. Hun jobbet og bakset seg igjennom en treårig høgskoleutdanning uten å utmerke seg og hun har knapt noen interesser utover dagsaktuelle personlige opplevelser og ulike hendelser i omgangskretsen. Om en skulle komme til å nærme seg det noe mer abstrakte i løpet av en samtale, så kobler hun nærmest demonstrativt ut etter et par setninger. Det er vel og bra. Jeg kan leve med det. Jeg har andre personer jeg kan filosofere og samgruble med, men vi har nå kommet til et stadium i samlivet hvor vi diskuterer muligheten for å få barn sammen, og da må jeg utvide perspektivet og tenke også på neste generasjon og deres ve og vel. Min frykt er rett og slett at min samboers noe gjennomsnittlige intellektuelle kapasitet skal føres videre til våre eventuelle barn, slik at disse frarøves de samme mulighetene som jeg selv har hatt i livet, og som for meg har vært et helt essensielt privilegium og en grunnleggende frihet. Så gode etiker. Er det etisk akseptabelt å velge bort en godhjertet samboer på vegne av neste generasjons intellektuelle evner, eller er jeg en iskald eugenisk fascist som i det hele tatt tenker i slike baner?
@Coma
Deilig å se hvor enkel intelligens enkelte boklærde råder over.
Lurer på:
Kan han være løve han også kanskje, som er så høy på seg sjæl?
🦁
Kan vi konkludere med at intelligens ikke betyr noen ting? Holder det å bare være snill og grei? Vil det ikke bli en veldig ubalanse i "maktforholdet" i et forhold der den ene parten er mer intelligent i den forstand at han/hun tar styringa i diskusjoner, er bedre på retorikk og argumentasjon...og ergo vinner fram?
"Om en skulle komme til å nærme seg det noe mer abstrakte i løpet av en samtale, så kobler hun nærmest demonstrativt ut etter et par setninger. Det er vel og bra. Jeg kan leve med det. Jeg har andre personer jeg kan filosofere og samgruble med....."
Er det ikke viktig å kunne snakke/filosofere/gruble sammen ut over dagligdagse fraser og generell fjasing? Eller holder det å ha andre arenaer for dette, slik at partner kun dekker de basale behovene hos deg?
Synes denne fyren var helt blåst i toppen...han var opptatt av hva barna eventuelt kunne lære.og arv av intelekt ..Etter mitt syn lærer barna akkurat det du vil de skal lære...og om det er far som lærer fra seg , eller mor som lærer fra seg..så har det ikke noe å si...man kan ikke stole på at det er den andre parten som gjøre.. Det er da begges ansvar og kanskje på forskjellige felt.. skjelden noen blir født uten en form for intelekt...
Det er jo faktisk ikke sikkert at mannen kan bli far... men det har han vel neppe tenkt på...
Min første tanke på leserinnlegget er: Bør denne mannen i det hele tatt få barn??? Og til det opprinnelige spørsmålet, så vil jo dette være særdeles individuelt der det betyr fryktelig mye for noen få spesielle. Men er av den meningen at det overhode ikke har noen betydning for min egen del
Jeg har opplevd et par ganger at det, i en bisetning, sies at det føles bedre dersom jeg har lavere jobbstatus enn ham.
Klart jeg forsørger deg, Rumpabar! Det er ingenting jeg heller vil. 😇
Du må kjøpe sånn å ha pengene i, @rumpa 😁
Fredag er lommepengedagen, Rumpabar!
Jada, Rumpabar, hver uke! Selvsagt!
Synes fyren i morgenbladet tar opp et viktig og interessant spørsmål. Det å sette barn til verden er det viktigste vi gjør i livet. Da er det også viktig at vi gir barnet de beste rammene det kan få. Intelligens kommer til å bli enda viktigere i fremtiden enn i dag. Veldig mange yrker kommer til å automatiseres bort. Yrkene som krever minst intelligens forsvinner først og ansatte i disse yrkene har dårligst utgangspunkt til å omstille seg. Forskjellen mellom rik(yrkesaktiv) og fattig(borgerlønnsmottager) kommer til å eksplodere. I hvilken ende av skalaen vil du at dine barn skal være?
Det er vanskelig å spå fremtiden, og vi klarte oss bra etter inntoget av datamaskinen. Problemet nå er at revolusjonen er så mye større, og den kommer på «nesten alle» yrkesgrupper samtidig. Det vil bli mange nye jobber innen IT og robotikk. Hvem tror dere får de jobbene? Frisøren eller farmasøyten? Snekkeren eller økonomen?
Iq er viktig, men ikke alt. En god del av de mest intelligente barna har endt opp som skoletapere i Norge.
🙌🙌🙌
????, Bigluv.
Det er et metkelig spørmål denne fyren i Morgenbladet stuller: " Er det etisk akseptabelt å velge bort en godhjertet samboer...?" Som om kjærester/samboere som oftest velges av "etiske grunner". Virker som en kvasiintelkektuell dust.
Det skulle være ???? ( ikke "????")!
Tommel opp ( ble til spørsmålstegn)
Alle som gjør forhold og kommunikasjon til en slags konkurranse/rivalisering er slitsomme, synes jeg.
Ja.
Tenker at for et mannfolk som er trygg på sin egen maskulinitet og egenverd/selvfølelse er dette ingen trussel.
For mitt vedkommende - som kvinne - betyr utdannelse/status intet; men det gjør dannelse og klokskap i dessto større grad!