Kompromisser - ja takk?

Tid for dilemma: ☺️

Hvilke «kameler» er du villig til å sluke for den rette?

Eks:
- Du har store barn (15-20). Du er ferdig med små unger og klar for å leve liver med den neste kjæresten. Problemet er at den nye har barn på 8-10 år.

- Du ønsker ikke å reise så langt for å treffe ny partner med du liker den nye kjempegodt. Problemet er at du må reise opp opp det dobbelte av hva du ønsker. La oss si 1 time mot dine planlagte maks 30 min.

- Du ønsker å møte en aktiv spreking som deg selv men er på vei til å falle for en som ikke liker å bli svett.

Kompromisser dere eller dropper dere vedkommende?

Jeg også 😊 Hønemor. Er villig til og svelge mange kameler for riktig mann.

Ja både eksemplene og generelt👍

Jeg er ikke så sikker egentlig. Har prøvd å kompromisse men det ble veldig slitsomt i lengden.

Velger defor å ikke gjøre det neste gang. Kan være tøft men jeg er overbevist om at det er best i lengden!

Noen som er enige?

Kompromisser ikke på røyking, frp og gullkjeder.

Uansett hvor betatt jeg blir nå, så vet jeg at hverdagen og realitetene kommer. Jeg har

En times kjøring ser jeg ikke mørkt på. Det er straks verre hvis vedkommende bor en flytur unna. Det er dyrt, slitsomt og tidkrevende. Så ja; jeg styrer unna de som bor mer enn 1,5 times kjøretur unna.
Jeg ønsker dessuten å se typen min mer enn 1-2 ganger pr. mnd.

Barn/små barn...tja...jeg er avhengig av kjærestetid og bruker ikke ferien min og pengene mine på charterhotell med bamseklubb (gjorde dette i mitt siste forhold).
Om han har råd til både en "barneferie" og "voksenferie", så blir det noe annet.
Har han barn 100% av tiden er han uaktuell for meg.

Med trening blir det omvendt problemstilling:
Om partneren min vil ut å løpe kl 8 om morgenen, greit. Men han vil ikke få selskap av meg. Er gjerne med å går tur senere på dagen.

(*"jeg har" går ut 😊)

@Erta; hvor langt er akseptabel avstand i reisetid for deg da?

Det er bemerkelsesverdig mange "rause" her inne på Sukker, som fortsatt ikke evner å finne seg en partner. Ikke betyr utseende noe, ikke betyr avstand noe, alt er liksom så rosenrødt og enkelt. Allikevel... 🤔

1. Om du ser på det som et «problem», at den andre har barn på 8-10 år, er hun kanskje ikke rett for deg? For min del utgjør det ikke noe problem med barn/ungdom i ulike aldersgrupper.

2.For meg er avstand viktig. Jeg har vært fryktelig rigid på det punktet der, og reflektert masse over det. Spesielt denne setningen alle begir seg ut på om at; kjærlighet har ingen avstand. Vel beklager, men det blir bullshit i mine ører 🙈 fordi for meg er det viktig og tilbringe mye tid med mannen. Jeg har et barn 50% og jobber turnus med kvelds og helgejobbing i tillegg, noe som kan by på utfordringer. Jeg trenger tid og rom for å treffes ofte, det er viktig for MEG. Jeg ønsker meg ikke en kjæreste jeg møter kun en helg i ny og ne når det klaffer. Jeg vil kunne sette meg i bilen og kjøre etter kveldsvakt til kjæresten bare for å være litt sammen, for å sove sammen og nyte litt tid sammen. Slike ting går dårligere om reiseveien frem og tilbake blir over 2 timer. Men det er hvordan jeg kjenner det. Noen ønsker seg kanskje en «helgekjæreste» eller lever fint og godt med å treffes sjelden, men sånn er ikke jeg 😉

Nr.3 Er litt ambivalent til det spørsmålet, men kunne nok fint ha klart et kompromiss der. Selv er jeg aktiv og trener en god del. Men har levd lenge sammen med en som ikke gjorde det. Så lenge det gis tid/forståelse/rom for at man kan drive med egeninteresser, så går det jo fint. Kan selvfølgelig skape litt utfordring i forhold til aktiviteter å gjøre sammen, men man jo påvirke den andre positivt? ☺️

Då droppe eller ei? Det kommer an på hvor viktig dette er for deg 😇

Jeg svarer bare hva som er viktig for meg. For meg hadde det vært nei pga spørsmål 2, for deg kanskje nei pga spørsmål 1 ☺️ Jeg respekterer at man kjenner det forskjellig, men det er forskjell på å omhandle det som et problem kontra en utfordring.

Hadde jeg falt langflatt, komplett, på ræva pladask hadde jeg sikkert vært villig til å flytte til Mogadishu.

Alt er situasjonsbetinget, jeg har ingen prinsipper eller rigide regler som er skrevet i sten. Det vil alltid være en helhetsvurdering og magefølelsen. Jeg har en forankring der jeg bor nå, men jeg nekter å la meg gro fast noe sted.

Instant-family er heller ikke noe problem, men det må jo være rette kvinnen og alt må stemme ellers uansett. Samliv og forhold handler om kompromisser, små og store, hver dag. Jeg er ute etter noe varig og betydningsfullt, ikke noe tidsfordriv eller en «hobby» på siden. Jeg kan svelge kameler til krampa tar meg så lenge helheten og følelsen er bra.

Alt går ned med en skvett kaffe.

Overhodet ikke aktuelt å inngå noen kompromisser når det gjelder mine krav.
De er der av en grunn og av en art som gjør slikt umulig.

1: Ikke no problem.
2: Nada problema.
3: Tja, hva er vitsen liksom? Jeg vil helst ha ei som kan flytte inn med en gang. 'huset mitt trenger "a womans tuch" 😉 😁.

Mine personlige uspiselige kameler er: Røyking, Rasisme og fRp.
(Heretter kalt "de tre Rer")

oops byttet 2 og 3

Gikk McDreamy over til å bli McNightmare @Erta?

Antar det er han du snakket om for noen dager sider?

Du skrev om en 10-er som skrev seg opp til å bli en 20-er eller noe sånt. Og som du skulle møte i går(?).

Nettopp. Ergo skrev jeg nå "McDreamy".

Ok, trodde du hadde referansen inne 😊 Det er fra Greys Anatomy. Den kjekkeste legen gikk under navnet McDreamy.
Når du nå skrev noe om rødt flagg koblet jeg det til denne mannen. Sorry.

De store, røde flaggene burde vaiet, men de ligger som regel trygt nedpakket i ryggsekkene til folk. 😊

Vifter du med rødt flag altså? Høres skummelt ut