forelskelse

Leste artikkelen om forelskelse i datingmagasinet her inne.

Står der at det er veldig mange forhold som begynner uten forelskelse. Lurer på hvordan dere på sukker stiller dere til dette. Kan dere bli sammen med noen og planlegge fremtiden med de uten at det er mye forelskelse inne i bildet? Å bruke fornuft i steden for følelser når dere finner dere en partner?

Er det kanskje grunnen til at vi er så mange her inne, og at det er så mange single i norge, at vi har alt for store forventninger til det å bli forelsket? Selv om vi har passert tenårene og begynnelsen av 20 årene og det største forelskelsesrushet har gått over?

Lurer på om dere vil "ta til takke" med en person som dere synes er bra men ikke er veldig forelsket i, eller om dere heller vil lete til dere eventuelt finner den store forelskelsen/kjærligheten.

Selv leter jeg vel etter hun som gir meg den spesiele følelsen. Men hun er ikke så lett å finne, selv om livet byr på veldig mange muligheter for å treffe søte jenter.

Søt betyr ikke den rette, @o2
Det må noe til for at det skal klaffe, vet du ..

Vet at ikke søt er det samme somom å treffe den rette. Men tenker bare at jeg egentlig har mer enn nok sjanser til å treffe jenter som vil passe bra sammen med. Men jeg fortsetter bare å lete.

Litt kontrast til "i gamle dager", når man vanligvis giftet seg med nabojena og ble lykkelig likevel.

@o2 Alle ble ikke lykkelig i gamle dager heller - for å si det mildt

Hmm, nei de var vel ikke det.

Men pokker, skulle ønske jeg var en slik som ble lett forelsket. Begynner å bli en stund siden jeg var skikkelig forelsket/betatt nå. Selv om jeg har truffet jenter som egentlig er utrolig bra, så har det hele tiden manglet noe nå siste tiden. Argh.

Men det finnes heldigvis en medisin som gør at man blir mer betatt/forelsket da. På tide med nytt inntak i kveld. Bare synd at den har litt kortvarig virkning, og at den har bivirkninger i ettertid som hodepine og slikt.

forelskelsen er jo det beste av alt...

@o2 bare noen timers virkning er vel ikke det du trakter mest etter nei....men lykke til,hun finnes nok der ute.....

o2,
hva skal til for å gi deg følelsen av å være forelsket?
Kan man fore eksempel feiltolke usikkerhet (om han /hun vil ha en) og spenningen i spillet med forelskelse? Bli lei seg hvis man blir avvist, hektet hvis man ikke vet hvor mn har den andreetc - uten at det egentlig er forelskelse?
Og tilsvarende da ikke bli "forelsket" når den andre parten er veldig lette og lese og kanskje de beste av alle; spilt med åpne kort og vist interessen tydelig. Selv har jeg hatt lett for å blande kortene.

Og hva er forskjellen på forelskelse og fysisk, brennende begjær? For er det ofte egentlig dét man snakker om når man snakker om forelskelse; at man brennende "lyst på" den den andre? Eller kjenner man ikke det begjæret uten at man er forelsket, men at forelkslesen strekker seg utover det?

For min del handler det om å bare ville være i nærheten av den andre; da vet jeg at jeg er forelsket. Hvordan vet du at du er forelsket o2?

Forelskelse går over. Biokjemisk sett er forelskelse nesten identisk med galskap eller religiøs mani, uten at vi ser ned på forelskelse av den grunn. Alle vet selvsagt at den følelsen du har de første 1-2-3 månedene i forholdet ikke kommer til å holde seg hele tiden. Den vil komme å gå, litt uberegnelig. Det som gjør at man "står løpet ut" er at man ser noe mer i det, men "elsker" hverandre (for lack of a better word).

I eldre tider (og i en god del kulturer i dag) var forelskelse farlig fordi det kun tok hensyn til de to innvolverte, alle andre (familie, stamme etc) ble stent ute og det ble hovedsaklig sett på som feil og noe som burde stoppes.

I litt nærmere tid giftet folk seg hvis de ble gravide, skilsmisse var omtrent uhørt og de var "stuck" med han/hun resten av livet. OM du var aldri så ulykkelig, der satt du.
I dag har maaaaange urealistiske forhåpninger om forhold (meg selv inkludert): Lykken skal være evigvarende eller kan det være, sexen skal selvsagt være fantastisk fra første dag etc....
Følelser kan bygge seg opp (akkurat som de kan svinne hen), det er jo en grunn til at endel mennesker har blitt sammen med han/hun som bare var en venn i begynnelsen....

Ser man på hva som skjer i hjernen til en nyforelska person, så ser man store likheter mellom forelskelse og psykose:-)

Egentlig er det litt godt også når forelskelsen går over, for den følelsen man sitter igjen med er så mye bedre... en dypere samhørighet og en ro som føles mer ekte enn forelskelsen. Eller er det bare meg som blir totalt fjern når jeg er nyforelska? Jeg kan glemme de vanligste ting...

Som Avslappa sier er det lett å ha store forhåpninger, alt skal være perfekt fra første dag. Sexen skal være super, vennene mine skal like ham, vi skal være ubekymra i all evighet... As if!

Bygger gjerne opp et forhold fra vennskap jeg:-)

(Beklager at noen ord manglet her og der i mitt første innlegg, fløy mellom pc, komfyr og tlf.).

Men synes avslappa og pixie har inetressante kommentarer.

Det ideelle hade jo vært å bli stromende forelsket i en mannlig, gode venn, mn det er ikke lett. Lurer på om et par vennskap har ståttr i veien for potensielle forelskelser . Vet i alle fall at barrieren for å være naken med en jeg har kjent fra unge år, er høyere enn med en ny bekjent.

Men - jeg tror svært mange single aldri vil forbli annet enn single hvis ikke man er forventer fyrverkeri ved første treff. Veldig synd å la det kriteriet bli en stopper for parlykke. Særlig hvis man tror denne forelskelsen dukker pp i.l.a. av date eller to.
Tikken Manus ville neppe ut fra det jeg har lest, falt for Max Manus' profil på et nettsted, men over tid utviklet de føleser som varte i 50 år.

o2, jeg tror vi alle bør ha tålmodighet når vi møter et menneske og at det styrker mulighetene for en forelskelse. Har du "eksperimentert" litt med det?

@ts

Forelskelse er vel en viktig del av de innledende rundene i et forhold, men jeg tror at definisjonen av forelskelse kan være forskjellig fra person til person. Noen har lavere krav til at det skal "sitre" i kroppen når man tenker på den nye flammen.
Jeg vil imidlertid anta at det er et must med noe som tenner deg hos den potensielle partneren.

Når det er sagt vil jeg nok tro at et forhold som er basert på logikk/fornuft har vel så stor sjanse til å overleve som et forhold basert på flammer og gnister.

@Nemo
Det er nok riktig at man ikke nødvendigvis ble lykkelig av å gifte seg med nabojenta, men kravene til lykke var nok anderledes den gangen. Verden var så mye større og valgene, dvs. mulige partnere, var så mye færre.

Personlig så tror jeg at våre krav/forventninger til lykke og romantikk har steget proporsjonalt med antallet "amerikanske" filmer hvor helten og heltinnen rir inn i solnedgangen og er lykkelig for alltid. Det er utrolig hvordan våre forventninger farges av fiksjon...
Det samme gjelder for øvrig sex, våre forventninger/oppfatninger av hva som er et normalt sexliv styres i stor grad av pornoindustrien og samlivseksperter. I stedenfor å være opptatt av hva vi ønsker oss så er vi som oftest opptatt av hva som forventes av oss, hva vi skal prestere.

Vennskap er en av dimensjonene i et forhold/partnerskap, og jeg vil vel påstå at uten vennskap så blir det vanskelig å utvikle et forhold. Av vennskap kommer det gjerne respekt og toleranse, ja kanskje til og med beundring.....;-)

Jeg tror man har større mulighet for et vellykket varig forhold dersom det starter med et vennskap enn et som starter med himmelstormende lidenskap. Av egen erfaring så har de korteste forholdene mine vært basert på fysisk tiltrekning/begjær.

Men ingenting slår følelsen av å være forelska da....;-)

Jeg har ikke vært forelsket på lenge og vet ikke om jeg kommer til å oppleve dette en gang, imellomtida sier jeg nei til gutter eller menn som er hyggelig og grei, og jeg lurer på noen ganger hva jeg driver med....