Noen andre som sitter i samme "problem"? Jeg er sjenert og en stille person, og det blir jo en liten utfordring til dating og slikt.. 😔🤔😞
Noen andre som sitter i samme "problem"? Jeg er sjenert og en stille person, og det blir jo en liten utfordring til dating og slikt.. 😔🤔😞
F
Noen ganger ja... særlig hvis jeg virkelig synes mannen er kjekk og ønsker å gjøre et godt inntrykk. Da kan jeg få så mye angst at jeg avlyser hele daten. Når jeg først er på date er det stort sett ikke noe problem. Også en fordel om daten blir planlagt på kort varsel for da sitter jeg ikke og overanalyserer og blir mer og mer kritisk til meg selv 😆 Det er tragisk vettu... men men hvis man er ærlig på det til den man skal møte så synes jeg det er lettere, for de som faktisk er interessert er interessert selv om man er litt sprø..
Ikke i samme situasjon, birgitte90, men tenker at det kan være greit å nevne hvilke situasjoner du er særlig ukomfortabel med innen dere møtes, slik at du unngår eksponering. Sjenanse tenker jeg er mer overkommelig. Jeg er i utgangspunktet litt sjenert, men tør som oftest fort opp. Gjør jeg det ikke, er ikke vedkommende rett for meg (ikke at det har hendt da, men det kunne nok skjedd om jeg hadde nettdatet når jeg var på din alder).
En annen sak. Jeg treffer ingen etter to-tre korte meldinger, men venter til jeg har skrevet en stund. Det gir litt trygghet for om vedkommende virkelig kan være noe for meg, og tvinger meg på sett og vis til å by litt på meg selv når jeg møter vedkommende. Den som intet våger osv...
Lykke til! 👌🏻😊
Problem? Ja helt klart. Alle antar jo bare at jeg ikke er interessert fordi jeg ikke er frempå nok. :P
Ta brodden av det ved å si ifra til daten på forhånd om at du kan være litt stille til å begynne med 😊
Også kan du tenke ut noen "åpne spørsmål" på forhånd, altså spørsmål som krever mer enn et ja/nei svar fra motparten. Så lar du han prate i vei og hjernen din slipper å være på høygir hele tiden 😊