Det er lett finne ny kjæreste etter fylte 40!

Bare gjør som da du var i 20 åra:
- vær åpen for de fleste
- følg hjertet og ta sjansen når den byr seg
- ikke tenke for mye før du tar kontakt
- når du har fått kontakt og det er kjemi, fortsett «optimistisk» til det evt. ryker.
- lev i dag og ta det meste på sparket

Enig?

Hvorfor stopper det da opp for mange når vi vet dette?

De fleste her inne har sannsynligvis vært igjennom felles barn og skilsmisser, noen begge, til og med i flere runder. Er det da frykten for neste havari som stopper oss fra å gi litt f og kjøre på?

Jeg merker på meg selv (og andre) at alt skal være så innmari «riktig» før man liksom skal slippe seg løs og bli forelsket. Jeg kjenner at dette fort blir kunstig og mister litt av gleden.

Jeg tror oppskriften er å gjøre som i 20 åra - å slippe seg løs fra det «perfekte»

Hva tenker folket?

Tenker at dette var godt reflektert 😁

Var enklere før tilgangen og utvalget ble for stort. Nå surrer alle rundt, "ghoster", "bencher" og gudene vet hva.
Kan ikke huske at det var så jævla kyniskt når jeg var 20 -30 altså.

Hormonnivået lavere? Har ikke jeg merka noe til av de over 40 😏 mer hormonnivå enn noen gang spør du meg ☺️

Det er basic sciense at det synker med alderen, Zeze.

Etter fylte 30 går det ned hos menn.

Interessante betrakninger..... og høyst gjenkjennbare..... likevel vet vi at de holder oss tilbake.... hva taper vi ved å slippe løs mer?

Fysiologisk sett kanskje, men har aldri opplevd en mann over 40 gi de signalene ☺️☺️

@Blåmann
Tja, personlig har jeg etter det siste bruddet hatt en langvarig sorgprosess, med ulike faser. Det har tatt mye energi og glede. Ikke var forholdet langvarig, men det ble "dråpen" etter å ha opplevd en hel del crap på kjærlighetsfronten i de siste årene.

Jeg var aldri sånn i 20 åra og det forklarer kanskje hvorfor jeg er singel også som 40 åring

@Bacalao: jeg er interessert i å høre hva andre mener om dette. Jeg har sagt mitt:)

En ting som spiller nok inn angående viljen til å ta risiko er hva man har eller føler at man har.

For min egen del:
I 20 årene følte jeg at jeg ikke hadde noe særlig å tape og hadde alt å vinne. Jeg ønsket meg kjærlighet, 2,1 barn, hund, jobb og felles fremtid med lykkelige hverdager blandet med enda lykkeligere feiringer. Gjerne en Volvo også for å gjøre bildet perfekt.

Nå ønsker jeg meg jo fortsatt kjærlighet, men resten er jo på plass allerede. Minus Volvo'en og hunden da, men det bryr jeg meg ikke om lenger.

Dette er jo som å kjøpe en lottobillett. Hvis gevinsten er stor men innsatsen kjennes liten, så kjøper man.
Når prisen stiger, da må sannsynligheten for gevinst økes for at man vurderer å kjøpe.

Så blir da spørsmålet: Hvis man satser på noe helt nytt, hvor galt kan det i grunnen gå? Vil man måtte betale en skyhøy pris, eller vil livet bare finne en ny måte å forholde seg til en ny situasjon?

Jeg lurer på om dette er en kjent problemstilling ellers i verden, eller om det er spessielt for oss Nordmenn? Vi visst ungkarsstatistikken har jeg hørt.

Topper *

Apropos likestilling. Leste en sak som gjaldt tittel helsesøster(pleier), som skal skifte til noe mer kjønnsnøytralt. Men jordmødre skulle ikke endre tittel.
Burde det hete Nordmennesker også? Og hva er motsatt av ungkar?

mø?

ah! 😄

glemte peppern

Møy

eg har sett ungkarskvinnen, på TV.

Hvis kvinner alltid har vært nordmenn, hvorfor kan ikke menn være være helsesøster?

-egentlig?

For meg stopper det i vesentlig grad opp fordi jeg IKKE er enig. Kriteriene du nevner gjelder ikke automatisk for meg lenger etter 47 års fartstid.

Godt poeng!

Til Sassy

Da er det kanskje slik at om man har barn og "alt det der" fra før så har man egentlig ikke så mye å tape tross alt?

Faktisk (mye) mindre å tape nå enn i 20 åra? Da var jo alt på spill, med et ukjent menneske som den andre forelderen, våkenetter, kjøring av unger hit og dit, stram økonomi og gjerne en karriere på toppen + mer hormoner😄

Som 40 + er plattformen bedre (store barn, bedre økonomi, bedre tid etc.) Har man da egentlig kun en ting å risikere, nemlig frykten for å mislykkes?

Spørsmålet blir da; er det kun denne frykten vi frykter?

@Kiara: interessante tanker. Altså, man må ha noen som tilfører noe _utover_ det man alt har. Enig - det er for meg starten! Alle som jeg vurderer vurderer jeg ut i fra nettopp det. Dermed må vi vurdere og gruble, sile og analysere før vi slipper oss løs. Med andre ord - vi er like langt!

Jeg hadde ikke noen færre krav som 20-åringer kontra i dag.
Hvorfor skulle jeg det?

Skjønner at rådet er godt ment, men det inneholder alt for få kritiske vurderinger.

Folk er mer tilfreds med å være single, mer tilfreds med å ikke ha en stor familie enn tidligere.
Og det ser en over hele verden (kanskje med unntak av Afrika), men fødelsraten faller som en stein.

Erna Solberg var jo ute her og klaget over at det ikke ble født mange nok i Norge.
Men er ikke det like greit da? Så blir en til slutt kvitt arbeidsledighet, fattigdom og pensjonsproblemer fordi det er færre folk i landet. :P

Folk er mer tilfreds med å være single? Har du vært her inne?... :P

er dette en slags "ignorance is bliss" -forkynnelse...?

Det var vanskelig i tjueåra, det er vanskelig i førtiåra. Det eneste er at kriteriene er ganske annerledes.

@Tvilsom
Volvoen er jo dritviktig!!!! 😂

Besides, 40 årene er som 20 årene bare med litt mer erfaring 😉
Det er mye opp til oss selv hvordan det blir, alt sitter i hodet.
Er selv passert 40 men fremdeles 20i hodet. I flg folket kommer jeg tydeligvis aldri til å bli eldre 😂😂
God helg!!

@Rosalinn
Hei på deg og takker for det 🤓😉

Og ja litt sånn typisk meg det her, haha 😂

@xMJx, det ble jo Volkswagen i stedet, det er vel den nye "Volvo" i denne sammenhengen 😉

Velkommen til forum

@Tvilsom
😋 Volvo 4 life her, men VW får duge 😉
Og takk for det 👍🏻 virker som en kul gjeng her 😁