Gryende forelskelse

Hmm. nå skjer det noe som ikke har skjedd på mange år. Jeg kjenner kriblingen og at det er en følelse i magen. En uro, en god spenning. Litt skummelt. Trodde nesten jeg hadde mistet evnen til å forelske meg. Men dessverre er mannen opptatt. Det bare kom på meg, helt uten forvarsel. Hvorfor mon tro? Men jeg holder meg på avstand til jeg får indikasjon på at det er slutt mellom dem. Jeg er ingen homewracker. Jeg sa det til ham. Jeg skal ikke ødelegge noe mellom dere. Dette må du finne ut av. Aner ikke om det er håp i det hele tatt, og om han føler det sammen. Men jeg har en liten mistanke. Jeg skal holde meg nøytral.

Heldigvis ikke barn involvert. Han antydet at hun var sjalu....jeg sa åja, ja det skjønner jeg veldig godt. For vi hadde en usedvanlig god kjemi/kontakt han og jeg. Litt senere fikk jeg en sms hvor han skrev at jeg var pen. Hmm...ikke nøytralt. Men jeg må bare ikke tenke på dette. Huff, så vanskelig. Han er jo en perfekt match. Har jo leita land og strand rundt etter en slik mann. Hvorfor er livet slik?

Virker å være en kjernekar dette #sarkasmevarsel

Ja, kan jo tenkes jeg overtolker ham. At han ikke er interessert, men bare hyggelig. Eller så går kanskje forholdet sånn passelig dårlig? Enig, holde seg unna til han er singel er det eneste å gjøre.

@Gravlax Tenkte det samme...

Jeg blir motløs og skuffet over livet. At det er så vanskelig å finne gnisten og kjærligheten. Når det dukker opp har det ikke livets rett.

Jeg trenger bare å spørre ei 😍

Men hun drikker ikke kaffe, så det hjelper lite :P

Jeg skal konsentrere meg om drømmeren 😁

Déjà vu :crazy_face:😂🤣

Fikk to uker med ham alene på gården min, før kjæresten kom. Skjedde ikke noe med oss, bare en god nattaklem før vi gikk hver til vårt hver kveld. Men føler jeg har fått en venn for livet. Ble overrasket over hvor forskjellige de er.....synes vi hadde passet mye bedre sammen. Men er ikke forelsket nå. Satt opp en mur for meg selv, så jeg ikke skulle bli såret. En gang så han på meg, så lenge at jeg måtte senke blikket og følte at jeg rødmet. Blir en sommer jeg aldri kommer til å glemme. Og han vekket noe i meg som jeg ikke hadde kjent på på lenge. Skulle ønske det kunne skje noe på en sånn måte, ikke gjennom nett dating. Da blir det så konstruert. Ønsker at det bare skjer, helt naturlig.

Tja, på den ene side ... hans kjæreste er hans ansvar, ikke ditt. Folk skiller seg, ofte med god grunn. Du vil noe, han kanskje. Hvorfor, hvorfor ikke?

På den annen side, om han er typen som kjører tospann, og ikke har respekt nok for sin nåværende til å gjøre seg ferdig med det han har, før han tusker på nye frøkner ... da ville jeg i utgangspunktet løftet et øyenbryn av skepsis.

Kos deg med drømmen. Vil han virkelig, og vil du virkelig - så blir det sånn ... en vakker dag. I motsatt fall kan du kanskje være glad det ikke ble sånn 😊

Grunnen til at vi var sammen var jo ikke at vi skulle ha en romanse. Så alt skjedde helt uten baktanke. Vi hadde god kjemi og nøt hverandres selskap uten å gå videre med det. Sånn skal det være.

Meningen var at de skulle komme begge to. Da jeg hentet på togstasjonen var det kun ham som kom av toget. Hun skulle komme etter. Grunnen var at hun hadde nå anledning til å være sammen med barnebarna sine og derfor utsatte hun det. Vet ikke hvor mange ganger hun sa hun skulle komme, men kom ikke. Han sa at hun var sjalu, men det var ikke grunnen trodde han. Det var det med barnebarna.

Er dette faktisk en seriøs tråd? Hele historien er bisarr fra a til å synes jeg 🙄

Du fikk en gavepakke da dere var sammen i 2 uker. Den muligheten er det ikke sikkert du får igjen. Flere slike sjanser i livet vokser ikke på trær. Dersom noe er uavklart i hodet ditt, så får du og han ta en prat sammen som voksne folk. Alternativet er å tenke deg ihjel på han i 1 - 2 år. Få det avklart eller bli deprimert, ennå mer om du allerede er det. #Folkass Kjærligheten gir en mild / større psykoseeffekt en gang i blant, men du sier jo selv at du aldri kjenner denne følelsen om enn for lenge siden sist. Nå skal jeg fortelle deg en ting: Ryd opp i dette nå, ellers har du den samme angsten neste gang (om det blir noen neste gang). Hopp!

Jeg kjente han fra før gjennom et interessefellesskap, men hadde ikke møttes før. Jeg tok det opp med ham og sa at han skapte en konkurranse med den måten han handlet mot meg med hjerter og klemmer og lange telefonsamtaler i perioden etter vi hadde møttes. Han ble igjen alene på gården alene ( trodde hele tiden at kjæresten ville dukke opp da...) og så kom jeg opp igjen en uke senere. Hadde jeg vært kjæresten hans, og visst om hvor god kontakt vi hadde og fikk i løpet av de knappe to ukene, så hadde jeg definitivt vært sjalu. Men det ble jo ikke noe mellom oss. Jeg sa til ham at han måtte forstå at jeg var sårbar i det at jeg ønsket å finne en mann å elske, da svarte han at han kan jo elske flere. Hallo? Da ble jeg litt oppgitt og sa at han jo skapte en konkurranse ved å holde på sånn og at en av oss eller begge ville bli såret. Jeg vil ikke ødelegge noens forhold heller. Det er ikke min stil. Men han har en plass i hjertet mitt, og vi er gode venner. Det ble en veldig fin sommer som jeg aldri vil glemme. Vet ikke hva som ville ha skjedd om jeg hadde lagt an på ham. Men det har jeg ikke samvittighet til å gjøre.

Han skulle være på gården i sommer med kjæresten. Han skulle ha ferie samtidig som han skulle gjøre litt praktisk arbeid der, som en slags betaling for å være der i sommer. Vi har blitt venner gjennom et interessefelleskap. Jeg skulle også være der deler av tiden. Jeg hentet ham i slutten av juni og var en natt for så å dra på ferie med sønnen min. Etter litt over en uke kom jeg tilbake og var der i knappe to uker alene med ham før kjæresten kom nå lørdag som var. Jeg dro igjen søndag. Så jeg fikk hilst på henne. Nå er de to der sammen alene.

Vel, kanskje bare et hjertesukk egentlig. Ikke så mye å skjønne. Og det er bare en gård som har godt av at noen med litt praktiske evner forbarmer seg. Vakkert er det så ikke rart noen vil være der i ferien sin.