Melankolsk om våren

Er det flere som er litt smådeppa om våren?
Jeg er det. Ikke hver år, men ofte. Jeg tror det kommer av flere ting:

Pollenallergi gjør meg lettere forbannet og lei meg. I tillegg kommer varmen ofte kastet rett på. Jeg liker varmen i juli og august mye bedre enn i mai og juni.
Videre er jeg ikke så veldig glad i å fly, og det blir så mye fokus på hvor i verden venner og kolleger skal reise.
I tillegg er jeg litt lei meg fordi folk med unger glemmer gamle venner.

Er det andre som kjenner det slik?

Jeg tror du må snu om litt også her. Det er ikke slik at folk med barn glemmer gamle venner. Men folk uten barn skjønner ikke helt hva det innebærer å ha barn. Jeg kan godt møte folk på men det blir ikke lange dype samtaler for jeg er nødt til å gi ungen min oppmerksomhet og støtte også når han "leker for seg selv". Og jeg kan ikke gå på hvilken som helst restaurant å spise lunsj med barn heller for jeg må også tenke på at det skal være hyggelig for han. Så det krever mer planlegging og mer smidighet. Og mer krefter... Man har ikke like mye overskudd til å være sosial med venner mens barna er små men når de blir større kan det endre seg igjen så da må du også vær tolmodig og pleie vennskapet så godt som mulig i denne perioden.

Kiara: Interessant innlegg!
Leiplei: Tja, jeg har gamle venner jeg knapt har sett på flere år grunnet barn. De kan aldri møtes.

Humøret mitt er proposjonal med grader celcius i skyggen. Jeg synes vinteren er traustere i så måte. Jeg våkner om våren og er stort sett blid og fornøyd nå om dagen.

Vårdeprepresjon har vel kanskje noe å gjøre med et slags savn og noen å dele denne vakre tiden med? Jeg visste faktisk ikke dette var en ting.

@hallois har du spurt deg selv og dem hva som skal til for at dere kan møtes. Dessuten.. Mulig dere har vokst fra hverandre. Finn nye venner

Ja, og jeg visste ikke at det var vanlig før en venninne fortalte om det.

På en måte er jeg glad fordi det blir lysere, varmere og det spirer og gror, men på en annen måte blir jeg mer bevisst på ting som mangler og som jeg savner i livet mitt.

Kan nok kjenne det noen ganger, hos meg er det slik at vår og sommer bærer med seg håp, og hvis ting ikke blir som forventet, kan jeg kanskje få et snev av motløshet innimellom. Mine depresjonsperioder skyldes behov i livet som ikke har blitt/ blir dekket. Man blir hardere med tiden, men enkelte faktorer trigger det, slik som du sier her, hvis man er sliten, tror jeg også terskelen blir lavere, blant annet.

Ikke vanligvis, kommer noen blaff, som akkurat nå 😡
Jeg har faen ikke mye lyst å være alene i kveld..

Jepp. Kjenner meg igjen i det. Jeg føler meg «mer singel» om våren enn resten av året. Savnet er større, antakelig fordi alle de lykkelige og vakre parene er over alt. I parker, på bussen, på stranda, på uteserveringene, osv. Jeg blir ekstra oppmerksom på hva jeg ikke har selv... I tillegg er det en ekstra forventning om at man skal være lykkelig på denne tiden av året. Det kan også oppleves som vanskelig hvis man ikke er helt der selv... Så ja, vårdepresjon er absolutt et begrep jeg forstår.

Er det ikke ironisk hvordan så mange av oss savner akkurat dette og her sitter vi bak hvert vårt tastatur istedenfor å faktisk bare møtes.

Spot on Guri!

Mange gode svar her. Jeg savner ikke kjæreste så veldig mye mer nå enn i 20 minus, altså.

Touché @gurimalla, touché.

Det kommer snikende innimellom, uavhengig av årstid. Kom krypende litt nå i kveld. År på baken betyr ikke noe. Jeg har rikelig med år, både med og uten kjæreste. Dette er noe jeg aldri kommer til å kunne kontrollere. Bare å tåle det 😊

Enig, Svele. Dagen i dag ble sentimental.
Men det blir likar i morra.

For min del er det ikke det at jeg ikke har kjæreste som er greia. Det savner jeg uansett årstid.

Det er nok noe med forventninger, men tror jeg pålegger meg de forventningene selv.

Problemet @Guri. Er vel kanskje at vi ikke får møte hen vi vil .
Vi kan jo alle møte noen.
Det er jo ikke noe problem.
Å få møte den rette er vel det vi alle her sliter med?

Ja, jo, kanskje. Kjenner jo på at det hadde vært fantastisk å hatt en kjæreste nå på våren, sommeren, og i mange år fremover.

Men har etterhvert blitt litt ingorant til det hele. Med svært lite oppmerksomhet fra damer, og en datingscene som er svært forandret siden sist jeg var singel blir jeg litt "meh" til det hele.

Snøret henger uti, så får man håpe det finnes noen bra å bli kjent med som vil ta en date.

Jo, supermann. Men opplegget funker jo bare sånn halvveis. Vi er sære og kritiske og giddalsuse. Hadde vært så mye lettere om vi som hadde en sentimental dag bare møtte opp på ei brygge helt uformelt, drakk bobler og skravlet og lo og scannet hverandre.

Klart det. Hvordan vil du ha de?

Helt enig i det @guri. Brygge er jo fint da. Men helst med krabbe.
Ingenting er som en bryggekveld med krabbe., øl og all verdens av tid.

Fikser du brygge? Jeg fikser øl og tid. Krabben må noen andre ta ansvar for. Yæk

7-8 Mannfolk @Bacalao?
Verre enn meg du.
Uff da.

Jeg har brygge. Krabbe får jeg så mye jeg vil av.

Får du flytta den brygga til Østlandet by any chance?

@Bacalao. Der jeg bor er det kun å kaste ut noen teiner hvorsomhelst. Dagen etter er de fulle.
Jeg bor i krabbeland. Blir til og med kalt "krabben"
Men å lyse etter krabber har jeg faktiskt aldri gjort.

Skal vi runde av krabbepraten og fokusere mer på brygga og mennene?

Det skal nok mye til @Guri.

Jeg kan komme rekende.. Krabbing er ut.

Meneh. Tror du jeg hadde vært her hvis jeg hadde hatt ei som styrte båten?
Og som jeg ville ha der som båtstyrer?