Ja, det er nettopp det, brutter.
Det finnes da massevis av grunner/livssituasjoner osv... for å ikke svare, umiddelbart.
Men, "alle" virker å automatisk tro/konkludere med at det har noe med dem å gjøre når svaret uteblir/kommer sent.
Og så surne, bli usikker, pga den tanken...
Det er jo en "noe" snever, forutinntatt, begrensende, lukket og selvsentrert oppfatning/tenkemåte. Slik eg ser det, da.
Eg ville _igjen_ enkelt og greit (?), spurt den det gjaldt, dersom eg var interessert i å forstå/vite hva forsinkelsen skyldtes.
Men eg svarer nok generelt ingen som det "ikke frister" å svare, iallefall.
Hverken før, eller siden.