Dating

Er det lettere for de yngre?
Er det kjipere å være singel som eldre?

Jepp, har yngre kolleger, de vasser i likes. Gamlefar sjøl (meg) får nada match og dates. Merker stor forskjell fra tidligere selv.

@Stair

Først vil jeg bare nevne at jeg vet det ikke er now fasit, jeg ønsker bare å høre forumfolket sine oppfatning og erfaring. Jeg har lagd meg noen meninger på bakgrunn av en del kommentarer fra dette forumet og andre arenaer.

Mitt intrykk er at folk flest blir mer satt med alderen, og derav følger flere krav/begrensinger - alt ettersom hvordan man velger å se på det.
Alderspreferansen spriker mer jo eldre man blir (igjen, mitt intrykk) Eldre menn vil ha yngre damer, og eldre damer sliter med å få jevnaldrende menn pga dette.
Jeg tror mennesker trenger en partner i livet sitt. Om det er noe forskning som kan backe det opp er jeg usikker på, og det er forsovet samme. Det vil alltid være enkelt å si man trives best alene når man ikke får møtt noen. Poenget mitt er at jeg tror den følelsen og savnet forsterkes med åra.

Blir synsing fra min side, but but...

@Des

Likes, eller matcher eller whatevwr man kaller det, de får hvertfall lett kontakt 👍🏻

Ærlig og bra svar, Deshi.
Og jeg skjønner ikke det egentlig.
Under mitt opphold her har jeg sett deg sporadisk. Du virker som en kjernekar med gode kvaliteter, og du har aldri som jeg har sett; vært innblandet i drama her inne.
Det ordner seg for snille gutter. Hold ut.

Og det er litt rart. Mange av dere her inne virker som bra folk, og fortsatt er dere single. Er det sånn at man er redd for å prøve og å feile lenger?
Er vel bedre med en date for mye enn for lite? :P

Det er nok sant, subjekt
Bedre å ha opplevd enn å ikke. Heldigvis er det ingen best før dato på kjærlighet :)

Jeg er ofte betatt og forelsket, rumpa. Kjenner jeg må jobbe litt med den.

Dette er bare min subjektive mening, men jeg synes ikke det er vanskeligere eller lettere. Det er like vanskelig fordi jeg er like komplisert nå som da. Eneste forskjellen er at jeg er mer bevisst på det nå enn da, uten at det hjelper særlig på.
Jeg blir ikke lett forelsket. Kan telle på en hånd de gangene jeg har vært det. Betatt har jeg vært oftere, men ikke særlig ofte der heller.
Vet ikke helt forresten om jeg kvalifiserer som eldre enda. Jeg har bikket 30, men føler meg ikke særlig gammel. Får oppmerksomhet fra både yngre og eldre menn, men det er ikke antall matcher som gjør at det blir enklere å finne noen.
Så svaret på spørsmålet kan vel være både ja og nei tror jeg. Kommer vel helt an på hvem du spør.

Hva er plan b og c, biggie?

Egentlig så..... må jeg vel innrømme at jeg er i ferd med å erkjenne at jeg kommer til å leve resten av livet alene. Det er litt sårt. Men det skal gå bra det tror jeg. Tar bare litt tid å venne seg til tanken.

For meg handler livet om å dyrke det motsatte kjønn, og det håper jeg aldri jeg mister. Men så er jeg på flørt som kan utvikle seg, og det gjør det sjeldent. Så jeg lever som Barney til jeg møter på the woman of my dream.

Bruk tinder. Mye bedre;p

Tror nok at alle håper på å finne en som passer inn i tilværelsen..men man har ikke lyst å gå inn i noe som ikke varer mer enn kanskje to år og så er man i et oppbrudd igjen. Det er ingen god situasjon og er ganske opprivende..da velger man heller å være alene..da slipper man å forholde seg til en man kanskje ikke kommer noen vei med.. jeg vet at jeg kommer ikke til å engasjere meg med noen, som ikke vet hva de vil.. og det finner jeg ut ganske fort...
Men derimot, viser vedkommende interesse for å ville noe mer enn en hyrdestund... Da kan jeg si at jeg ser på saken med nye øyne..
..

Forsover meg?

Hahaha. Gjør jeg?
Drar dysleksi kortet.

Tomato potato

Jeg er veldig konsekvent!

Du får møte opp på et sånt singeltreff, Biggie. Mulig det funker bedre.

Ikke gjør som meg hvertfall, det funker ikke.

Haha. Ser den.
Ikke komfortabel med sånt. Sofaen og Netflix heller 👍

Nå vet jeg ikke om andre tenker det samme som meg, men når jeg leser at folk leter etter drømmekvinnen eller drømmemannen så tenker jeg at man skaper store begrensninger i forhold til det å møte noen.

Ikke at man skal ta til takke med noen, men jeg lurer på om man kan bli for kravstor, for opptatt av små detaljer, for opptatt av at alt må klaffe med en gang?

Jeg tror faktisk ikke at drømmemannen finnes, men jeg tror jeg kan finne en jeg kan ha det veldig bra sammen med. Det er vel heller mine egne demoner jeg må ordne opp med først.

Ja, det finnes demoner og jeg har nok noen av dem sittende på skuldrene mine 😛 Ikke er de lette å jage vekk heller.

Sånn metaforisk sett så gjør det nok det 🙂

Ja, det kan jeg skrive under på 🙂 Takk, hyggelig å høre eller lese det da 😊

Stairways:Ja, jeg prøver å ha det i bakhodet når jeg ser på profiler. Jeg legger nok mer vekt på teksten og det han formidler. Trenger ikke å ha skrevet mye engang, bare det er et eller annet som vekket interesse.
Neida, jeg har ikke gitt opp enda, men tenker kanskje at utseendet er mer viktig enn det er. Eller det er jo ikke helt uviktig, men at jeg tenker at det vektlegges mye mer osv. Sikkert frykt for å ikke være bra nok.

Ja, og det gjør jeg så det er ikke der problemet ligger.
Vel, jo, men utseendet er enten man liker det eller ei viktig det også. Men den totale pakken er nok viktigst.

Det er veldig kjipt og være singel i 50 årene, enten får man svar fra 30 åringer som ønsker modne kvinner, eller menn i 60 årene. Jeg ønsker å treffe en på min egen alder, men de vil ha kvinner i 30 årene, ganske frustrerende😭😭.

Synes det var lettere å date når jeg var yngre og ingen barn. Men jeg synes egentlig ikke det er kjipt å være singel.

Jeg har slettet dating apper. Synes det blir nærmest en besettelse for meg. Og jeg blir dratt mellom å være drittlei dating og å ville date, istedenfor å sitte her med dere ;P

Det er tydeligvis få andre alternativer i livet mitt for øyeblikket.

Så de i 50-årene vil bare ha 30-åringer? Jeg vet ikke, men synes det er litt rart kanskje. Hvis det er så mange som vil det og hvor realistisk er det hvis de ikke er attraktive?
For min del er det ikke aktuelt å bli sammen med noen som kunne vært min far, og barn vil jeg også ha.
De har selvsagt lov til å søke det de vil, men det virker litt urealistisk synes jeg hvis de fleste ønsker seg det.

Jada, det er innafor, men jeg bare stusset litt over det 🙂 Synes det er litt merkelig at de ikke ønsker seg noen på egen alder.
Klart et forhold med noen som er mye yngre kan fungere for noen, men jeg tror at jo høyere aldersforskjell jo større er sjansen for at det ikke vil vare.
Jeg er enig i at mange da vil nok gå glipp av varige forhold ja.

De jeg har vært i kontakt med som har vært mye yngre enn meg er også på grunn av egoistiske grunner stort sett. Enten er det sex eller så er det at jeg omtrent skal ha en mammarolle.
Men det er lov å prøve seg da 🙂

Alder er jo sikkert en hindring for mange, men vil tro vanens makt er en annen hindring. Altfor mange som er i samme tralten hver dag som de vanedyrene vi er og blir med alderen. Og hvordan skal du treffe noen da hvis du omgir deg med samme folk hele tiden? Sunt med litt miljøskifte. Bryt mønstre og finn på noe nytt, så kan man bli positivt overrasket tror jeg!

Som eldre setter man ofte høyere krav til hva man vil date da fler søker etter seriøse forhold. Og siden man har mer erfaring fra fler forhold og vet hva de ikke vil ha, er det nok mange fler man luker ut!

Tror neppe det er lettere for yngre og med yngre mener jeg de i tyveårene. De finner nok flere. liker flere, møter flere osv. men tror nok varigheten på det de finner, liker og møter er kortere...

Jeg er 33år er ikke enkelt og finne den rette

Yo, alexdate - alt Ok?