Føler du deg ensom av og til, sånn helt ærlig?
Mange føler seg ensomme selv om de har barn, foreldre og venner. Det går til og med an å føle seg ensom, selv om man fysisk sett ikke er alene. Og det går an å føle seg ensom i et forhold.
Føler du deg ensom av og til, sånn helt ærlig?
Mange føler seg ensomme selv om de har barn, foreldre og venner. Det går til og med an å føle seg ensom, selv om man fysisk sett ikke er alene. Og det går an å føle seg ensom i et forhold.
Alice, jeg er bare over gjennomsnittet opptatt av hvordan vi mennesker er skrudd sammen. 😇
Og takk, Kiara! Jeg velger å ta den uttalelsen som et kompliment. 😊
Klart man kan føle seg ensom og det selv om man er i et forhold, har barn, fam. kunsten er å lære seg å trives i sitt eget selskap. men det igjen kan ikke kompensere for det å ha en partner en bestevenn, det å ha en å gjøre ting sammen med...
Jeg velger å ta din uttalelse som et kompliment også, jeg, Alice! 😎
Ja. Når det jeg i fortrolighet forteller, noe som gjør vondt å i det hele la noen få vite, ikke blir møtt med forståelse. DA føler jeg meg ensom.
Ja, jeg har opplevd å føle meg ensom i selskap med andre folk, og i forhold. Og kjenner meg igjen i det frøken-o skriver.
Enig, Undrende M, i så fall er det noe feil med forholdet.
Veldig bra beskrevet @Descalzo. En må ha det ene for å kunne ha det andre.
Ekte lykke er å få hvile når du er sliten eller få mat når du er sulten.
Misery is wasted on the misarable.
Descalzo har beskrevet dette bra 21.55.
Fredagsfølelsen, god stemning på jobb, alle drar hjem til sine, jeg drar hjem til tomt hus. Et par timer tar det, før følelsen kommer krypende: Faen, helger er ikke så fine egentlig. Særlig merkbart vinterstid selvfølgelig. Løsningen er å ta seg sammen og gjøre ett eller annet, men følelsen kan sitte i lenge.
Innlegg slettet av bruker
Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare på dette egentlig. Tror ikke helt jeg vet hva det vil si å føle seg ensom. Trives alene, jeg savner ikke tosomhet.
Jeg har gått semestre på skole uten å snakke med, bli kjent med eller sosialisere med hverken noen av de 20 som gikk i klassen min eller noen av naboene i hybelblokken jeg bodde i.
Det plaget meg ikke, til tross for mye fritid.
Nå som jeg jobber har jeg mye mindre fritid og dermed også enda mindre tid til å føle på slikt.
Men kanskje ting hadde vært annerledes om jeg f.eks tidligere hadde vært gift eller hadde barn. Hvor en har en relasjons som forandrer en litt mer enn om en er kjærester et par år bare.