Singel og geografi..

Hvordan er det egentlig, får man til å være kjærester på tvers av fylkesgrenser ? Eller skal man bare la være om man er stuck og etablert et sted hvor man ikke finner noen.

Jeg tenker at om man finner noen som er rett ( og de er det få av), så vil den ekte kjærligheten overvinne "avstandsproblemer" ...

Hva med deg? Ville du turt å la det du tror kunne være ekte kjærlighet seile sin sjø, pga av avstand og utfordringer det medfører ?

Helt klart ja til det siste, hvis jeg hadde omsorg for barn. Jeg ville aldri flyttet bort fra ungenes far, besteforeldre, venner, skole og nærmiljø for min egen lykke.
Uten barn kunne jeg gjerne flyttet til en kjæreste.

Du finner kjæresten din der du finner kjæresten din.
Ofte desverre er det nok slik at hen bor langt ifra. netopp fordi avstand gjør at ting får tid...Essensielt..

Hadde ikke hatt problemer med å flytte hvis jeg vet at dette er det riktige for oss to. Kjærligheten skal man ta vare på. Men nå har jeg barn som er voksen og etablert...Så for meg betyr det egentlig ikke så mye hvor jeg bor. så lenge det ikke er i Oslo området...eller norden for Trøndelag.. ☺️

@Gurimalla

Kommer ikke det litt an på hvor langt unna en snakker om? Folk i dag kaller jo 1 time unna et avstandsforhold så...

@tråden ellers

Ja, har overhodet ikke noen som helst betenkeligheter over å la kjærligheten seile sin egen sjø om ikke avstanden passer.
Er vel strengt talt ikke ekte kjærlighet før alle preferanseboksene er krysset av?

@powpiwgutt, for meg er en times kjøring ikke noe avstand. Har man barn i heimen fremdeles kan man lett være kjærester lenge med ulike bosteder. Og avstandsforhold kan funke en stund det hvis man har en plan på sikt. At envet det kun er midlertidig.
Det jeg snakker om er flytting, rive opp ungene fra sitt miljø. Det er uaktuelt for meg uansett hvor fin fyren måtte være.
Men ungene mine er straks voksne, så da kan jeg flytte hvor som helst faktisk.

@lax. For den rette ville jeg flyttet til Bouvetøya om så hadde trengs.
Det vanskelige er å finne den rette. Samtidig som hun finner deg.

Det er det som er det umuliges kunst.

Idag. Hvor neste date er kun ett klikk unna.

@Gurimalla

Nei, nå mente jeg ikke spesifikt deg. Derfor jeg skrev at folk nå til dags kaller 1 time unna for et avstandsforhold.
For meg er 1-2 timer ingenting, men det betyr ikke at det ikke er et problem for veldig mange andre. Eller at de lager det til et problem. Hipp som happ. :P

@Hønemor

Men hva er lang distanse for deg da? Stor forskjell på andre siden av landet og nabofylket.

Jeg kan iallefall flytte på ræva...

Muligens resten også.

Alt er relativt ja.
Har man voksne barn så er jo ting endel enklere.
Ser vel etter noe i en radius av 30 min kjøring (pluss) .Det å kunne være spontan innimellom om man treffer frøken "rett" funker dårlig med flere timers avstand.

Så lenge barna bor hjemme så er det uaktuelt å flytte, ikke over avstander og i grunnen ikke i det hele tatt. Jeg forventer heller ikke noe annet av ei dame, jeg regner med at hun har det ganske likt av de samme grunner. Men, barna vokser jo, de klarer seg utmerket hjemme alene, så det er mye man kan finne på sammen selv om man ofte sover i hver sitt hus.

Min erfaring fra runde 1 er at avstandsforhold har sine fordeler på kort sikt. Det gjør ting mer spennende og skaper positive følelser å klare å holde forholdet gående tross den utfordringen som avstanden er.

På lengre sikt kan det bli litt slitsomt og utfordringene vokser. Da snakker jeg ikke om utfordringer med barn og hjem, men med følelser og kontakt. Savnet tærer på, sånn i lengden.

En sunnmøring finner en romsdaling. Flott det.:-)

Det er jo lettere å bli kjent om man bor nær hverandre. Primært leter jeg i Romerike & omegn, men utelukker ikke at kjærligheten kan dukke opp andre steder.

Romerike her og 🙂👍

Er ønsket og viljen sterk nok så er avstand ikke problematisk 👍

Det der er litt hva man foretrekker og ikke et ensidig svar på. Noen har muligheten til et langdistanse forhold og foretrekker det. Andre ikke..
Avstand har så klart sine fordeler og ulemper.

For min del kommer det veldig an på. Jeg har brukt litt tid på dette faktisk. Nemlig finne ut om hva jeg vil.
Kommet nylig frem til at det er lettere å løse det praktiske med avstand enn å finne den ene som får alle cellene i kroppen til å leve maksimalt igjen! Også er det dette med at ting tar tid. En date betyr ikke evig troskap.. Heller ikke 3 date el 10. Man må uansett gi den tid og vurdere underveis.
Når det er sagt foretrekker jeg ikke-avstand. Rett og slett av den enkle grunnen at det er givende med spontane treff som vanskelig lar seg gjøre med avstand. I tillegg har jeg barn som jeg ikke ønsker å flytte fra. Så enkelt og så vanskelig er det.
Har vel kommet frem til at hvis jeg treffer en som får meg til å synge høyt (note: eier ikke bra sangstemme) er jeg villig til å få det til. Med el uten avstand. Så det er den følelsen..
Mulig det er en som har lusket seg i sinnet akkurat nå.. Får se om han er den ene som får meg til å synge 😉