Da jeg var yngre kunne jeg spille mange timer i strekk, men nå som jeg er eldre spiller jeg kanskje tja..10 timer i måneden eller noe slikt. Har også blitt ekstremt kresen på spill, og er mindre tilgivende når det kommer til kvalitet og den slags. Med et få unntak spiller jeg bare spill som forteller en historie, og som aktiviserer føleleser. Eksempler på dette er The Last of US eller Metro 2033, og gleder meg veldig til Exodus.
Tror det fortsatt er mye myter og fordommer blant folk angående spilling, kanskje ikke så mye blant menn siden de fleste har en kompis som spiller et eller annet, samt det kan være en aktivitet på gutte-kvelder når man vokser opp. Tror de fleste som ikke spiller ser for seg Super Mario eller COD når de tenker på spill, eller World Of Warcraft siden det var det ABB spilte, og er ikke klar over at spill som medium er like sterkt om ikke sterkere enn film. Vedder 1000.- på at selv de som ser på spilling som en 100% deal breaker hadde gått i tenkeboksen og reflekter over livet hadde de feks spilt The Last Of Us :)