Har et inntrykk av at mange samfunnsvitere er inneffektive, kafe-studenter som snubler seg fram til en eller annen (u)frivillig mastergrad/ hovedfag etter x antall år seinere enn korteste vei til målet. Evighetsstudenter/drømmere er et annet begrep. Hva skal til for å få forandret denne innstillinga? som jeg antar ikke er helt korrekt. Hva er det jeg som ex profesjonsstudent med nøyaktige tilmålte timer undervisning pr semester ikke har skjønt?
De fleste har gjort seg noenlunde en ide om hva de vil gjøre når de er ferdige med videregående... Andre studerer og former seg litt senere med årene som går... er vel ikke noe galt med det. Det gjelder forsåvidt ikke bare SV folk... realfagsstudenter, juss, siving o.l. faller også i den gruppen
<<TS
Du har ikke skjønt at folk er forskjellige, og at en brei og fullført studie kan gi unik erfaring(man tar med seg litt fra alt).
hadde ei nabo som studerte fysikk heltid og filosofi deltid..... fulførte ingen av fagene....
Hehe kjenner en som startet: medisin, skipsingeniør og kjemi... fullførte ingen av dem...
Greit å ha bredde i sin bakgrunn, men det går nødvendigvis på bekostning av effektivitet. Kan jo være en (u)ønsket egenskap i jobbsammenheng; mangel på målrettethet og gjennomføre oppgaver innenfor frister.....
@TS
De som studerer SV og lignende har som regel ikke en type jobb hvor man må svare til andre enn seg selv... tror nok slike folk vil løpe for livet fra slike jobber som den overnevnte
tror ikke det lenger finnes så mange arbeidsgivere som lar de ansatte svare bare til seg selv, håper i hvertfall ikke det ihvertfall. Selv om det hadde vært utrolig befriende å befinne seg i en sånn situasjon; men alt må måles og evalueres skal det gi uttelling.
Kjenner til en viss biolog som brukte ti år på sitt hovedfag, men det har nok vært mer vanlig blant HF/SV-studenter.. Selv ble jeg ferdig med mitt eget hovedfag på overtid. Men ville ikke vært den erfaringen foruten. Nå, med masterordningen er det nesten umulig å gjøre noe slikt. Så "evighetsstudenten" blir nok en utrydningstruet rase...
Selv hadde jeg egne, gjennomførebare planer og et ganske klart løp lagt for en kjent utdannelse.
MEN hadde jeg soset meg inn på universitete kunne sikkert ingen berget meg. Hvor skal man få råd?
Det finnes jo mange elendige rådgivere i norsk skole (men sikkert noen hederlige unntak) og foreldre er ikke alltid oppdaterte, eller noen man vil høre på. Det synes som rådene fra rådgiverne er:
Studer noe du har lyst til. Oversatt: Tenk hobby, ikke jobb og hvordan arbeidsdagen vil bli
Tenk trygt. Oversatt: Som helse / offentlig sektor
Hva med arbeidshverdag, arbeidsliv, inntekt? Fullstendig ignorert. Kvinner som tenker tradisjonelt havner ofte i de minst familievennlige yrkene med skiftarbeid og krav til fysis,k tilstedeværelse på jobben, i motsetning til menn som havner i næringsliv, industrien etc som gir fleksible arbeidsvilkår og verktøy som tillater hjemmekontor, fleksitid etc.
tabletten, det er nok mange som er litt forvirret og var for unge og naive, og ikke hadde verken rollemodeller eller gode rådgivere. men det blir folk av de fleste. Og "reisen" man gjør under et studie har uansett en verdi i seg selv.
Mange av mine jentevenner har valgt studier etter hva de ville, ja, *studere*. Jeg tror ikke mange av dem tenkte over hva de ville gjøre ETTER studiene før de valgte, det er ikke så nøye bare studiet i seg selv gir selvrealisering. Så nå sitter ganske mange av dem der med en "ubrukelig" mastergrad (lit.vit eller medie.vit ffks) og kanskje en bachelor i religionshistorie eller norrønt i tillegg, og jobber på kafé eller i butikk, eller på kontor. Jeg synes det er merkelig at ikke flere tar realitetssjekker på tilgjengelige jobber innen sitt aktuelle fagfelt FØR de starter studier? Tror mange bare vil studere for å studere, noe som for meg høres helt meningsløst ut siden jeg elsker jobben min.. :-)
Vel doofus, du sier noe de fleste pedagogikere og professorer er uenig med. Man skal ikke velge studier etter hvordan jobbfremtiden ser ut, fordi jobbmarkedet forandrer seg hele tiden. Etter ditt resonnemant er det bare fornuftig å gå på juss, medisin eller ta det lette valget og gå på BI... alle 3 utdanninger gir en sikker jobb i ettertid.
@Mr. Anonym: At jobbmarkedet forandrer seg "hele tiden" stemmer nok, om målestokken er geologiske tidsaldre.. Eller, ok, på femtitallet var det sikkert en annen arbeidsmarkedssammensetning enn det er nå. Men hvor mange av de som var aktive i arbeidsstokken da er fortsatt med nå? Det går an å gjøre noen enkle deduksjoner som du sier og satse på noen yrker som er tryggere enn andre. Ffks omsorgsyrker, siden aldersfordelingen i befolkningen tilsier at vi får et ENORMT behov for omsorgspersoner i løpet av 10-15 år, vi har allerede begynt å se det nå. Ingeniører, arkitekter, håndtverkere, lærere, prester, osv. er også typiske yrker som antakelig ikke vil "gå av moten" de neste femti åra, dvs. så lenge den nåværende studentmassen vil være yrkesaktiv. Dessverre vil det antakelig også fortsatt være behov for markedsføringsfolk, dem blir vi nok ikke kvitt før de siste kakerlakkene omsider bukker under for all strålinga under atomvinteren.. ;(