- Foreldre dater foreldre
- "Hyperaktive" og arbeidsnarkomane dater samme type.
- Barnløse dater barnløse
- Foreldre dater foreldre
- "Hyperaktive" og arbeidsnarkomane dater samme type.
- Barnløse dater barnløse
Fordi....
Ungkar/peppermø vil ha mer tid med forelder.
Forelder har ikkje behov/tid/energi for mye tid med ungkar/peppermø
Ungkar/peppermø gir avkall på mye/mer tid med forelder.
Forelder "ofrer" tid og energi på mer tid med ungkar/peppermø
Dilemma:
Ungkar/peppermø føler ikkje han/hun får nok tid/respons, mens foreldre føler energien blir tappet og det blir mer slit enn kos å være kjærester.
Gjelder for så vidt også der den ene parten e hyperaktiv i forhold til den andre, eller f.eks den andre jobber mye mer enn den andre. Litt samme utfordringer.
Kan tidligere erfaringer, eller mangel på dem, medføre at man har lavere eller høyere terskel for ka som e for mye eller for lite tid sammen?
Tanker rundt dette her? Erfaringer? Råd til kordan dette kan fungere?
Og mye/lite tid går vel mest ut på ka hver og enkelt av oss forventer av seg sjøl og andre..her kan man selvfølgelig ha ulike meninger..
Du tok de tre ølene allikevel du? pluss vinen?
Hehe.. Og mer til. Neida. Men eg skjønner jo at tid og energi spiller en stor rolle for begge parter.. egen erfaring, andres erfaringer osv.. det e jo viktig at man bryr seg, då i form av kommunikasjon og tilstedeværelse. Trodde dette åpenlyst var et problem for en god del av oss? Eller skal alle skambanke meg no siden eg tråkke og 90 % av de single på tærne (dvs foreldre)? Hehe
.. kom litt feil ut. Man kan jo bry seg masse om noen, sjøl om det ikkje kommer frem i form av personlig tilstedeværelse, sms eller tlf.. men man trenger bekreftelse etc..noen mer enn andre.
Hovis: hva er mer raus? Den ene kan tro den e mer enn raus nok, den andre kan tenke det samme. Det er mer sannsynlig det enn at bare en av dem er raus.
Erta: ja, der kan du se. Dokkar e begge aktive på hver dokkars måte.. så der funker, jo. Forhåpentligvis 😊 Bare husk på å send ham et hjerte på melding i by og ne ❤️
Ka eg bør gjøre? Tja. Føler eg prøver å forstå og e fornøyd med en del, men samtidig så føler eg at eg krever for mye. Men hvis eg skal finne den som e rett for meg, så bør eg kanskje finne en dame uten unger. Det kommer fra en som aldri har hatt den hverdagslige kjærligheten kor begge har tid til hverandre flere dager, hver uke.
Rosa: Kanskje mer forståelig for dem som har levd et langt liv med en annen person. De har kanskje mer behov for å være mer alene og/eller med barna. Dessuten e det jo så mange flotte, men også triste historier om de som har vært i et forhold . Forstår godt at de vil ha mer avstand og fri fra en kjæreste. Eg tenker det e fort gjort at en av de to vil ha mer og den andre mindre.
Full fusjon ✌️
🔹🔸
Så du tenker ikkje at det ene medfører det andre? Eg forstår godt at de som har unger og et hektisk liv trenger mer alenetid. Det e ikkje lett å gi mer av noe man ikkje har, det være tid eller tilgjengelighet. Tenker bare at det kanskje e mer normalt at de ulike "båsene", eller grupperinger, gjør det lettere å lykkes for de fleste. Det fins jo alltid unntak. Men ikkje vet eg. Eg bare popper ut med tanker, meninger og kanskje litt for nye generalisering, dessverre . Syns uansett det e et viktig tema å ta opp, ihvertfall for min del.
Når man snakker om prioritering av en kjæreste, så e det jo forskjellige syn på ka man føler e nok prioritering. For noen holder det å treffes 1-2 ganger i uken, andre holder det med 2-4 ganger annenhver uke mens for andre kanskje man vil treffes 4-5 ganger hver eneste uke. Prioritering går jo ut fra enkeltindividets syn..
Hovis: mens noe ikkje lar seg endre dess eldre man blir 🤠
Hovis: for noen e 3-5 ganger før mye.. Men syn 3 ganger i uken høres fint ut! ☺️
Ørebroare: Man får vel ofte generalisering av egne erfaringer og kanskje innspill/sladder fra kjente og bekjente. Eg e klar over at eg generaliserer, så det må eg jo bare beklage hver eneste gang det skjer. Håper dere overlever 😊
Ørebroare: og eg har erfaringer med en del kvinner, evt uheldig. Skal sant sies at eg fikk mye tid med forrige, med unntak av annenhver uke og en del helger. Så der var eg heldig 😊 Men eg følte at for hon var dette maks hon kunne gi. Og då kan jo piffen gå ut av en. Og då følte vel eg og at eg slet hon ut (i tillegg til alle andre variabler). Kanskje har eg rett, kanskje feil.
Ellers e eg vant med 1 til.maks 2 treff i uken i snitt med de siste 4 før forrige. Så man får vel det man går etter!?
Det kommer nå an på hva dere gjør sammen tre ganger i uka, eller sju ganger i uka. Er det kjedelig, så er det kjedelig, og da kan jeg godt forstå at den ene av dere trenger mye alenetid for å kikke rundt på sukker og lufte frustrasjonene på forum, roken. Mitt tips er at prioritering går ut fra hvilken verdi dere egentlig ser i forholdet deres. Hvis du er den som trekker seg unna, så begynner det kanskje å bli på tide for deg å si fra om hva du trenger for å sette større pris på selskapet hennes?
Erta: hehe. Eg regner jo med at en del her inne blir litt medtatt/irritert. E kanskje et ømt tema. Men greit å kunne slenge ut med tanker her på Forum. Eg blir gjerne arrestert av Sukker-politiet, men eg havner ikkje i fengsel eller får en klessing i RL av forbanna foreldre eller multiaktive mennesker. Syns det e greit å snakke om det meste man lurer på. 😊
Mann 40: Eg ser den. E det kjedelig så e det jo kanskje greit å snakke ut om Det eller gjøre det slutt. Helt greit at det blir slutt av den grunn. Der handler vel om kjemi, verdier, interesser, etc. Helt enig med deg i alt det du skriver ☺️
Kult, roken. Ikke sikkert at det betyr slutten på forholdet heller. Kan like gjerne skje at det er nå det virkelig tar av, og du får annet å gjøre enn å loke rundt i fjellheimen. Lykke til 'a.
Mann40: hehe.. mitt ble nok slutt for et par uker siden, ellers takk 😊 Hovedproblemet var kanskje ikkje tid og tilgjengelighet, var vel dessverre slik at det ikkje passet seg på andre plan..
Jeg har ikke barn selv og ønsker heller ikke å få. Jeg kan derimot gjerne ha en partner som allerede har barn. Jeg har mye kjærlighet å gi og barnet hans hadde hatt en evig kilde til det hos meg. Helst ikke mer enn ett barn da og han må ha god kontroll på oppdragelsen. Orker ikke konme inn i et forhold hvor det er barnet som styrer skuta. Ikke bare fordi det er slitsomt for oss voksne, men også fordi det ikke er bra for barnet å ikle ha foreldre som gir klare grenser og den tryggheten det medfører for barnet.
Her er det et vanvittig potensial for alle som enten bor på en viss kant av landet, eller som vurderer å flytte dit ...
Flyttet alle vest (etter knallhard omskolering selvsagt). Lav splitt statistikk hadde nok uvergelig økt uansett da.
🔹🔸
Næsj, jeg går for full pakke. For å gjøre det trengs en god porsjon raushet fra alle hold.
Matematikken kan eg hjelpe deg med. Trenger ikkje dame til det 😉
For evigheter siden
Hmm.. e vel lett for at single mennesker har sine meninger. Eg prøver å holde meg nøytral .. hvis ikkje eg skal skape en liten krangel 😛
Det e vel uansett foreldres ansvar å oppdra ungen.. forhåpentligvis vet de kordan det gjøres 👍
Men samtidig.. kan de ikkje oppdra ungen.. så..
Alt med måte, tenker eg
Hmm.. Eg e ikkje flink med oppdragelse Hovis.. Eg pleaser (der det måtte funke)
Du kan få ta kontroll over meg, stjerna
Stjerna: ja det hjelper jo tydeligvis ikkje å krangle om det.. hvis du først skal ta kontroll over meg. Tromsø?
En bekjent av meg datet en fyr med to rakkerunger. Hon gjorde det slutt etter et par mnd. Var helt umulig å få ro hverken hjemme eller ute så lenge hm fyren hadde ungene på besøk..
Stjerna: nei, eg følger ikkje så nøye med.. ikkje før eg øyner en mulighet 😉
Tja.. helsesektoren? Lyst hår?
Hovis: hmm.. nei. Har gjort det en gang., samt en gang for et hjerte eg fikk.
E det ikkje mer normalt å kaste de på dør?
Jaja.. 50 % her inne jobber vel i helsesektoren..
Eg fins ikkje overlegen. Problemet e at eg e så høy at eg ilkke får med meg alle de små Smurfene
Tja. Medisin, helse..
Sosial.. nei, då kan jo fantasien om deg i sykepleieruniform være feil
Hmm.. Bergen e kjær
Pølse i vaffel? Grisepreik eller?
Hovis: hehe... godt du ikkje kjenner meg.. Men med riktig sirup og riktig svele , så kan jo sånt griseri forekomme
Jeg vil ikke legge meg opp i oppdragelsen, er jo nettopp derfor jeg ikke vil ha en mann som ødelegger ungene sine ved å gi dem altfor frie tøyler og lar dem styre skuta. Å skulle prøve å komme med innspill og gjøre det bedre for alle parter vil bare bli tatt ille opp, så da får han heller leve alene og jeg går videre til en annen som tar dette med å ha barn og gi dem kart og kompass i livet alvorlig.
Hovmester, skal du leve sammen med en kvinne som også må leve med dine barn og være deres stemor så burde du for svarte godta at hun kommer med sine meninger. Ellers får du forbli single til ungene dine er flyttet ut.
@Squiwwely: at han helst bare skal ha ett barn er litt fjernt om du ønsker at barnet ikke skal 'overta'. Enebarn gjør gjerne det av kjedsomhet. To søsken nært hverandre i alder kan derimot være gode lekekamerater, som lett gir de voksne litt fred rundt ørene, slike tar heller ikke helt over, de er vant med å vente på tur og å dele på alt mulig.
Som mor til et barn med spesielle behov, har jeg sikkert en litt annen form for oppdragelse enn andre. Her må vi gjøre ting på den måten som funker for oss, selv om det sikkert kan virke rart for utenforstående, av og til. Det er slett ikke snakk om fri oppdragelse, og barnet er nesten mer opptatt av folkeskikk enn det jeg er. Feks reagerer veldig på dårlig oppførsel, banning og så videre. Så her er fokusert å redusere stress og angst, og som følge av det har vi et lavere aktivitetsnivå enn en del andre har. Mange tror det bare er slit med diagnosebarn, men jeg opplever det slett ikke sånn. Selvsagt er det krevende, men det kan jo alle barn være. Det er gode og dårlige perioder, men stort sett har vi det veldig fint, masse humor og moro, god stemning I heimen, og det er de færreste mødre jeg kjenner som får så mange gode klemmer som jeg gjør 😊
Jeg tenker at med en viss dose raushet så fikser ting seg. Dette sier jeg etter egen erfaring med denne problemstillingen.
@Writern Det har aldeles ikke noe å gjøre med at jeg ikke vil barna skal overta. Jeg har vært stemor for to flotte barn i 14 år. Dvs, det føles rart å kalle meg selv stemor, for jeg var mer en venn og støttespiller som de følte de kunne komme til med alt.
At jeg ikke ønsker meg en partner med mer enn ett barn synes jeg ikke er fjernt i det hele tatt, du vet aldeles ikke mine grunner for det og jeg synes heller det er fjernt at du trekker en slik konklusjon om meg.
@Hovmestern: Jeg er ikke imot barn i det hele tatt, det jeg derimot er imot er dårlige foreldre og fri oppdragelse. Vi er ikke født med kart og kompass og barn blir trygge av å ha faste rammer og klare grenser. Å la barna få bestemme når det skal spises, hva som skal spises, om de kan spise godteri eller ei, om det er ok å løpe skrikende rundt inne eller ei, om det er ok å være frekk eller ei, om det er ok å game istedet for å legge seg eller ei osv osv. Selvfølgelig skal du ha kontroll på barna dine. Ja, du skal la dem feile og lære av sine feil, men du skal da for fanden være sjefen i huset. Å gi barna trygge rammer og grenser er aldeles ikke å være streng mot barna, ærlig talt.
@Squiwwely:
Det var ikke måte på å ta av. Det er klart jeg vet om grunnene dine, du har jo selv utførlig beskrevet dem i ditt første innlegg. Eller hopper du fra et emne til et helt annet fra setning til setning i samme avsnitt?
Raushet, kvinne!
Man skriver vel ofte ut fra egne erfaringer her inne på Sukker? De fleste, inkludert med sjøl, forteller jo som om at sånn e det med alle. Selvfølgelig e det ikkje det, men skader ikkje om noen e enig eller uenig. E en tråd for diskusjon! ☺️
Like barn leker best. Ferdig snakka! :P
Hmm..du har nok rett, powpow
@writern: Hvor har jeg skrevet at grunnen til at han helst ikke skal ha mer enn ett barn er fordi jeg ikke vil at barna skal ta over?
@Hovmestern: Jeg sa jeg gjerne kunne ha en partner som allerede har et barn om han har god kontroll og ikke har latt barnet overta styringa. Da ble du provosert og ufin. Hvem av oss er den urimelige her?
Hatske menn som er høye på seg selv er ikke mine favoritter, for å si det mildt.
Nå har jeg sagt mitt siste ord i denne saken og kommer ikke til å lese denne tråden mer.
Slutt å skrive her inne anonymt, så klarer dere kanskje å oppføre dere litt bedre her inne.
@Squiwwely
Her:
«Helst ikke mer enn ett barn da og han må ha god kontroll på oppdragelsen. Orker ikke konme inn i et forhold hvor det er barnet som styrer skuta.»
Jeg beklager selvfølgelig hvis jeg har misoppfattet deg, men når du nevner antall barn kombinert med oppdragelse i samme setning for deretter å fortsette i neste setning med at barn ikke skal styre skuta, så ble det lett å trekke en slutning her.
Eller, det gjorde jeg vel egentlig ikke, du har derimot trukket en slutning om at jeg mener noe om deg, og det gjør jeg egentlig ikke. Jeg reagerte bare på en mening du uttrykte, og det jeg ville poengtere med det var å påpeke at hvis barna ikke er enebarn, så har de mindre spillerom for å styre skuta.
Comprende? Håper det.