@MortenC og andre dette måtte vedkomme:
Egentlig vet jeg ikke om folk var så uenige med meg, egentlig. @my løsrev en setning som hun hang seg opp i, og overså resten av innlegget, det var derfor jeg kom med 'el fliso de spikko' - uttalelsen min etterpå, og deretter ba om senkning av skuldre, sa noe om jobb og hvorfor det ikke er bare det som utgjør identitet, og fastslo at enkelte damer likevel ikke klarer å se forbi det umiddelbare inntrykket av en helt vanlig jobb (for ja, de har jeg møtt)
For jeg har 'bare' en Bachelorgrad i psykologi, pluss en haug relativt ferske studiepoeng innen nevrovitenkap, filosofi og antropologi. Jeg kan snakke om personlighets-, utviklings eller sosialpsykologi. Engasjert fortelle om sammenhengen mellom øving og automatikk, altså dannelse av autonom hukommelse. En lang diskusjon om reduksjonisme versus 'sjel'; hvorvidt man ikke kan – eller helst kan – tilskrive mentale prosesser til nevronale reaksjoner i cortex. Sett meg igang. 😉
Jepp, jeg kan snakke om jobb også, no problem. Og det er ikke det per se som er ille, men når det bare blir en opplisting av CV som er resultatet. Jeg forventer noe annet enn dét også når jeg spør om hva ei dame driver med, hva er hennes greie? Da vil jeg ikke ha jobbintervjusvar.
Og så håper jeg nå at folk som leser dette skjønner at den første attraktiviteten er vi forbi når det er kommet dit. Ja, vi har sett bilder av hverandre, og funnet dem OK nok til å innlede en samtale. Hvis jeg skal si noe som helst om dette: ja, smaken er selvfølgelig forskjellig, ja, vi liker ikke det samme, og selvfølgelig ville jeg aldri kontaktet ei dame jeg ikke finner attraktiv for øynene mine. Slik hun heller ikke ville svart meg, eller kontaktet meg om hun ikke syntes jeg falt i smak, og god knows det finnes mange av dem altså, det har noen år her på nett lært meg. Så da fokuserer jeg på de jeg passerer dét nåløyet til og går videre:
Jobbspørsmålet kommer ikke på første date, det kommer senest i melding nummer fem her på sukker. På date er dette avklart, da snakkes det mer i dybden. Hva betyr det, hvordan er det bestemmende for hvem en er eller ikke er, hvordan påvirker det de forskjellige aspektene av en som person, osv.
Så det er klart at jobb-spørsmål er noe man godt kan ta litt forsiktig, men samtidig vet jeg med meg selv at ei dame som steiler av spørsmål om hva hun bedriver tiden sin med, jobbmessig og ellers, muligens ikke er helt 'my cup of tea'.
Sånn, håper dette var litt oppklarende. 😊