Nattens blues

Denne tråden er for alle dere som er oppe om natten, enten fordi dere ikke får sove, fordi dere er på nattevakt, eller av andre årsaker.

Tråden heter altså "Nattens blues".

Om natten er det stille og tankene kommer som regel til oss når vi er våkne. Noen ganger glade tanker, andre ganger melankolske tanker.

Blues er et standarduttrykk for melankoli, nedstemthet og følelsen av ensomhet. Men blues er også et uttrykk for dyp lengsel etter kjærlighet og elskov.

Her kan alle dere som vil bidra. Enten med småprat, noe dere vil fortelle om, eller andre ting.

Velkommen!

Jeg får ikke sove. Står opp og tar på meg slåbroken, tusler ut på kjøkkenet og setter over vann til kamille-te. Kamille-te er beroligende og velsmakende. Jeg pleier å drikke kamille-te om natten når jeg ikke får sove.

Noen ganger får jeg ikke sove. Da står jeg alltid opp isteden for å ligge og vri meg i sengen. Jeg drikker da som sagt kamille-te, leser gjerne ett eller annet, røker god pipe og lytter til rolig musikk.

Jeg liker natten. Har alltid gjort det. Det er noe ved den som tiltaler meg. Vanskelig å forklare hvordan eller hvorfor, men jeg kan forsøke.

Natten har mye med følelse å gjøre, en stemning og et sinnsleie. Når jeg er oppe om natten opplever jeg ofte en varhet, om dere skjønner. Jeg kan gå bort til bokhylla og kikke på bøkene der. Da er det som om bøkene fyller hele stua. Det høres kanskje rart ut, men det er slik jeg opplever det.

Når jeg leser dikt om natten taler diktene til meg på en annen og sterkere måte enn om dagen. Jeg tror det er fordi mitt sinn og mine følelser er harmoniske om natten og derfor mer åpne for å bli beveget av poesi da.

Nå for eksempel står jeg med diktboka "Arthur Rimbaud - Complete Works" mellom hendene. Rimbaud har jeg et sterkt forhold til og jeg har lest mange av hans dikt. Jeg blar i boka og finner diktet "To a Reason"...

"A tap of your finger on the drum releases all sounds and initiates the new harmony.
A step of yours is the conscription of the new men and their marching orders.
You look away: the new love!
You look back,—the new love!
“Change our fates, shoot down the plagues, beginning with time,” the children sing to you. “Build wherever you can the substance of our fortunes and our wishes,” they beg you.
Arriving from always, you’ll go away everywhere."

Jeg lukker boka og dveler ved det jeg nettopp har lest. Det er et fint dikt. Især liker jeg avslutningen "Arriving from allways, you´ll go everywhere." Høres mektig ut.

Ordene i diktet tumler rundt i mitt sinn. Jeg blir nesten overveldet av hvordan de beveger meg. Poesi har egenskapen å bevege, iallfall om man er mottakelig. Slettes ikke dårlig det.

Jeg drikker tredje kopp kamille-te. Teen er meget velgjørende. Har lest noen dikt av Arthur Rimbaud og Charles Baudelaire. Det har vært en fin natt.

I morgen, eller rettere sagt i dag, tar jeg en tur til byen. Skal innom Black Rose Tattoo for en kaffe og prat med folka der. En stund siden sist jeg besøkte de og jeg har litt dårlig samvittighet for det. De sier alltid til meg når jeg er innom: "Ser deg, Morten! Og ikke om et halvt år. Ikke sant?" De har vært veldig imøtekommende overfor fra da jeg ble kjent med dem, så det er virkelig på tide at jeg tar en tur nå.

Jeg liker tatovering, men har ingen selv. I ungdomstiden dro jeg og en kamerat til København for å tatovere oss. Vi tok danskebåten. Det var litt av en tur. Selvsagt festing og moro, alkohol i mengder, og jenter. Sjappa vi dro til lå i Istedgade. Nå er gata renovert og blitt fancy med restauranter og cafeer. Dengang var gata luguber med strippebarer og sex-shopper og sånn. Hells Angels kontrollerte narkotikaomsetningen der.

Sjappa vi dro til het Tattoo Jack. Jeg vet ikke om den finnes lenger. Vi var i sjappa og kikket på motiver av tatoveringer. Mens vi gjorde det kom tre Hells Angels rockere inn. De kikket morskt på oss. Så sa den ene bryskt: "I to drenge! Se til helvede at komme jer ud! Nu!"

At vi ble iskalde og nærmest pisset i buksa er ikke å ta for hardt i. Vi forlot sjappa umiddelbart. Gikk med raske og nervøse skritt tilbake til Hovedbanegården (sentralstasjonen) for å ta bussen ut til danskebåtens terminal.

Jeg kjenner at trettheten kommer smygende nå. Går inn på soverommet og legger meg nedpå sengen, trekker den lunde dynen over meg og lukker øynene...

Tattoo

You do know, right,
that between the no-

longer & the still-
to-come

you are being continually
tattooed, inked

with the skulls of
everyone

you've ever loved-the you
& the you

& the you & the you-you don't
sit in a chair, thumb

through a binder, pick a
design, it simply

happens each time you
bring your fingers to your face

to inhale him back into you . . .
tiny skulls, some of us are

covered. You, love, could

simply tattoo an open
door, light

pouring in from somewhere
outside, you

could make your body a door
so it appears you

(let her fill you) are made
of light.

- Nick Flynn

Da kommer det snart noe her.

Stay tuned!

I stay tuned 😃

Hehe 😃

Ha ha, nei - forumfolk er dessverre stort sett A-mennesker.
Garth Brooks ja. Den "ene låta" er jo veldig fin da :-)

Jeg kan by på et dikt i mellomtiden:
Brit Bildøen, På visse tider av døgnet,1994, Norge

OM Å KYSSE EIN PRINS

eg kyssa ein prins og han vart
til ein frosk

ikkje veit eg

men frå trua på at alt kan skje
til den gamle regla om at ingen-
ting kan forandrast

er det eit kort stykke

Ja, folkens? Hva skal jeg si nå? Etter at jeg fortalte at jeg ville slutte her fikk jeg flere hyggelige oppfordringer om å bli værende. Det varmer selvsagt. Så jeg tenker nå, det må jeg innrømme, over hva som er best.

Som tidligere sagt er Sukker ikke greia for meg. Jeg kjører tydeligvis et løp som ikke treffer de aller fleste damene her. Mitt løp er å være åpen og ærlig, prate om hverdagen og livet generelt, og ikke "smøre meg inn med honning". Jeg unngår bevisst å gjøre meg attraktiv for å få damers interesse på den måten. Joda, jeg er fullt ut klar over at det er måten å gjøre det på om man vil ha napp, men det er altså ikke min greie, iallfall ikke her. Jeg kan godt skru på sjarmen, være hyggelig og sånn overfor ei dame. Det gjør jeg også overfor damer. Jeg gjør det bare ikke her på Sukker.

Sukker er for meg "reality" En konstruert verden med mange usikkerhetsfaktorer og feller. Sukker er ikke det virkelige liv. Å prate på PM blir derfor ofte snålt, synes jeg. Når jeg prater med ei dame der henger det i lufta at hun og jeg måler og veier hverandre. Det gjør at praten fort blir kunstig. Og er det noe som preger mye av praten her Sukker så er det kunstighet, noe som spolerer. Først og fremst spolerer det muligheten for at vi kan bli kjent som de vi virkelig er.

Her danner vi oss et inntrykk basert på profil og prat. Det gjør at vi må ta det på feelingen. Når jeg da møter og er sammen med ei dame, enten for kaffe, øl eller noe annet, klarer jeg det ikke om det er kunstig. Da er det bare anstrengt for oss begge. Jeg har opplevd det noen ganger her på Sukker, mange nok ganger til at jeg vurderte å slutte.

Men! Så har jeg altså fått flere hyggelige oppfordringer om å bli værende. Jeg trives ilag med folk og er på forumet for å slå av en prat og ha det fint sammen med andre. Jeg tenker da altså på nytt over hva som er best.

Vær deg sjøl du MortenC....det er plenty av folk her som ikke er det og det er jo trist for dem det gjelder at dem ikke tør å være ærlig mot verken seg sjøl eller andre.

Enig med Sunset!
Vær deg selv, og bli her. Hopp over møkk og si hva du vil, du er jo verken nedlatende, spydig, hoverende eller slem mot noen. Blir du lei, ta en pause. Les det du vil lese, drit i resten. Jeg er av og på her selv, livet er på utsiden. Det vet vi egentlig, alle vi som er her😊

Men, alle legger seg jo så jævlig tidlig😁
Når jeg helst vil være her, er det stort sett tomt. Ekko. Null respons. Og sånn går dagene...

@Sunset og @Tinka

Jeg liker dere begge to. Takk for god tilbakemelding. Ja, jeg tenker altså over hva jeg bør gjøre. Vil gjøre det noen dager fremover og så konkludere.

Og ellers, Tinka? Står til med deg?

Natten er til
ikke bare for glemselens ro.
Den er til
for din tro
og din tankes flakkende ild.
Natten her
er ikke bare et stjernevær.
Den er summen av livet og alt som er!
Ikke sov!
Natten er til for den som
våker og ser.
Det er om natten at livet skaper
og allting skjer,
men søvnen er dødens
efteraper.
Morgenens luft er som bølgeskum.
Dagen har varme å gledes ved.
Kvelden har fred.
Men bare natten har verdensrom!

- André Bjerke

Jeg går og drømmer i den lange gate
på bunden av den milevide by.
Så langt jeg øyner løper denne flate,
som skinner med en glans lik valset bly
i skjæret fra de høye buelamper.
For det er natt. Og det er lyst og godt
her nede på de asfalterte dybder.
Forlengst er dagen og dens mørke gått.

Nu er det tiden da de gode sover.
En klokke slår den annen time inn.
Det runger langsomt fra et sted høyt over
de mange buelampers hvite skinn.
Som i en veldig tunnel klinger lyden
av mine skritt imellom vegg og vegg.
En kvinne smyger hånden i min lomme,
og henger ved meg som en sulten klegg.

En prikk av lys blir synlig langt der henne
hvor gaten ender i en loddrett sprekk.
Der dirrer av en lyd jeg skulle kjenne …
Og prikken ble en bil. Men den er vekk.
Jeg hører motorsurret langsomt svinne
langt inne mellom disse tause hus.
Men fjernt, som fra en kjempestor konkylie,
slår byen ut sitt monotone sus.

Og varm av lykke går jeg og kjenner:
i dette dyp har jeg mitt hjem, min rot.
For her er allting skapt av menneskehender
fra lyset ned til stenen ved min fot.
Her blinker ingen stjerner gjennom natten
som stumme trusler om en evighet,
her hvisker ikke mulmet mot mitt øre
sin uforståelige hemmelighet.

- Rudolf Nilsen

Swiftly walk o'er the western wave,
Spirit of Night!
Out of the misty eastern cave,
Where, all the long and lone daylight,
Thou wovest dreams of joy and fear,
Which make thee terrible and dear,—
Swift be thy flight!

Wrap thy form in a mantle gray,
Star-inwrought!
Blind with thine hair the eyes of Day;
Kiss her until she be wearied out,
Then wander o'er city, and sea, and land,
Touching all with thine opiate wand—
Come, long-sought!

When I arose and saw the dawn,
I sighed for thee;
When light rode high, and the dew was gone,
And noon lay heavy on flower and tree,
And the weary Day turned to his rest,
Lingering like an unloved guest.
I sighed for thee.

Thy brother Death came, and cried,
Wouldst thou me?
Thy sweet child Sleep, the filmy-eyed,
Murmured like a noontide bee,
Shall I nestle near thy side?
Wouldst thou me?—And I replied,
No, not thee!

Death will come when thou art dead,
Soon, too soon—
Sleep will come when thou art fled;
Of neither would I ask the boon
I ask of thee, belovèd Night—
Swift be thine approaching flight,
Come soon, soon!

- Percy Bysshe Shelley

I have been one acquainted with the night.
I have walked out in rain—and back in rain.
I have outwalked the furthest city light.

I have looked down the saddest city lane.
I have passed by the watchman on his beat
And dropped my eyes, unwilling to explain.

I have stood still and stopped the sound of feet
When far away an interrupted cry
Came over houses from another street,

But not to call me back or say good-bye;
And further still at an unearthly height,
One luminary clock against the sky

Proclaimed the time was neither wrong nor right.
I have been one acquainted with the night.

- Robert Frost

Tonight I can write the saddest lines.

Write, for example,'The night is shattered
and the blue stars shiver in the distance.'

The night wind revolves in the sky and sings.

Tonight I can write the saddest lines.
I loved her, and sometimes she loved me too.

Through nights like this one I held her in my arms
I kissed her again and again under the endless sky.

She loved me sometimes, and I loved her too.
How could one not have loved her great still eyes.

Tonight I can write the saddest lines.
To think that I do not have her. To feel that I have lost her.

To hear the immense night, still more immense without her.
And the verse falls to the soul like dew to the pasture.

What does it matter that my love could not keep her.
The night is shattered and she is not with me.

This is all. In the distance someone is singing. In the distance.
My soul is not satisfied that it has lost her.

My sight searches for her as though to go to her.
My heart looks for her, and she is not with me.

The same night whitening the same trees.
We, of that time, are no longer the same.

I no longer love her, that's certain, but how I loved her.
My voice tried to find the wind to touch her hearing.

Another's. She will be another's. Like my kisses before.
Her voide. Her bright body. Her inifinite eyes.

I no longer love her, that's certain, but maybe I love her.
Love is so short, forgetting is so long.

Because through nights like this one I held her in my arms
my sould is not satisfied that it has lost her.

Though this be the last pain that she makes me suffer
and these the last verses that I write for her.

- Pablo Neruda

Joa, alt er bra her.
Må nesten samle sammen "MortenC"s verker.
Også Neruda til slutt, da gitt. Jeg har feiret en nyttårsaften i Valpareiso i Chile, i Nerudas ånd :-)
God natt!

Stapper og fyrer opp pipa...

https://www.youtube.com/watch?v=AJEofi_eJ-A

I tråden "Sukker-forum-Robinson" fortalte at jeg var sammen med en voksen kvinne da jeg var i militæret. En såkalt cougar. Jeg ønsker å fortelle litt om hvordan det var for meg.

Hun var en alle tiders kvinne. Jeg husker henne ennå tydelig, mer enn 30 år etter at vi var sammen. Hun var sjef på en av barene på SAS-hotellet i byen der jeg var stasjonert.

Første gangen vi traff hverandre var en søndag ettermiddag da jeg og noen andre var hos henne. Vi pratet, drakk kaffe og slappet av. Andre gangen vi traff hverandre var lørdagen etter på ett av byens diskoteker. Da diskoteket stengte tok hun meg med seg hjem.

Den natten glemmer jeg aldri. Inntil da hadde jeg kun ligget med jenter på min egen alder med mye usikkerhet og feiling. Iløpet av den tiden hun og jeg var sammen lå vi med hverandre flere ganger.

Hun var erfaren og sikker. Gjorde ting som jeg ikke hadde opplevd før, tok initiativ, var aktiv og utholdende. Nytelsen hun ga meg var på ett helt annet nivå enn hva jeg var vant til. Videre viste hun meg en hengivenhet og ømhet som påvirket meg sterkt. Det å ligge med henne var psykisk overskridende.

Hun var også en god samtalepartner. Hadde reist endel, både i Norge og verden, leste bøker, og snakket om spennende ting. Hun tok meg mye med ut på byen. Fordi jeg var soldat hadde jeg ikke allverdens med penger. Det visste hun. Så hun tok meg med på utesteder, kino og restauranter. I tillegg kjøpte hun klær til meg.

Men det som slo meg mest ved henne var hennes vesen. Hun var meget vennlig og imøtekommende, ikke bare overfor meg, men overfor alle. I det hele tatt var hun en suveren kvinne å være sammen med.

Siste kvelden jeg var hos henne, rett før jeg skulle dimmitere, tok vi avskjed på trappa ved utgangen av hennes hus. Vi omfavnet hverandre. Så sa hun: "Da ser jeg deg ikke noe mer?" "Nei, du gjør ikke det," svarte jeg. Vi var begge triste og jeg kunne se at hennes øyne var blanke.

Ett par måneder etter militæret møtte jeg ei jente i Drammen. Hun ble min første ordentlige kjæreste. Jeg var forelsket i henne og opplevde sexen med henne som dypt emosjonell. Likevel lengtet jeg etter nytelsen som jeg hadde fått av hun jeg var sammen med i militæret. Det ga meg problemer når jeg lå med min kjæreste, selv om jeg var forelsket, da jeg opplevde sexen med henne som tam.

Det skulle gå mange år før jeg klarte å frigjøre meg fra min lengsel.

Våkner av meg selv. Står opp og tar på meg slåbroken. Tusler ut på kjøkkenet og setter over vann til te. Går ut i oppgangen og ser om avisa har kommet.

Setter Buddy Guy på anlegget.

Natten er tiden for blues...

https://www.youtube.com/watch?v=5SV9gfTOF1Y

Stapper og fyrer opp pipa.....lytter til Buddy Guy.

Blues gjør noe med meg som jeg liker. Vanskelig å forklare hvordan. Det er noe indre, en følelse, en sinnsstemning. På samme måten som jeg opplever poesi.

https://www.youtube.com/watch?v=M5miplogHBI

Tar dype drag av pipa.....blåser den kremete røken rolig ut igjen.

En fin natt.

https://www.youtube.com/watch?v=j7dy7xSnomw

Kjører ZZ-Top...

https://www.youtube.com/watch?v=pGr4NHj92rY

Jeg har mimrefest! Marillion, åttetiallets store lyriske helter med Fish i spissen!

Feks avslutningslåta på konseptalbumet Misplaced Childhood, White Feather.

«When I hit the streets back in '81
Found a heart in the gutter and a poet's crown
I felt barbed wire kisses and icicle tears
Where have I been for all these years?

I saw political intrigue, political lies
Gonna wipe those smiles of self-satisfaction from their eyes

I will wear your white feather
I will carry your white flag
I will swear I have no nation
But I'm proud to own my heart»

Jepp, der var jeg. Men ikke all in etter 1995, dessverre.

Så redder Market Square Heroes situasjonen med et mer optimistisk og individualistisk perspektiv

«I got a golden handshake that nearly broke my arm
I left the ranks of shuffling graveyard people»

Ah, ja, det var deilig! Og the Golden Handshake må jeg for egen del bare si må være å klatre frem på en barrikade og våge å si «Fuck You!» til en haug med maktpersoner, ta en real fight - for deretter å se dem tape. Veni, Vidi, Vici, jeg var føkkings Cæsar. :)

Fish, ass. For en penn til tider.

Sånn, nå må senga snart finnes før jeg får helt skrivekick. Sov godt da!

Finner "Blues Poems" (Everyman´s Library, 2003) i bokhylla.

Åpner boka og blar frem til diktet "Trouble In My Mind" av Richard M. Jones. Fyrer opp pipa på ny, tar ett par dype drag og leser...

Trouble in mind, I'm blue,
But I won't be blue always,
For the sun will shine in my backdoor someday.

Trouble in mind, that's true,
I have almost lost my mind;
Life ain't worth livin', feel like I could die,

I'm gonna lay my head on some lonesome railroad line:
Let the two nineteen train ease my troubled mind.

Trouble in mind, I'm blue,
My poor heart is beatin' slow;
Never' had no trouble in my life before,

I'm all alone at midnight,
And my lamp is burning low,
Never had so much trouble in my life before.

I'm gonna lay my head
On that lonesome railroad track,
But when I hear the whistle,
Lord, I'm gonna pull it back.

I'm goin' down to the river
Take along my rocking chair,
And if the blues don't leave me,
I'll rock on away from there.

Well, trouble, oh, trouble,
Trouble on my worried mind,
When you see me laughin',
I'm laughin' just to keep from cryin'.

Sov godt, kompis! Marillion er ett av mine favoritt band.

Yeah!

Skitten blues fyller min sjel...

https://www.youtube.com/watch?v=4PEb-Ed7aNo

Setter over til kaffe. Stapper ei ny pipe med Virginia tobakk og fyrer opp...

https://www.youtube.com/watch?v=zgGvJq3HRRI

Starter dagen med kruttsterk svart kaffe og Tony Joe White...

https://www.youtube.com/watch?v=7BttqcroARI

Jeg sitter i stua og patter rolig på pipa. En kanne nylaget solbær-te står på salongbordet og jeg har skjenket meg en kopp. På bordet ligger også romanen "Rett over mitt hode" av James Baldwin.

Jeg begynte på romanen i ettermiddag. Den er velskrevet og bra. Handlingen tar utgangspunkt i det afro-amerikanske miljøet i Harlem i New York på 1950-tallet.

Første gangen jeg leste romanen var da jeg gikk på Sund Folkehøgskole. Syntes dengang at det var en flott roman. Noen år etter ga jeg romanen til en venn av meg som var homofil. Da "Rett over mitt hode" omhandler homofile og deres kamp med hverdagen i et sosialt sett strengt samfunn tenkte jeg at han ville ha glede av å lese romanen.

For noen år siden fant jeg så helt tilfeldig "Rett over mitt hode" på en café som solgte bruktbøker. Jeg kjøpte romanen for 30 spenn.

Nå har jeg altså begynt på den igjen. "Rett over mitt hode" er en stor roman, både tematisk og antall sider.

Det blir mange fine ettermiddager og kvelder fremover...

En gang da jeg var på besøk hos en venninne viste hun meg sin tommelfinger.

"Hva ser du her?" spurte hun. Jeg bøyde meg frem ovee bordet og kikket på tommelen. "Jeg ser en tommel," svarte jeg. "Ja, det er greit, men se nøye og beskriv så hva du ser," sa hun. Jeg kikket på tommelen på nytt. Etter noen sekunder sa jeg: "Jeg ser hud og en negl." "Ikke noe annet du ser?" spurte hun. "Nei, jeg ser hud og negl. En helt vanlig tommelfinger," svarte jeg.

Hun lente seg tilbake i stolen igjen, så på meg og sa: "Slik er dere menn. Dere ser oss kvinner nøkternt og greit. Du ser en tommelfinger med hud og negl, og kun det. Du lager ikke noe problem ut av det du ser. Vi kvinner derimot ser alt som er feil med tommelen. At neglen har fliser, at huden virker sprukket og at tommelen er skjev. Og det er forskjellen på dere menn og oss kvinner. Der dere ser oss kvinner nøkternt og greit ser vi alt som er feil. Vi ser også alt som er feil med dere menn og lager problemer ut av det."

Jeg tok en slurk av kaffen og sa: "Det har jeg aldri tenkt på før." "Nei, svarte hun, "fordi du er mann. Du lager ikke problemer ut av det du ser hele tiden. Vi kvinner gjør det."

"All you need is love. But a little chocolate now and then doesn't hurt."

- Charles M. Schulz

Setter The Who på anlegget. Stapper og fyrer opp pipa. Det er en fin natt.

https://www.youtube.com/watch?v=bETMEfUs79Q

"Jeg lever et ulykkeligt, fortvivlet-fattigt liv, fyldt af øde, usigelig tomhed."

- Hans Jæger

http://www.bokselskap.no/forfattere/jager

"Jeg vilde ei leve, men turde ei dø - og levede livet som før. Nu vil jeg ei dø, men tør ikke leve - og - dør."

- Per Sivle

http://www.bokselskap.no/forfattere/sivle

"Nederlagene er som det visne løv - av den muld skal vi gro."

- Nini Roll Anker

http://www.bokselskap.no/forfattere/anker

Jeg kan gi dere en story. Den er sånn.

Det var mens jeg var sammen med min eks. Hun hadde flere venninner og jeg ble kjent med alle i tur og orden. Veldig fine jenter som jeg lærte å sette pris på. Ennå i dag når jeg besøker min eks i byen der hun bor og treffer hennes venninner prater og ler vi sammen.

De er som henne. Kler seg bevisst i smarte klær, går på utesteder der jeg ikke setter min fot (jeg er for rufsete), ser på TV-serier, er opptatt av karriere og har bra med penger. Sånne ting.

En kveld da det var fest hos min eks stod jeg på utsiden av huset og røkte. Jeg hadde min whisky og pattet rolig på pipa. Ett par av venninnene til min eks stod der sammen med meg og røkte sigaretter. Vi pratet og hadde det fint.

"Hvordan er whiskyen, Morten?" spurte den ene av dem. "Bra den," svarte jeg. ""Og tobakken du har i pipa? Virginia som vanlig?" spurte hun videre. "Jepp!" svarte jeg.

"Det er sånn jeg ser deg. Halvlangt hår, ubarbert, kledd i slitte klær, laid-back stil, og med whiskyen og pipa," sa hun. "Javel?" sa jeg. "Ja," svarte hun. "Og ikke noe galt med det. Tvert om. Du er den du er, og det er du gjennomført." "Håper du bærer over med meg da," sa jeg og tok en slurk av whiskyen. "Det gjør jeg," smilte hun. Hun andre nikket og sa: "Jeg også. Du er annerledes, men det er ikke noe kødd med deg. Jeg føler meg avslappet sammen med deg, og det skjer alltid noe når du er tilstede." "Hyggelig at dere synes det," sa jeg.

"Du vet," sa den første dama. "Første gangen jeg traff deg ble jeg svært forundret, og jeg visste ikke helt hva jeg skulle mene om deg. Du hadde en annen væremåte enn hva jeg var vant til, pratet om forfattere jeg ikke hadde hørt om før, kunstnere, regissører, musikk jeg aldri hadde lyttet til, filmer jeg ikke visste noe om, rockeklubber. Du pratet også om Kristiania-bohemen og Beat-generasjonen."

Jeg strøk en fyrstikk og fyrte opp pipa på ny. "Jaha? Og...?" spurte jeg spent. "Nå som jeg er blitt kjent med deg ser jeg deg i et annet perspektiv. Du forundrer meg stadig, men på en fin måte, og jeg blir bare mer og mer fascinert av det du prater om."

Da går jeg over til denne tråden siden det er natt nå. Håper dere har det fint, folkens.

Jeg har laget meg en kanne rom- og appelsin-te. Den er meget velsmakende. Teen (løsvekt) er kjøpt på sjappa Black Cat på Grensen i byen. Jeg pleier å kjøpe min te der.

Fortsatt rock n´ roll på anlegget her. Nå kjører Black Sabbath.

Som dere veit var det Black Sabbath som startet heavy metal i sin tid med sitt første album "Black Sabbath". Bandet var blant annet inspirert av jazz og lot det prege sitt sound. Høres kanskje litt rart ut, men hvis man lytter nøye kan man finne jazz i soundet på alle albumene.

Som dere også veit var bandets første vokalist Ozzy Osbourne. Den andre var Ronnie James Dio. Det har alltid vært en (til tider heftig) diskusjon mellom fans om hvordan de to skal vurderes i forhold til hverandre, og hvem som var best. Selv liker jeg begge. Gitaristen Tony Iommi er legendarisk for sine tunge riff og intense soloer, for å nevne det.

Her er låta "Walk Away" fra albumet "Heaven And Hell". Albumet er skrevet av Dio og regnes av kritikere som ett av bandets sterkeste.

Enjoy!

https://www.youtube.com/watch?v=psmwUOfkKLY

Nattens bluse: http://uniqueyou.dk/38-thickbox_default/stjerne-bluse.jpg

God natt!

@klippekort
Takker! Selv god natt! :)

Jeg har skrevet om Jack Kerouac her noen ganger. Jeg liker hans diktning veldig godt. Han appellerer til meg på en måte få andre diktere gjør. Jack diktet sitt liv og ble en legende allerede mens han levde.

Han og hans venner vanket på klubber i Harlem i New York. Dette var på 50-tallet og hvite hadde ingen adgang til Harlem da. Hvis hvite beveget seg inn i Harlem risikerte de sitt liv. Det var noe alle visste. Jack og hans venner brød seg ikke om faren og de fikk innpass i et lokalt miljø av afro-amerikanere som beskyttet dem.

De lyttet til jazz på klubbene. På den tiden ble jazz regnet som suspekt av den hvite middelklassen fordi det var afro-amerikanernes musikkform. I tillegg til at de lyttet til jazz eksperimenterte de med litterære virkemidler, kunst, musikk, rus og sex for å finne nye måter å dikte på. Mange mener at de lyktes med det i høy grad.

Det var Jack som ga navnet til gjengen. Han kalte den for "Beat" som et uttrykk for å være på bunnen i samfunnet. Etterhvert oppstod så betegnelsen Beat-generasjonen.

Eisenhower var president, kommunistfrykt rådet og det som gjaldt var livssynet og verdiene til den hvite middelklassen. USA var et strengt konformt samfunn dengang der sosiale avvik ble slått hardt ned på. Beat-generasjonen utløste en sosial og kulturell prosess som gjorde USA til et mer åpent samfunn. Ettervirkningene av prosessen merker vi ennå i dag.

Her er diktet "Chorus 113" av Jack Kerouac fra diktsamlingen "Mexico City Blues". Diktet er lest av Johnny Depp og videoen er råkul.

Enjoy!

https://www.youtube.com/watch?v=frJ8TYl-q24

Jeg sitter i stua og leser i biografien "La meg bli som leoparden" om Ragnhild Jølsen. På bordet står en kanne vanilje-te som jeg drikker av. Jeg patter rolig på pipa og stua er innhyllet i tung velduftende tobakksrøk.

Det er stille natt. Jeg leser i biografien og reiser i mitt sinn tilbake til begynnelsen av 1900-tallet. En tid da Norge var i den kulturelle støpeskjeen. En tid da dikterne og kunstnerne satte dagsorden for den offentlige debatten. En svunnen tid. Det er som om Ragnhild og de andre personene i boka befinner seg i stua sammen med meg.

Neste bok jeg vil lese er en diger roman. Jeg har lest den før og likte den godt da. Romanen er på mer enn 700 sider. Ingen pageturner, så den vil ta tid å lese. Den er skrevet av Péter Nádas. En av Europas fremste forfattere for tiden. Susan Sontag har sagt at det er den viktigste romanen som er skrevet i vår tid.

Romanen er diger også tematisk. Den skildrer barndommen og oppveksten til forfatteren i Ungarn etter krigen. Et Ungarn preget av kommunist diktaturet. Et Ungarn preget av frykt og mistro. Men også et Ungarn med lang historie og rik kultur.

Romanen skildrer hovedkarakterens liv, og hva han tenker og føler. Mennesker som han er sammen med, steder han er, ting han opplever. Det er dyptpløyende psykologiske skildringer. Romanen er også en analyse av Øst-Europa under Stalin-perioden. Og ikke minst er romanen erotisk med mange fine og følsomme skildringer.

"Erindringens bok" (Agora Publishing):

http://agorapublishing.no/vare-boker/erinderingens-bok/

Nachspiel...

https://www.youtube.com/watch?v=rPVFBT0GfcA