Selvtillit og selvfølelse...

Disse to begrepene blir ofte brukt om hverandre.
De kan bety litt forskjellige ting og det ene kommer ikke naturlig etter det andre.

Selvfølelse er knyttet til selvinnsikt, mens selvtillit ikke nødvendigvis er det.

Selvfølelse og selvtillit er noe som skapes i oss i møte med andre mennesker.

Personlig tror jeg god selvfølelsen er viktigere for et individ enn god selvtillit.

Bare for å klargjøre hva jeg legger i begrepene :
Selvfølelse er måten vi kjenner oss selv på, hvem vi er og hva vi står for.
Selvtillit er hvilken verdi vi tillegger oss selv og hvilken tro vi har på oss selv.

Hva tenker du når det blir snakk om selvfølelse og selvtillit?
Hvordan kan selvtilliten økes om den er dårlig eller om selvfølelsen er lav?
Hvilke situasjoner tenker du det er godt å ha selvtillit?

Tråden er merket som seriøs, kanskje unødvendig å påpeke men jeg gjør det lell.

Det viktigste på begge punkter er å være seg sjøl, å være trygg på seg sjøl, å være ærlig mot seg sjøl.... det er alt for mange i dag som spiller et skuespill for å bli likt, det er for få som greier å stå på egne bein.

Selvtilliten er på fest selv om selvfølelsen er edru. Og du har verdivurdert rett.

Selvfølelsen er avhengig av å være fornøyd med den en er, gjør/har gjort, presterer og har.

Selvtillit er kjekt å ha i sosiale settinger, som arbeidsmøter, dater ol. Selvfølelsen må imidlertid være med på omtrent same nivå som wingman - se 'Top Gun'.

Resten av spørsmålet om økning og verdien av er implesitt besvart i ovenstående.

✨

Skal du bygge selvtillitt så må du begynne å gjøre det du ikke tør, og vet du noe rart..... det er ingen som ler av deg.

Jeg tror( ble litt usikker der) at jeg tenker at det er omvendt, at selvfølelsen kommer av hvordan man føler seg innerst inne (og der er man ikke nødvendigvis helt ærlig m seg selv), mens selvtillit er det som vises utad.
Og Enig Sunset, man må ut av komfortsonen for å komme videre.og at Man trenger å elske seg selv, for å være i stand til elske andre 😊 (blandet jeg ting her nå?, Sorry )

Når var det @hovmester?

Veldig mye av selvfølelsen vår er vel bygget på de tilbakemeldingene vi får på oss selv, allerede fra vi blir født, og eneste kommunikasjonen spedbarnet har med sine omgivelser, er jo gråten - og etterhvert smil og uttrykk... Hvordan de nære omsorgspersonene møter den lille babyen; om den får tilfredsstilt sine primære behov som sult, stell og nærhet; danner selve grunnlaget for hvordan barnet oppfatter seg selv...

Vi "speiler" oss selv i de tilbakemeldingene vi får fra omverden; om de er positive eller negative; om det er noe med oss som er likandes, eller ikke likandes; og selvbildet vårt dannes... Og utifra selvbildet så dannes jo også selvfølelsen; om man er en person som "mestrer", en person som er gøyal å være med; om man er en person de andre respekterer... Om dette stemmer, blir jo igrunnen en litt subjektiv tolkning av verden rundt oss, og vår betydning i den... Og det er fullt mulig å ha god selvtillit på ting man kan; som å være flink i jobben sin, flink på skolen, flink til å snekre, mekke bil ol, som går på litt mer "ytre" ting, og samtidig ha ganske elendig selvtillit i forhod til sitt eget utseende og sitt indre jeg; den man er som person...

Etter hvert som man blir eldre, så lærer man jo mer og mer å ha litt tro på seg selv; ettersom de erfaringene vi har gjort oss opp igjennom livet. Man blir tryggere; vet litt mer hvem man er, hva man står for - og lærer seg jo også at det er greit å ikke være "helt lik" alle andre, som man så gjerne vil i barne- og ungdomsårene... Og akkurat den roen der; ved å finne erkjennelsen i seg selv at man er "bra nok"; det tror jeg vel er noe av det godeste vi kan gjøre mot oss selv. Da står nok kanskje både selvbildet, selvfølelsen og selvtilliten litt stødigere - sammen, og hånd i hånd... :)

Fint skrevet , Mayazin 😊

Synes du beskriver det fint @mayazin.
Der går an å ha høy selvtillit og ganske dårlig selvfølelse eller selv innsikt. Og omvendt kan man av god selvfølelse være klar over sine dårlige sider, som igjen kan gi dårlig selvtillit.

Sunset - ut av komfortsonen må ofte til, godt poeng.

Tusen takk, @gille og @micro. Jeg tror at disse tre; selvbildet - selvfølelse - og selvtillit går veldig hånd i hånd, og er sterkt farget av hverandre; det ene kan ikke helt eksistere alene, uten de andre... Men om denne oppfattelsen av seg selv er helt reell i forhold til sånn verden rundt oppfatter en, se; det er jo en helt annen sak... ;) Og du har jo helt rett i det, @micro; det går fint an å ha høy selvtillit, samtidig som selvinnsikten heller er noe dårlig; for dette er jo en veldig subjektiv oppfattelse av seg selv og sin egen "verdifullhet"....

Har man god nok selvfølelse, har man ikke problemer med å innrømme at man har dårlig selvtillit på mange områder.

Det er et fint nytt bilde av deg. Micro. Du har et fint smil.
Nå gir jeg Micro god selvfølelse, og spiller henne god.
Jeg er bare så flink!

Jo vi hadde @Hov, og jeg referer det vi kom fram til. For øvrig elegant detaljert ut med bakgrunnsinfo av @Mayazin.

Det som er utfordringen er å holde selvtilliten bakkenær i nærheten av der selvfølelsen er, for trygg samfunksjon. Derfor jeg bruker (som sist) begrepene edru og ikke. Når selvtilliten er 'på fylla' ser man det som kjekkaseri. Utslag kan være som tatt opp i en annen tråd her: "Nice guy" - der det blir 'bad boy' i stedet. Disse kjenner man da fra oppveksten.

✨

Derfor jeg refererte til 'Lothepus-konseptet' i tråden "Nice guy", som igjen da var en referanse til Lothepustråden, som for øvrig nå er slettet(?). Synd - i det den var en god illustrasjon på Vestlendingens iboende egalitet som danner folkeslagets noe særegne verdikultur.

✨

En psykolog sa til meg en gang.... verdenen har blitt kald, så still deg opp foran speilet å skryt av deg sjøl, ikke tenk det men si det høyt.
Gjør dette hver dag og du vil etterhvert bli glad og stolt av deg selv.

Mange oppfatter meg kanskje som egoist men å få ros i dag er mangelvare, så ros deg selv og vær stolt av deg selv.
det øker selvbildet, selvfølelsen og selvtillitten.

Jeg har alltid hatt høydeskrekk, i 1992 tok jeg turen opp i euromast i Rotterdam....205m.
Så dro vi til Østerike og dro opp på toppen av ett fjell på 2475m.
Årene gikk og høydeskrekken kom tilbake, i 2013 var jeg sammen med ei som dreiv med fjellklatring og hun tok meg med opp i fjellheimen i Romsdalen...jeg nådde opp til 800m første gangen, andre gangen nådde jeg toppen... man må bare våge selv om man er redd.

Du har vel litt rett i det, @Sunset; at verden er blitt litt "kald" - iform av at det nok for mange kan sitte veldig hardt inne å si noe pent til hverandre... Enkelte er nok også veldig flinke til å se de negative tingene ved en person enn de positive; og alle mennesker har jo masse positive egenskaper, hvis man gidder å se etter... Vet ikke helt hvorfor det er sånn; at det er så vanskelig å gi hverandre litt ros og komplimenter; det er i såmåte lettere å være tyst... Men de negative tingene sitter ofte lett; men det sier vel også kanskje mer om den som er negativ enn de som blir kritisert - kanskje...?

Man skal rose, skryte og anerkjenne. Når jeg treffer på mine kolleger i dag gratulerer jeg de det gjelder med ny kommune, enten de stemte ja eller nei, trøster de som ikke fikk være med, og blunker til de som sammen med meg slapp.

"Det er en fin dag å være litt gal."

✨

Selv om et tema har vært oppe før- noe mange temaer her inne er, så mener jeg at et tema kan tas opp så mange ganger noen ønsker det.
Er jo valgfritt å delta i en tråd.

@mayazin - hva en person velger å ha brukt på positiv eller negativ fokus , tror jeg lett kan relateres til både selvfølelse og selvtillit (også selvbilde). Hvordan jeg omtaler og henvender meg til andre klart det sier mer om meg enn den jeg omtaler/henvender meg til.
Det gjenspeiler som oftest mitt verdigrunnlag.

@bling - takk for oppsummering fra tidligere tråd. Kan ikke si jeg husker disse, men jeg bor ikke på forum.

@solo- takk.

@sunset- synes det er viktig det du sier om å være /bli glad i seg selv. Tror nok når vi er det så er det lettere å bli mer åpne mot andre mennesker.

😱har du ikke fylt ut leiligheten i profilen🏠 slik at det er bare å flytte inn?

✨

He he @bling, usikker på om jeg har gjort det.
Hadde en mnd her på sukker for ca 6 år siden, da tror jeg det var en leilighet i Sukkerbyen som hadde min oppmerksomhet.

Kult Sunset,- det der kan jeg relatere til,/ selv om jeg ikke har hatt noen som har dratt meg m på sånt. Har et "prosjekt" jeg jobber mot nå, så får se i løpet av sommeren om jeg er tøff nok eller ikke 😉

@gille - tøft !

noe som er utrolig viktig som sunset skriver og begynn med deg selv,bli gald i deg selv.... ingen kan bli glad i deg hvis du ikje er glad i deg selv tror jeg..... våg å stol på komlimenter fra andre,det øker selvtilit,stol på deg selv....

Den der sukkerbyen har jeg aldri funnet ut av.

Det hender imidlertid at jeg forlater jungelen, og går omkring i byen som en vanlig mann. Da går selvbildet i midten, selvfølelensen like bak, og selvtilliten vimser foran og er utsatt for påkjørsel.

✨

Hvordan vi bedømmer oss selv er avhengig av egne forestillinger om hva andre tror om oss. Så er det jo betimelig å spørre - er det viktig hva andre mener om oss?
Ja, vil jeg si det er faktisk det. Hvilke tilbakemeldinger andre rundt oss sender ut i møte med deg har kanskje mest å si når selvfølelsen din er lav.
Det å tro på komplimenter som @hege sier tror jeg gir de aller aller fleste en god følelse.

Enig, Hege og Micro.. folk er generelt dårlige på å ta imot komplimenter . Det er bare å åpne opp😉😍

Jeg har god tillit til min selvfølelse, den kjennes stabil og trygg, og jeg tenker ikke videre over den.

Men, så har jeg stort sett dårlig eller lav selvtillit på det jeg driver med og lever av (a.k.a. jobb), og dét med god grunn😁

gille,microvenn
ja ikje sant,vi må våge å tro at vi er goe nok og at komlimenter blir sagt i beste mening og at de er sanne....

https://mobil.sukker.no/datingmagasin/2017/02/personlighet-i-endring

🔹🔸