Jeg var i Nice en sommer for mange år siden sammen med noen venner. En fin tur som ga meg minnerike opplevelser. Noe av det jeg husker best fra turen var en ettermiddag da jeg og ett par av mine venner var på en café i gamlebyen.
Mens vi satt ved bordet ute på den åpne plassen der cafeen holdt til og drakk av hvitvinen kikket vi på de mange kvinnene som passerte forbi. Jeg syntes de var vakre og elegante, noe jeg bemerket overfor mine venner. De nikket samtykkende og de ene sa: "Husk det, Morten, at I Norden blir kvinnen bare flottere og flottere." Jeg svarte ham at jeg var enig.
Ikke misforstå meg her. Jeg mener ikke å si at unge kvinner ikke er vakre, for det er de jo. Alle kvinner er vakre, hver på sitt vis. Mennesket er vakkert. Punktum. Det jeg mener å si er at skjønnhet ikke er forbeholdt de unge alene.
Dessverre er vårt samfunn fokusert på at skjønnhet er knyttet til ung alder. Vi ser det tydelig innen media og reklame, for eksempel. Vi ser det også innen mote og fashion. Og vi ser det innen kosmetisk kirurgi.
Slik jeg oppfatter det bunner årsaken i at vi har tendens til å overfokusere på det rent visuelle. At vi altså "skuer hunden på hårene". Men! Skjønnhet er noe som først og fremst er i et menneskes indre. Når et menneske er vakkert i sitt indre gjenspeiles det i ytre skjønnhet. Det gjelder forsåvidt for både kvinner og menn.
Det som gjør kvinnen vakker er det rent menneskelige. Og det rent menneskelige er ikke avhengig av det å være ung. Tvert om! Med alder og modning kommer sider frem i en kvinne som gjør henne vakker på et dypere plan. Det er min påstand.
Velkommen til debatt!