Hvorfor er vi opptatt av å ha en kjæreste ?

Jeg har nettopp vært på tur i skogen med noen flotte kvinner fra et land som har en annen kultur enn vi har her i landet.
Møter disse damene jevnlig og de har mange spørsmål om hvem, hva og ofte hvorfor - blir mange fine samtaler.
Kultur- og opplevelsesutveksling er både lærerikt, interessant og spennende.

I dag fikk jeg spørsmål rundt samlivsformer og hvorfor vi ser ut til å bare ha kjærester uten at vi gifter oss. Og hvorfor bor vi sammen uten ekteskap...

Så jeg bringer spørsmålene til forum.

Tråden er merket som en seriøs tråd.

1. Det betyr ikke det samme for alle.
2. Det fremstår som et for stort sprang
3. Det koster penger
4. Det er noe undervurdert
5. Det utretter ikke mirakler
6. Det er lovlig
7. Osv.

✨

Min erfaring er at mennesker oppvokst i kulturer der det ofte er arrangerte ekteskap eller at ekteskap er det som gjelder, har mange spørsmål og undringer rundt det å bo sammen uten å være gift.
For de fleste av oss er det en naturlig sak men det er det slett ikke for mennesker fra andre kulturer.

Dette er jo et spørsmål med mange fasetter.
Hvorfor vi er kjærester uten å gifte oss? Det er ikke noen umiddelbar fordel med å gifte seg sammenlignet med andre kulturer. Pga. en relativt velfungerende likestilling er kvinner heldigvis ikke avhengig av å være gifte for å komme seg bort fra mor og far sitt hus. Det er sosialt akseptabelt, og heldigvis en god ting, at kvinner i denne kulturen kan utforske livet på egenhånd, med seksuelle erfaringer, utdannelse, jobb og sosialt liv.

Det er ikke tilfellet i alle kulturer.

Når alle i utgangspunktet har alt praktisk for å leve et velfungerende liv uten ekteskapet blir ekteskapet og samboerskapet en mer abstrakt institusjon som, for mange, nok blir et uttrykk for ekstrem kjærlighet og mindre pragmatisk. Da kommer man inn i det vestlig kulturelle med "the one", "sjelevenn" og slike ting. Hvordan vet man at man egentlig har funnet sin sjelevenn, tross 10 års forhold og et par barn ?

Mens mange nok også har et syn på at ekteskapet som institusjon er noe arkaisk og utdatert, vi elsker hverandre og stoler på hverandre, hvorfor skal staten blande seg i det ?

@chris ...Der sa du mye av det jeg prøvde å formidle til turfølget mitt i dag. Kvinners rettigheter og muligheter er nok en av forklaringsmodellene .
Men det er likevel vanskelig å forstå opplever jeg .

For din egen diskusjon sin del kan det jo være verdt å vri spørsmålet; hvorfor skal man gifte seg ?

Implisitt i ekteskapet er en slags frihetsberøvelse eller frihetsavgivelse - sistnevnte et konstruert ord. Dersom ekteskapet er familiært initiert kan man muligens tenke seg det som en frihetsberøvelse. Om man frivillig går inn i ekteskapet gir man frivillig opp friheten til å lete etter andre, antatt bedre partnere.

Siden kulturen vår er slik at alle i det store og hele er fri til å gjøre som de vil blir det ikke frihetsberøvelsen, men et frivillig avkall på frihet som gjelder.

For at man skal forstå forskjellen og motivasjonen er det nok viktig å fundamentalt forstå friheten og mulighetene man har på egenhånd i Norge og vår kultur. Man er totalt og absolutt i stand til å leve et fullverdig, selvstendig og fullendt liv alene, uten en mann eller kvinne ved sin side om det er hva man ønsker.

Nye tradisjoner er alltid vanskelig for gamle tradisjoner.

"The difficulty lies not so much in developing new ideas as in escaping from old ones."

Uten hadde vi jo ikke drøftet datingfilosofi her. Mange for dating, jeg for fusjonsdating.

✨

Sitatet var av John Manyard Keynes.

✨

*Maynard

✨

Det å forstå hvilke muligheter kvinner har her i landet sammenlignet med deres hjemland tar tid, de ser og observerer hvordan vi lever - men veldig få har god kontakt med nordmenn . Integrering er et fint ord men en vanskelig prosses .

*prosess

Disse damene er ikke fordomsfulle eller fordømmende på noen måte. De ønsket å lære og ikke minst forstå hvordan det norske samfunn fungerer . På meg virker de mer interessert i å 'adoptere' det norske enn de fleste menn fra samme land.

Jeg forstår jo at mitt tankegods rundt dette er preget av fordommer og manglende kunnskap, men at kvinnene er mer opptatt av å omfavne personlig frihet som basis i en kultur enn menn som historisk har alt å tjene på å undertrykke nevnte kvinner er vel ikke noen enorm overraskelse.

... som sagt, farget av fordommer og manglende kunnskap. Empiri er skummelt å legge til basis for slikt.

Nå er ikke jeg ute etter fordommer hos andre men ønsker å belyse de valg vi gjør i kjærlighetens lys i det norske samfunn - det er det som mine venner undrer seg over. Ikke lover og regler men hva vi som er oppvokst og en integrert del av det norske samfunn tenker rundt de samlivsformene som er.

Å motta ideologiske svar på pragmatiske spørsmål er uunngåelig.

✨

Pep...Det finnes flere svar enn det som har kommet frem i tråden ...
Og hvorfor prøver du å fordumme meg når jeg legger opp til en seriøs tråd?

Akkurat nå vil jeg ha svar fra deg om hvorfor du prøver å fordumme meg.
Jeg tror kanskje kvinnene på forum bedre kan svare på spørsmålet ....

Hallo...Jeg personlig har ikke prøvd å få deg utestengt bare så det er sagt.
Men når du skriver og så sletter i etterkant så synes jeg det blir for dumt.

Jeg vil gjerne vite hvorfor du skriver det du gjorde og hva det tjener denne tråden - annet enn å prøve å fremstille meg som en wanna-bee .
"Ikke prøv å fremstå som smart, det kler deg ikke"
Er kommentaren jeg sikter til , som du har slettet.

Når det gjelder akkurat denne delen av vår "kultur", så er det fint om de ikke adopterer. Jeg er litt konservativ på dette området å synes egoet og selvrealiseringen tar for mye plass.

Hadde det vert ulovlig eller i det minste veldig kontroversiellt så.....
Har et anstrengt forhold til kirker også, så....
Dame må man ha og allt mulig. Så nei.
Been theere, done that. Never again.

Vet du hva @pep, det er ikke ofte jeg blir sint eller tar meg nær av ting som skrives her. Men akkurat den kommentaren din , forøvrig uten sammenheng synes jeg ikke er grei.

Det er for så vidt noe paradoksalt over ekteskapsvegringen (om vi kan dra det så langt og kalle det det) her i Norge.

Nettopp pga. friheten de fleste av oss nyter er jo også terskelen for å gå ut av et ekteskap relativt lav og det er jo ingen sosial stigma rundt det å ha vært gift slik jeg opplever det.

Så om risikoen er mindre, burde ikke det oppveie de manglende fordelene også?

Vi har jo til og med et TV program hvor folk gifter seg nærmest "på gøy" fordi risikoen er såpass lav som den jo er.

Hm.

Er ikke dette et resultat av det moderne vestlige samfunn? Går en 50 år tilbake, var "husmor" både arbeidstittel og sosialt fullt akseptert. Nå blir det neste sett rart på hvis noen ikke jobber er hjemmeværende.. Som nevnt, kvinner er likestilt og økonomisk uavhengig, noe som gjør at en står fritt og ikke trenger en mann for å forsørge seg.. Om dette er "rett" eller ikke er vel mer opp til individet å vurdere og ikke samfunnet?
Personlig hadde jeg nok følt meg like knyttet til en partner som samboer, som gift..

*men er.. I en setning der.. 🤔

Jeg ser på giftemål mest som en "religiøs tradisjon" og således uaktuelt for meg. Man kan selvsagt vie seg borgerlig...men jeg ser ikke poenget med det heller. Tror ikke jeg ville blitt mer lykkelig, eller at et forhold hadde vart lenger, om jeg hadde giftet meg. Ellers enig med noen over her, hvorfor gifte seg når man ikke må?

Jeg tror også at veldig mye handler om at vestlige kvinner, og menn, følger den "hjerte-følelsen" når de blir kjærester og går inn i et forhold; det er mer en greie styrt av følelser enn noe annet. Ekteskap i noen andre kulturer er jo arrangerte; ut i fra praktiske og fornuftige forutsetninger, mer enn de følelsesmessige; både for de to det gjelder, men også for storfamilien rundt dem. Mange sånne ekteskap er ikke basert på grunnelementet i kjærligheten; men heller at kjærligheten skal gro etterhvert ut i fra den praktiske og fornuftige grunnstenen som skal ivareta hele familien og generasjoner før og etter. Vi gifter oss av kjærlighet; den ultimate romantikken ligger jo i det å gi sitt "ja" til hverandre i kirken; et tegn på "evig din"... Så går det istykker da; folk blir skilt igjen; evigheten ble ikke så lang allikevel... Vi velger nok kjærlighetsforholdene våre av romantiske grunner mer enn være medsøstre - og brødre - i enkelte andre kulturer... Og som nevnt over, så er vestlige kvinner ikke sånn avhengig av en mann til å forsørge seg, så vi blir frie nettopp til å IKKE velge ekteskapet som de trygge rammene rundt livene våre...

For meg så er viljen til å gifte seg et " bevis" på at man forplikter seg , eller som de sier på utenlandsk "willing to make a commitment". Det tar som nevnt litt lenger tid å komme ut av, og man må tenke igjennom ting litt lenger. Og som også nevnt,- vi "trenger" ikke å gifte oss, som man "måtte" før.

Synes Chris har mange gode poenger.

Ikke enig med deg Gravlax, i at den juridiske bindingen styrker seriøsiteten i et forhold. Styrker papirarbeid. Jeg har kun tro på ekteskap (i vår kultur) som en symbolsk handling, for de som ønsker dette. Og så klart, for festens skyld😊 Selv sier jeg aldri aldri, det kan sikkert være noe fint i å gifte seg, selv om jeg ikke har slått til på tilbud hittil.

Jeg valgte denne låta på spillelisten til et vennepar som skulle gifte seg. De har heldigvis humor og selvironi😂

Once in a lifetime - Talking Heads
https://www.youtube.com/watch?v=hFLiKLoxWD8

Når alt det er sagt - jeg tror også litt på den romantiske forestillingen i ekteskapet. I gode og onde dager. Jeg har sett nok av familien min opp gjennom årene stå side om side i både onde dager, sykdom, død og fordervelse. Nå sier jeg ikke at de ikke hadde gjort det om de ikke var gift, men det er noe med tanken jeg liker.

Materialiseringen og åpenheten rundt kjærligheten, løftene og bekreftelsen på at jo, jo det er oss. Samma faen hva som skjer.

Det religiøse aspektet fungerer ikke så godt for en ateist som meg dog.

Takk , mange gode innspill jeg kan ta med til neste møte.
Det er ganske interessant å få belyst av ikke-normenn hvordan vi lever 😄

@hope
Det er jo en symbolikk i det å være forlovet også, med ringen på fingeren; det er jo synlig tilhørighet som skaper et "oss"... Og det er nok kanskje der også mer en romantisk, følelsesstyrt gest enn det egentlig forlovelse står for:forberedelse til ekteskap...

@hope
Jeg sier bare at nok mange tenker på forlovelse som et symbol på å vise sin kjærlighet, mer enn det en forlovelse egentlig betyr... Er ikke uenig med deg. ;)

Litt romantisk synes jeg det er, som symbolhandling,- ble fridd til en gang, av daværende samboer, men det han så som en romantisk handling ble bare bløff i mine øyne,- men det kunne blitt en heidundrandes fest 07.07.07.. meeen nei,- jeg flyttet året etter.. 🙄😜

Opprinnelig spørsmålets Ts forstod jeg som praktisk-nysgjerrig, men at det er kommet et lite element av relasjonsromantikk inn i tråden. Det ene giftermålet, borgerlig, jeg har vært med på er nå oppløst. Opprinnelig intensjon var for begge en ren juridisk 'pakke' - nyttig nok, etter over 15 års sanboerskap. Må likevel innrømme at tross at dette ekteskapet ikke fins mer, er det sammen med mine barns fødsel, den mest minneverdige stund jeg har. Det artigste var at det ble jeg først alvorlig klar over da jeg stod i seremonien. Unner enhver å oppleve.🤗

✨

Skal aldri si aldri - men nei...

Takk for tankene og holdningene deres, nå har jeg litt mer å fortelle mine venner 🙏😃

qubit;
Synes du hopper over litt kontekst - frihet i et tvangsekteskap Vs den frivillige overgivelsen av frihet til å skulle velge en annen partner.

Ikke en frihet til å leve livet sitt type ting man oppgir i et ekteskap i vår kultur.

Bra point @chris....Kontekst er viktig her 👍

Du skal jo ikke gifte deg du @hovmester , så det spiller vel ingen trille?

Det var jo et seriøst innspill. Om du har lest hele tråden så vil du se hvorfor jeg startet tråden @hovmester.

@qubit
Uh ja, men det er jo den konseptuelle forskjellen vi diskuterer her - hvorfor ekteskap ikke er like sentralt her i forhold til i en kultur hvor det er mer normalt.

Så kan det selvfølgelig diskuteres hvorvidt det er fordommer som bringer frem tvangsekteskap eller ikke og hvorvidt det oppleves som tvang eller som en utførelse av en plikt mot familien osv. Tusen måter å se det på.

Men som sagt, det er konteksten hvor frihet kom inn i diskusjonen.

Ikke frihet som i å få ha sine venner og hobbyer og leve sitt liv. Det er ikke friheten vi her i vår kultur oppgir i et ekteskap.

Gir det mer mening med frihet da ? :)

Nei, oppgi frihet gir ikke mening. Det er en konseptuell misforståelse.

✨