Fortapt...

Følte meg plutselig fortapt her nå. Sitter her å blar meg litt rundt i sukkerverden, så tenker jeg plutselig på at første gang var i 2009, etter skilsmissen. Nesten alle mine kvinnelige bekjentskaper etter dette har jeg truffet gjennom sukker. Jeg har hatt noen kortvarige forhold , hvor det har vært flere timers avstand. Uavhengig avstanden har nok ingen av de vært den rette, men avstanden gjør at man bruker unødvendig lang tid på å finne ut om det kan være noe. Hadde jeg visst den gang i 2009, at jeg i 2017 fortsatt ville være på leting, hadde jeg nok blitt litt svart i sinnet :)
Man venner seg litt til det, men nå følte jeg jaggu litt ekstra på det, ved refleksjon over denne tiden som har gått og drømmer jeg har :P

I den virkelige verden med min sosiale krets og omegn er det nettet som blir "håpet".

Er det flere av dere som har nettet som "hovedarena" ?

Ja, nettet har nok (dessverre?) blitt en hovedarena, - med varierende hell.

På jobb er alle mannfolka jeg omgås i et forhold (men ingen av dem hadde uansett vært my cup of tea).
Og møter man andre mannebein i løpet av dagen, på møter etc., så er det ikke flørting som er i fokus.

Ikke så ofte på by'n, og det er sjelden jeg kommer i kontakt med noen jeg har lyst til å bli videre kjent med der også.

I vennekretsen: Nada.

Så da er man prisgitt helvetes forgård 😜

Jepp, og samme ansiennitet.

Krum hals.

✨

Mange fine folk utenfor, om du åpner døra og går ut, Råtass. Jeg møter menn IRL. Ikke i vennekretsen, men rundt forbi - i jobbprosjekter som på bar. Bor du ved en by, så finnes mange muligheter. Og mange rette Og noen vrange.

Sukker er mer som backup. Og forum😳

Jepp, nettet er hovedarena og strengt talt eneste håp. :P
Rett og slett fordi jeg avhengig av å kunne komme i kontakt med noen som er utenfor min ordinære krets/sfære, for innenfor den er det ingen ledige eller aktuelle kandidater.
Så nettet gir meg et større omfang enn det som ville vært vanlig.
Ikke at det egentlig ser ut til å hjelpe mye men.. :P

@Tinka

Bor en derimot ikke i eller umiddelbar nærhet til en by så krymper muligheten for slikt relativt mye dessverre.
Det beste hadde selvsagt vært om jeg ble kjent med noen via vennekretsen, men det er dessverre ikke mulig.

Jeg tror ikke mennesket er evolvert ferdig til å kunne ha så mange valg som en har på netdating.

Netdating var faktisk enklere før også, da folk var mer anonyme. Svært få digitalkamera på toppen av Besseggen i 2006, for å si det sånn...

Kjenner på "fortapt" følelsen ja.

Alle venner og bekjente er i forhold, og i festlig lag er det lite tilskudd av nye hunkjønn.

Har bytta ut mye av festinga med å heller være aktiv, så da er jeg ikke så mye ute på byen heller lenger. På byen og generelt IRL er jeg komplett usynlig for hunnkjønn, og ikke er jeg av den "overfladisk sosial" typen heller.

Ei heller er jeg skrivefør og bildefør på nettdatingprofilene mine.

Så ja, man er litt fortapt. Men en gang iblandt er det noen som tørr å bli litt kjent og stort sett får jeg høre at de blir positivt overrasket, så det er nå en bra ting :)

Ser den, Pow
Du får ta deg en tur til nærmeste by og lokke ei fin snelle med deg ut på landet😊

@Tinka

Er egentlig ikke interessert i det. Hun skal få lov til å bo i byen. Er da ikke så hjerteløs.. :P

@ts

Hoved her også da interessante kvinner bor et stykke unna.

Har et bein i begge verdener, og selv om det dukker opp noen morsomme kontakter som det pludres med her på nett, så føles det bedre m de kontaktene jeg knytter ute i verden, de utvikler seg vanligvis normalt, eller ikke i det hele tatt ... og det er greit . De færreste nett-deltagerne, samme hvor "interesert" de er, tar skrittet ut i den virkelige verden, -alt blir lett veldig nært veldig fort, selv om man ikke kommer nærmere å treffes, og så feiges det ut og blir bare hengende. Så forum har vært hovedgrunn til deltagelsen på sukker... blir vel en pause snart, dog.. 🙃

Jeg er ikke fortapt Råtass men mindre optimistisk enn tidligere i mitt singel liv.
Jeg treffer ingen aktuelle menn i min vennekrets, en sjelden gang i jobbsammenheng kanskje.
Er lite ute bortsett fra en månedlig hobbyaktivitet, der er det en god del menn i fotoklubben,men jeg vet lite om de fleste.
Det betyr at det blir nettet som er hovedarenaen, her er det ikke den store responsen heller.
Jada, jada, kan selvsagt ta kontakt selv, gjør det noen ganger uten at det har ført til noe annet enn noen mailer eller pene avslag.

Nå er jeg relativt "ny" her; siden høsten; så har jo ikke rukket å bli så "inngrodd" her ennå. Jeg er vel fremdeles litt fascinert av denne nettverdens utrolige muligheter til å komme i kontakt med mennesker; den direkte henvendelsen, men allikevel med en viss distanse i og med vi alle møtes på en skjerm; som jo også føles trygt... Her kan jeg sitte litt på gjerdet og kikke; se ting litt an; trekke meg tilbake om jeg har behov for det. Og veldig viktig for meg; her kan jeg få lov til å bli litt kjent med de jeg evnt skal møte - bruke litt tid gjennom å skrive til hverandre så jeg vet om vi er kompatible i måten vi tenker og ser livet på. Det er ikke noe stress, og jeg kan bruke den tiden jeg så sårt trenger... Jeg er ikke veldig fan av å gå på date bare for å gå på date; det må jo være med en jeg virkelig har lyst til å møte; en som pirrer nysgjerrigheten min og som på et vis har det "noe" jeg ser etter. Og det er klart; da må man jo bli litt kjent, og det tar tid, så det sier seg jo selv at jeg ikke har vært på så fryktelig mange dates da, he he. ;) Men jeg føler ikke jeg har dårlig tid; iallfall ikke ennå, og jeg har vel heller ikke kommet dit i den håpløse, fortapte følelsen. Ennå har jeg håpet og troen; ellers tror jeg nok ikke jeg hadde giddet å være her...

Hvis man går i så mange år eller skriver til mange og det ikke klaffer gjør man åpenbart noe feil, mest sansynelig den samme feilen hver gang, da er det på tide å prøve på noe nytt. Ta nye bilder, skriv annerledes, møte folk ute etc:)

Føler meg ikke fortapt. Nå er jeg ny her inne og er ikke helt kjent i denne verden. Men jeg er skal gi det en sjanse. Har flere som jeg kjenner som har møtt sin partner via nettdating. Så det er håp ☺️ Har liten omgangkrets og gode jobb kollegaer, men har ikke funnet lykken der.. så da går jeg utenfor sonen og prøver her. Nytt sted/år og nye muligheter ☺️☺️

Har du bare leita siden 2009? Da er du som en nybegynner å regne😉

Vi kan være avstandspar, Kiara.
Helt uten kleine møter og gafler i knivskuffen, rosakrympet kleskolleksjon, stående do-ringer, tannkremtuber klemt på midten. Kort sagt uten kontakt, bare et par i hver sin ende av landet, så vi kan si at, "jo da, dette funker" 😉

Dette fungerer helt fint for meg hovmester siden jeg er her for å vinne ei venninne emd fordeler og ikke er ute etter noe seriøst. Har hatt mulighet til noe seriøst, men takket nei pga jeg ikke vil være i et elskusivt forhold :)

Dæven!
Jeg har fått meg dame! 😍❤️😍❤️😍

(Skjønner ikke hva alle hyler om her, at det skal være så vanskelig med nettdating, lissom?! Hah! 😎)

Føler meg også fortapt. Mest fordi jeg bor der jeg bor og har ikke så lyst å flytte. Så da må man vel bare venne seg til et liv alene. Men det er jo hyggelig å være her da selv om det nok bare blir med skrivingen.

Har bare vært her på Sukker siden oktober, men har vært singel i 5 år.
Kommer til å deaktivere profilen min når abonnementet mitt utløper.
Tror faktisk det er større muligheter for å treffe noen IRL. På trening, for eksempel. Eller via jobb. Føler meg overhodet ikke fortapt, men mitt inntrykk av nettdating er vel ikke akkurat overstrømmende. Henvendelser om sex, folk som ikke svarer, blir litt useriøst for meg. Mulig det er sånn det er, altså, og at det er jeg som ikke skjønner greia.
Men samma det, man har jo et valg om å være her eller ikke :o)

Vet ikke helt om nettdating er en god strategi i lengden, rett og slett fordi det ikke er tilstrekkelig innskudd av nye medlemmer til at det er verdt det. Man må i så fall gå litt av og på. Men det blir litt "defeatist" å si at bare fordi man ikke har noen i vennekretsen sin eller på jobb, så er man fortapt. Se etter tilfeldige da, som du ser kan ha noe til felles med deg, muligens.

Ba ut en som jobbet på Los Tacos for litt siden etter at hun serverte burriotoen min. Hun var faktisk veldig interessant, hadde bodd over hele verden og snakket 6 språk. Det endte ikke i forhold, men vi har fortsatt kontakt. Etter det spurte jeg ut en i en kafé. Fikk ja da også, og selv om vi var forskjellige så var det uansett en date, så det kunne jo endt noe sted? Man må nå prøve seg litt frem.

@Kiara

Såre enkelt, jenta mi! 😘