hvor dum kan man bli?

øh, akkurat skrevet et inlegg under tråden, hvor dum kan man bli. Men så forsvant hele tråden...

Slettet noen den, eller er det bare jeg som ikke finner den ingen??

Jeg skrev nemlig dette, og har lyst til å si det, selv om jeg ikke finner igjen den opprinnelige tråden...


Det var snakk om at noen syntes de kanskje var litt "dumme" fordi de ikke turte treffe noen de hadde møtt her på sukker....


Ja, dette syntes jeg også er litt rart.
Møtt mange her inne. Enkelte har jeg pratet med i lang tid både mail og msn. Enkete har jeg rett og slett spurt om de vil bli med ut, på en kaffe eller en matbit eller lignende. men får til svar at, neeeeei, ikke ennååå...

jaha, greit det. Når i alledager passer det da?

Mens andre kan jeg ha utvekslet et par mailer med (nesten) bare for å avtale når vi skal møtes.

Det som skjer er at vi kanskje går en tur, spiser litt og prater en del. Har kanskje ikke funnet den store kjærligheten, men har fått noen nye venner. :o)

Så, hva i alledager er det enkelte er så redde for?

Jeg skal garantere samtlige av dere (pyser?? Nei, dere er ikke dumme, men jeg tør kalle dere litt pysete...) der ute at det _aller_ værste som kan skje er at dere sløser bort noen timer på en eller annen sopp dere ikke gidder møte igjen.

Jeg tør også garantere at dere _ikke_ finner noen øksemordere her inne. tror jeg da. ;o)

tror, jeg er anonym på denne også jeg. Begynner og bli et par ganger dette. hehe, skal ikke bli noen vane. ;o)

Jeg har også støtt på flere som nøler med å treffes. De har mange måter å si det på, men jeg får etterhvert samme følelsen hver gang. Jeg tror ikke de er redde for at jeg er øksemorder, men at det går andre veien. Jeg tror de er redde for å bli avvist. Nå gidder jeg ikke lenger bruke tid på de som nøler, og lure på om det er noe med meg. Jeg går bare videre til de som har holdningen: - Så klart, hva skal vi finne på??
Mye morsommere med folk som er klare for å ha det litt gøy, en nølere som er redd for å bli såret. Med en sånn innstilling er det ikke så farlig om daten ikke blir full klaff.

Hva i alle dager gjør man her hvis man ikke tør å treffes? Har man tenkt å leve livet på internett da eller? Blir kjedelig sex av sånt i lengden :)

Man får jo ikke mer moro enn det man lager selv og da er det bare å la det stå til. Føles det bra, treff personen. Så fort som mulig. Ikke bruk tid på å skape en internettidentitet, men klin til i det virkelige liv. Det er der vi lever.

"Enkete har jeg rett og slett spurt om de vil bli med ut, på en kaffe eller en matbit eller lignende, men får til svar at, neeeeei, ikke ennååå..." skriver Mr. H.

Har det noen gang slått det at dette svaret også kan betyr noe sånn som:
"Jeg vil gjerne treffe deg, jeg skal bare slanke meg først."

hei!
Finner man tonen her, så er det bare å hoppe i det og møtes mens interessen er varm. Ellers blir det bare til at samtalen går i ring og blir kjedeligere og kjedeligere til en ikke hører noe mer.

Hvorfor være redd for øksemordere. Man må jo sørge for trygge omgivelse med folk i området som for eksempel en cafe. Det er ikke stor sannsynlighet for at en øksemorder vil slå til der...

Mne det går an å ikke oppgi indentiteten sin før møtet.