Sitter her midt på natten og fryser og funderer. Tenk på alle de mulighetene vi aldri tok her inne da..og hvor mange fantastiske mennesker vi kan ha gått glipp av fordi vi aldri sendte en melding. Finurlig.
Sitter her midt på natten og fryser og funderer. Tenk på alle de mulighetene vi aldri tok her inne da..og hvor mange fantastiske mennesker vi kan ha gått glipp av fordi vi aldri sendte en melding. Finurlig.
Og tenk på alle de meldingene vi har sendt der mottageren valgte å gå glipp av et fantastisk menneske...
Ja, Man angrer oftere på det man ikke gjorde, enn det man gjorde..
Alle sitter og venter på den på øverste hylle..nuvel.. jeg synes det er mer spennende på de hyllene jeg når opp til uten stige 😉
Men det er jo ikke for sent...?
@Huffsan: Da er det oftest det de har å si sagt. Både hodet og bunken med standardmails er tomme.
✨
ghosting og blokkeringer er jo hobby nr 1 her inne....og ja enig med hufsann. Umulig så se potensiale i menn som ikke har et bilde, ingenting...i teksten ingen konkret info om seg selv..,,bara svada!
hehh blingbling fine ;-) Og huffsan helt enig. TS har et poeng, men forstår noen ikke tør å skrive lenger hvis de er avvist mange nok ganger. (scared of rejection)..men de som faktisk blir besvart og så følger de opp med overdøvende stillhet ...ja da er det vel tomt i topplokket eller man surfer videre i håp om å finne noe anda mer attraktivt. Initiell attraksjon er litt viktig for begge kjønn. da vil jeg spør mannfolka; hvor attraktiv finner du en kvinne i heldekkende burka der bare øyne syns? Akkurat så tiltrukket blir jeg av bildeløse profiler og/eller profiler med intetsigende svadatekst eller totalt mangel på tekst. :)
Jeg opplever å aldri få svar! Mange kikker og ser på min profil! Jeg sender en hilsen til alle folk som jeg liker og til alle som har vært innom min profil! Men jeg må jo ha noen krav på hvorfor jeg sender meldinger!
Poenget er vel kanskje at når man legger mye arbeid I første melding..og ikke får svar..Mange nok ganger så blir man litt tom. Men går begge veier. Jeg har nok gått glipp av mange bra mennesker fordi jeg selv ikke har gitt respons.
Sånt gidder jeg rett og slett ikke tenke på.
Bortkasta tid, enkelt og greit.
Har jeg kastet bort en sjanse, så har jeg kastet bort en sjanse.
Sånn er livet.
Jeg har ingen frykt for å bli avvist, den har jeg mistet for lenge siden.
Derimot har jeg blitt fylt med likegyldighet. Så mye likegyldighet at det ikke lenger har noe å si om jeg sender en melding eller ikke til de sabla søte og interessante jentene jeg ser.
Hvis man ikke vil bli kjent med noen er det er bevisst valg, men er man i tvil, og egentlig har lyst, men har all verdens unnskyldninger for å la være å ta kontakt. Da kan man angre påstanden man ikke tok. Tenker jeg . 😊
*på sjansen* .. ikke påstanden..
Jeg føler meg ikke avvist om noen ikke svarer. De kjenner meg jo ikke..
Evig eies kun det tapte.
Her inne sitter det en haug med enslige damer på Østlandet med armene i kors og igjenknepet munn, rister på hodet og sier: "Nei, bor du ikke i Oslo, er jeg ikke interessert".
Så sitter vi der da, på hver vår øy, og blir mer og mer frustrerte og kanskje også bitre. Det er jo stort sett de samme profilene måned ut og inn, så kanskje vi kan fortsette en 10- 15 år til med å snike på hverandres profiler, sette litt hjerter, sende noen meldinger som aldri besvares og mye annet koselig. Da har vi i alle fall alle etterhvert en ganske solid felles bakgrunn av tapte muligheter som kanskje gjør at vi rett og slett ikke holder det ut mer og møtes i en stor lykkelig gruppe-omfavnelse på Dovre. Da er det bare å kaste seg over flikking på sukker- profil, potteplanter, prydhunder og posting av topptur- bilder på facebook, så sees vi i 2030.
Kast dere ut i det! Drit i surmaget kritikk om seriedating!!