Hva med magefølelsen?

Mange refererer til "magefølelsen" her inne. Er ikke den litt misvisende noen ganger? Hvordan kan man vurdere et annet menneske ved hjelp av magefølelsen? Utseendet kan man kanskje vurdere på bildene selv om de kanskje er valgt ut og til og med manipulert noen ganger. Vi baserer kontakten med andre på grunnlag av en forforståelse basert på antagelser. Jeg er sikker på at jeg kunne ha truffet ei super dame her som magefølelsen hadde frarådt meg å kontakte. Ved å ta litt flere sjanser, hadde vi skutt blink litt oftere ??

Ja helt garantert. Man blir for kresen her. Alt for mange å velge mellom. Looks skulle vært forbudt, da man kriminelt sveiper folk på nei-siden etter 1/10 sekunder. Etter år som singel har jeg forstått at jeg bør la det gå ytterlige 2/10 sekund.
Kanskje bør man tenke på at det ikke er farlig å vike litt fra kriterier og utseende som vi er litt for opphengt i. Magefølelsen kan man mange ganger i dette tilfelle la gå.

Det finnes en bok som heter: Det er nyttig å tenke, men det hjelper ikke. Og det handler nettopp om hvordan magefølelesen påvirker vår beslutningstaker. Helt enig med TS at man bruke litt mer tid for å bli ordentlig kjent, forutsatt at en viss tiltrekning er på plass. Også enig i at Looks er noe tull, men er et godt uttrykk for tiden vi lever i. Mange sveiper ikke bare i begynnelsen, men på hvilken som helst tidspunkt - og ikke bare når det gjelder kjæresten. Bare umiddelbar konsum - og lite vilje til å investere tid m.m. for å bygge opp og vedlikeholde noe over tid. Bruk-og-kast-mentaliteten er kritikkverdig i seg selv - men spesielt når det gjelder sosiale relasjoner.

Jeg har lært meg å stole på magefølelsen min. De gangene jeg har gjort noe på tross av at magefølelsen sier nei, da har jeg tråkket feil! Når det gjelder looks, så snakker vi om utseende og ikke nødvendigvis magefølelse? Jeg tror magefølelsen er en viktig funksjon for å beskytte seg selv.

Hos meg kommer magefølelsen inn når jeg merker at noe ikke er i orden. Har hatt det et par ganger tidligere der jeg var i dialog eller på flørten med ganske flotte jenter. Noe i meg sa "dette er ikke bra" og det har alltid vist seg å være rett. Utseende eller væremåten spilte ingen rolle. Det er sikkert en arv fra jeger og samlertiden....mammut...sabeltanntigere og t-rex...osv... 😉

Enig med @My og @Mortain.

Magefølelsen er resultat av en million småting som underbevisstheten din registrerer.

Den kan korrigere bildet både opp og ned. Den kan gjøre at den kjekke, velutdannede mannen som inviterer deg og barna til Copacabana faller gjennom, mens den gråhårede, på overflaten litt kjedelige gjennomsnittsmannen, som får deg til å føle deg trygg og ivaretatt får skinne og fange ditt hjerte.

Vel, jeg har flere ganger klart å overbevise om å faktisk date meg. Da får de seg en real overaskelse. Det viser seg at magefølelsen var helt feil.
Dette er da RL, her på sukker er det nærmest umulig.