God kveld!
Sitter her å funderer på en ting...
Når en gutt/mann innleder en samtale, hvor han ønsker å bli bedre kjent, aldri spør om noe som helst, hva er da greia?
Han innleder, jeg spør, han svarer, jeg spør osv. Gidder ikke mer etter 2-3 spørsmål jeg da..
Åååhhhh, det er ikke alt man skal skjønne seg på :) Jeg har blitt forundret over det samme. Tror ikke det finnes noe godt svar.
Nei, det er sikkert og visst :-)
Jeg spør sjelden om noe "normalt". Normalt er ofte ganske kjedelig. Jeg tester kjemi. Spørre om jobb, familie, hobbier kan man gjøre når det faller seg naturlig. Eller når man møtes.
For å bli litt bedre kjent pleier jeg ofte å spørre hvor de drømmer om å reise, hva de kunne tenke seg å lære osv. Det kan bli litt kjedelig å bare å ramse opp hva man har gjort i løpet av en dag. Tror jeg har opplevd i 2-3% av tilfellene at de har spurt om noe igjen.
Likevel er det heldigvis mange som gir en del av seg selv i samtalene, men det er åpenbart at det er mange som er ukomfortable med å skrive noe særlig.
@Paulaner: Jeg også, men slike er omtrent så sjelden som enhjørninger...
Det er mange slike som bare svarer...da mister jeg veldig interessen. Men noen blir det slik hva har du gjort i dag spørsmål med for å få igang samtaler. Men enkelte har lange meldinger med både litt av livet sitt og spørsmål tilbake. De liker jeg...da flyter det fort da jeg å kam skrive mye.
Jeg synes av og til det blir litt spørre til man føler at man holder et avhør, for responsen er korte svar, og lite å gi tilbake for å spinne videre på.
Da lurer jeg på om det er høflighet som gjør at de svarer, fremfor genuin interesse.
Men kommer man ikke med et direkte spørsmål, så blir det fort stille i andre enden.
Da dabber interessen min av etter en stund.
Det kan selvfølgelig være slik Linda_S, men det kan også være at de har noe på gang med ei annen ei som de ikke vet helt hvordan det går med og vil holde deg på gress en stund i tilfelle det går skeis med plan A.... Og selv om de vurderer deg som plan B på nett, så kan du være plan A i virkeligheten... La de hvile litt så kommer noen av de tilbake i mer proaktive versjoner. (Medmindre de er blokkert i mellomtiden😉)
Det med skrivekjemi er en pussig greie. Med noen opplever jeg at samtalen hakker veldig, mens samtalen med andre flyter naturlig.
Jeg blir veldig optimistisk når mannen bruker ord og vendinger jeg selv benytter. Da kjenner jeg rett og slett på et lite håp. For meg er det å kunne formulere seg skriftlig nemlig veldig viktig.
Profiltekster eller meldinger hvor det står "Spør meg hvis du lurer på noe", gjør meg litt trist.
@Hovmester:
Ja, når noen vet å bruke riktige ikoner, vitner det om kommunikasjonferdigheter på høyt nivå! 😉😉😉😉😉😉😉😉😉😉😉
Skrivekjemi er ikke det samme som kjemi utenfor nettet.
Jeg opplevde en mann som skrev så suverent med humor og snert.
Jeg kunne ikke ane at han sikkert hadde pusset og filt hver eneste setning.
Når jeg møtte ham i det virkelige livet over en kopp kaffe var han omstendelig og selvhøytidelig.
Men Pirre,- hvordan tester man kjemi i tekst ? Sparer man m humor, liksom, eller..? ( kanskje det er det jeg har gjort feil..?😳)
Hvis samtalen bare går en vei, så får du mer igjen av å date/chatte med en stein. E like greit å bare gi en god faen i fyren og komme seg videre. Folk man hele tiden må trekke, blir slitsomt i lengden.
Kjemi er jo totrinns Gille. Nettkjemi/skrivekjemi og virkelighetskjemi, men om ikke skrivekjemi stemmer (humor absolutt viktig!) så går man sjelden videre til irl. (Da bør i så fall utseende og vennlighet være top notch)
Var jo det jeg tenkte, Pirre. Og hvis skrivekjemi stemmer , skjønner jeg lite av de som likevel ikke tør møtes for p se om den stemmer IRL. Har hatt noen dater hvor jeg har hatt klokkertro på at kjemien ville være bra, men.. Nei 😂😂😂
Jeg vil med med en viss begrenset autoritet - men desto mer pjaksis, hevde at det nok oftest ikke handler om noe 'ønske' om 'avstand' i form av manglende kommunikasjon/humor/informasjonsutveksling. Ønsket er sannsynligvis tvertom - ønsket er der men evnen og budskapet mangler (jf. profilteksten 'spør om du lurer'). Dessuten med mindre du er Modesty Blasie eller Indiana Jones er et standard liv rimelig trivielt og forutsigbart uansett hvor mange klatrevegger en henger i, fullt av tomme vaskemaskiner og fulle skittentøyskurver.
Alt det der kommunikative - særlig i skriftlig form er en krevende øvelse. Er en ikke kjempekommunikativ og i tillegg skal skrive det kommer en aldri i gang.
Fikk igjen en aha på dette med kommunikasjon nå i uken. Foreldremøte for 10. klasse - tema bla utdanningsvalg/søkeprosessen for de håpefulle til våren. 25-30 foreldre - omtrent kun rådgiver som kjører enveis, men forsøker å få respons i forsamling. Hadde i ikke min xfru som jobber utd.adm., og jeg som har en utd. som rådgiver gjerne vil være xpert på men definitivt ikke er, vært der ville kvelden som kommunikasjonsform vært en ufullstendig katakrise. Vi fikk ved suppleringer og korrigeringer løsnet stemningen og fikk den kollektive nysgjerrigheten gradvis til å tørre. Der var barrieren forsamling - her er den skriftlighet i begge tilfeller prestasjonshemmende.
@Paulianer: Snapping er et skjeldent problem - de fleste forblir i samme uendrede situasjon. De få som refereres eks.vis i en tråd nylig er unntakene der kommuniksjonen har vært god nok til å tole tiden frem til IRL, og IRL har påkalt sangfugler.
Linda_S og Paulaner. Jeg tolker det dit hen at på nett er førsteinntrykket mye viktigere enn i virkeligheten, som også der er nesten alfa og omega. (Lite tidsvindu/ferskvare). Og man må yte når man først har satt igang en chat. Og det er jo greit.
Takker @humle
Finnes ikke tråtråkket her - ville bare nevne at jeg er teknobyråkrat nå på 27. året. Det er denne mengdetreningen som har gjort meg til en t i l n æ r m e t (takk onkel Stat;) skrivekunstner. Hadde jeg hatt en annen kommunikativ jobb, f.eks. lærer, ville jeg nok vært adskillig svakere i skriftlig kommunikasjon, men bedre i presentasjon overfor forsamling.
(Rettskriving tar jeg ikke tungt. I og med at jeg både bruker nynorsk og bokmål blander jeg livligere enn jeg tror. Gjødsler og driter i samnorskens fremtidsåker, er en av de små byråkratiske friheter jeg tar meg...
*tåtråkket
@Pirre mfl.: Det er ikke lite tidsvindu/ferskvare. Det går utmerket an å ha gamle konversasjoner liggende som 'kvikner til igjen..'
@Humle: Kan ikke annet enn returnere kreden med et ditto. Du er høyere på kommunikasjonstigen enn meg - mer evolusjon ser jeg. Og det er alvorlig ment. Du er sannsynligvis yngre enn meg, og har ikke samme mengdetreningen. Da er det innganngsnivået som er avgjørende - naturtalentet.
Finurlig eksemplel på understatment markedskommunikasjon der. Forstår ikke sluttsatsen helt - mener du at banken i eksempelet i k k e ivaretar kundens interesse? Husk at risiko er en balanseøvelse - man skal ta den risiko man har råd til innenfor sitt kompetansenivå, med mål om bedre avkastning enn alternativ plassering. Man skal ikke ta 'en Vollvik'..
Og ja @Linda om jeg forstår deg rett - skriftlig kommunikasjon skal følges opp IRL. Muntlig mister eksempelvis jeg lettere den røde tråden ved å tidvis illustrere for mye - heldigvis mindre under 4 øyne enn pr. tlf.
Syns ikke du vidder jeg @Humle. Vi er på kommunikasjon, og gjennomslag krever ofte gode illustrerende eksempler som gir nettopp den 'Aha' som reklamen du nevnte gjør.
Ellers til å legge seg på leie utfra forsøksvis profilanalyse - kabong👍🏼. (Bommer jo oftest på de med 1. linjere...)
Klart det blir nedtur Linda. Derfor 2. gyldne regler 1. tilpasset (jf. Humle sitt råd), 2. IRL ASP
Blingbling: jeg uttrykte forståelse for at folk kan synes det er ferskvare/lite tidsvindu, men selv kan jeg godt ta opp igjen kontakten med noen som av en eller annen grunn ebbet ut tidligere. Nettopp fordi virkeligheten er så anderledes enn hva man fremstår som på nett.
Nettopp @Pirre. Det er lurt. Denne verden og virkeligheten (også) har en tendens til å se litt annerledes ut enn ved første øyekast.
Om du ser nøyere etter ser du at det er ressonementer, argumentasjons- og framstillingsteknikk som fremmer formålet kommunikasjon m/virkning som hylles @Hov.
Det er slikt voksne gjør seg imellom, til og med innenfor samme kjønn. Det kalles anerkjennelse.
Beklager om det forvirrer deg.
OK - da trekker jeg selvsagt beklagelsen. Beklager at jeg beklaget.
Spypose?
Det er bare å skrive alt på profilen, så er det ikke noe å snakke om. Da er det bare å møtes for å gå rett i armskroken :)