finnmark

hei. jeg er en mann på 45 år som etter 27 års samliv er blitt singel. dette er fryktelig skremmende siden jeg ikke kjenner til et liv uten noen ved siden av meg. og nå kjenner jeg et sterkt behov for kvinnelig selskap men er redd det ikke blir så enkelt å finne noen til hverken det ene eller det andre.
er det flere som er i samme situasjon? det hadde vært koselig å høre andre sine synspunkter og erfaringer på området.

hørtes veldig fornuftig ut :) ja bruddet er veldig ferskt og jeg føler meg som en liten gutt alene i en enorm by :)))

Hei, du burde være takknemlig for de 27 årene og prøve å se fremover.
Du har sikkert "draget" ennå ! Selv har jeg vært ufrivillig singel hele mitt liv, alle de beste årene føles som bortkastet, nå som jeg er snart 40 år.
Riktignok har jeg ikke gitt opp ennå ( ettersom som jeg er bruker her ! ),
men tilværelsen føles veldig ensom og isolert. Alle, både menn og kvinner bør huske at det er slett ikke noen selvfølge å oppleve romantikk ( eller sex,for den saks skyld ). Jeg kunne sikkert gjort en dame lykkelig,
men jeg har ikke fått sjansen ennå. Håper sjansen kommer snart !

Jeg var der du er for et år siden. Har siden det forsonet meg med singel tilværelsen, og setter faktisk pris på den. Men av andre årsaker (arbeidsledighet) vil jeg ikke trekke noen nye inn i livet (og rotet) mitt nå.
(Hvis ikke frøken perfekt skulle banke på døra.)

det blir skremmende men samtidig spennende å tre inn i det ukjente. det verste blir vel å lære å leve uten den delen man har blitt vant til gjennom mange år.

Takk for det Rosa, det er bare det at jeg føler jeg har nok rot å rydde oppi som jeg ikke ønsker å utsette en fantastisk dame for. (for min fremtidige kjæreste kommer til å være en fantastisk dame.)

jeg var også arbeidsledig en periode så jeg kjenner til den følelsen...håper alt ordner seg for deg Balder