Jakten på kjærligheten

Hei alle sammen! Vært litt av og på her inne de siste 3 årene, men nå vil jeg bare spørre; Er det fler som virkelig sliter med å finne kjærligheten??
Er en kvinne i min beste alder, ALT på stell i livet, inklusiv to barn som jeg har halve tiden. Problemet mitt er at de som ønsker å bli kjent med meg, klarer jeg ikke å føle noen tiltrekning for, og de jeg er tiltrukket av, er ikke interessert i noe annet enn å få med meg en runde i senga.
Har så mye å gi- til den rette.. Men hva er egentlig den rette? Må jo ærlig si at det ytre er jo noe man først legger merke til og som for min del er noe jeg må være tiltrukket av for at lysten til å bli videre kjent skal være tilstede. Tinder har jeg bare måtte legge vekk, ble alt for useriøst for meg..
Er det noen som sitter inne med de samme spørsmålene som meg-og som har lyst til å dele de her inne?☺️
Gidder ikke være anonym btw😜🙌🏻

Hvis ikke vi alle hadde mer enn et snev av det ville vi vært ute herfra etter den første daten :-)

Trodde liksom ikke det skulle være så vanskelig å være ei singel jente på snart 32 år jeg.. Kanskje det er aldersrelatert- jeg er akkurat i mellom der at jeg jeg synes det er gøy og oppleve ting, reise masse og sånne ting er ting jeg setter høyt. Samtidig er jeg en hjemmekjær jente som også setter stor pris på hjemmekvelder med god mat og god rødvin.. Finnes det menn der ute som setter pris på begge deler tro?? 😂😂

Jo er i min beste alder føler jeg- skilt- barn- fast jobb- god inntekt- sprek. Det er hva jeg mener (foreløpig) betegner i sin beste alder @paulaner 😊Men den blir sikkert bedre😜

Jeg er også i min beste alder, kanskje er alle aldre den beste når alt kommer til alt.
Vært her som både gratis og betalende medlem av og på uten noe synderlig suksess.
Som Godrosa skriver så har også jeg lært meg å nyte min singeltilværelse mer og mer, det hindrer ikke et velkommen om det dukker opp en mann med både "hjerne og baller".

Godt og høre at dere nyter singeltilværelsen , ingenting er bedre enn det😊 Det gjør jeg også, men man må jo bare undre seg over hvorfor det skal være så vanskelig å finne en mann som man kan bli forelsket i, og deretter slå seg til ro med?😏Er ikke veldig på leit jeg heller, men nå er alle venninnene mine godt gifte og veletablerte, så sikkert derfor en kjenner ekstra på det😊

Problemet dokkars e kanskje at dokkar nyter singeltilværelsen, og all de muligheter det har alt, for mye. Kanskje bremse ned litt og virkelig vie seriøs dating kor dokkar faktisk må gi litt mer av dokkar sjøl :-p

Den rette e noen som blir til over tid :-)

Dating er vanskelig, skummelt og noen ganger ganske
herlig, deilig og
berusende
men om det blir noe mer - og om noen blir...vel, ikke så langt...
Har stor tro på å treffes fort, men så langt har mange vært inne og kikket, men få tar initiativ (meg selv inkludert)...kan gjerne chatte - men bare litt - for det er utrolig hvor fort forventninger oppstår - og da kan det jo lett bli litt kleint når man omsider treffes.

Nettopp! Man lager seg så innmari høye forventinger og så møtes man omsider- så blir det hele bare teit.. Møtte en nå for ikke så lenge siden, tinder vel og merke. Hadde kjempe bra kjemi på meldinger og på telefon, men må si at jeg ble veldig "skuffet" når vi først møttes.. Hele mannen var helt annerledes enn hva jeg hadde fått inntrykk av. Det kan godt hende at det var gjensidig det altså, men det er litt sånn mine blind dates her utartet seg😏 Cluet er vel og ikke lage seg noen form for forventninger i det hele tatt før man har møttes rett og slett.. Jeg høres sikkert forferdelig overfladisk ut, er vanvittig opptatt av det indre, men alt må liksom stemme..

Man må ikke lage seg noen forhåpninger på noen måte, nett og irl kan være totalt forskjellig, jeg har til og med skypet med flere å opplevd det :P

@ Tonje,,, synes det er fint med de som tør å innrømme at de er på leit jeg, det å ønske seg et forhold synes jeg er et veldig sunt tegn.

Men noen av oss er nok litt annerledes sammenskrudd enn andre, mange finner jo noen igjen så fort de er single, andre igjen går i mange år alene selv om de lengter aldri så mye. Kjedelig å være så "kresen" :)

Ja, vi er her ute men forsvinner i massen av useriøse. Sliter med det samme som deg.

Nærmest 'alle' sliter. Konseptet nettdating er krevende og uvant. Et artig sammenlikningsparadoks er at det er lettere å finne en god bruktbil etter finn.no enn før den fantes (bedre utvalg, dvs. du behøver ikke ta et bilmerke du ikke vil ha fordi du ikke fant annet mer tilfredsstillende etter å ha trålet 15 bilforhandlere - selvsagt er kvalitetskontrollen uendret).

Når det gjelder nettdating hjelper ikke dette. Nettdating er 'instrumentell'. IRL er 'organisk'. Å håndtere denne differansen kreer års perfeksjonering om du da ikke er et naturtalent/vidunderbarn som umiddelbart stråler i i profil og kommunikasjon. I motsetning til sist du fant (oftest nevnte IRL), er du kanskje blitt dobbelt så gammel, og mer kvalitetsbevisst. Paradokset er at i løpet av den samme tiden har kvaliteten falt. Den siste der er vanskelig å håndtere...

*krever

Jeg skal være så ærlig å si at mine "krav" er blitt mye viktigere for meg etter at jeg ble singel med barn!
Jeg har ikke lenger så mye fritid som jeg hadde før, og jeg er mer opptatt av verdier ( som i væremåte, ikke kroner og øre)!
Nå er det viktigere for meg å pleie vennskap med venninner enn det var tidligere, ønsker jo ikke å sitte igjen alene hvis forholdet tar slutt, og jeg ikke har pleiet vennskap !
Så ja, mine kriterier er vel ganske strenge, men jeg vil jo ikke date i hytt og gevær bare for å kanskje være heldig heller 😊😊

Og Camo, da må man møtes , og det opplever jeg at det er jo få som gidder... Og da lurer jo jeg hva folk egentlig er ute etter....😜

Jeg skal til Oslo til helgen gille, kan jeg få møte deg da ?

@Camo: Tørre er sannsynligvis større enn gidde. Har og til gode å bakke ut fra avtalt møte.

Det virker som en er alt for kravstore.. og mere omgjort å finne unnskyldninger for å ikke bli kjent, enn å finne grunner for å prøve.

Lurer snart på å avslutte "abonemange" og kutte ut hele sukker. Vært her en del år. prøvd å si hei,, sende meldinger, Men blir litt motløs, når veldig få gidder å svare..

For hva vet du om jeg er den rette, om du ikke gidder å prøve å bli litt kjent? En profil(tekst) forteller ikke alt..

Hiv seg uti det., møt noen face to face, Noen er bedre på samtaler, en å skrive.. Jeg er iallefall av dem som liker bedre å prate med folk, i stede for å skrive..

Jeg kan møte deg, Apollonis, hvis jeg skal til oslo til helgen,også, men det vet jeg ikke ennå 😉

Har jeg avtalt møte, blir det møte , om ikke noe alvorlig inntreffer,- gidde/tørre går litt utpå ett.. Hvis man virkelig vil, så skjer det, hvis ikke.. Nei, da så..😜😉

Dette er et marked, å stikke på byen er å stikke på en markedsplass. Noen tror, eller trodde, at å introdusere nettdating ville medføre mer "fri konkurranse", men som i et hvert marked har man eksternaliteter. Problemet med nettdating er at alle overvurderer sitt eget "produkt" samtidig som de fleste har et langsiktig perspektiv (det motsatte av "på bye'n" hvor tidshorisonten er "til frokost"). Her er du i større grad tvunget til å ta stilling til "til døden skiller oss" enn alle andre steder, og det er dumt!

Feks: mennesker i 30/40 åra som møter hverandre for første gang har allerede levd lange liv med sine erfaringer? Å bygge noe som ligner på en felles plattform derfra og ut...er i bestefall kleint om ikke introen var noe annet enn via en melding på nett!

Var litt rask gille, kom på at jeg har en date med en lokal kvinne neste søndag. Ikke fra sukker. Første date på en evighet.

Er jeg overrasket?

Ja, er du ?

@Steken: Du er den streken som pleier å streke her ikke sant? Du er en kapabel ressoneringsfyr. Kred. gitt før, kred igjen.

😇

Jeg er en mester til å resonnere, før fylla tar meg - da er jeg mer eller mindre ubrukelig;)

De fleste ressonerer måtelig da. Problemet er om en ressonerer som i fylla når en er edru...

Flere som har følelsen av at ALT skal skje i september ?

Ikke si at de har flyttet jula fram...

Julestria starter i september..hmm..det ville ikke overraske meg.

For en gangs skyld er jeg overrasket over kirkemøtets flexibilitet i så fall..

Ørebroare: hvordan er det mulig å bestemme seg for å treffe 2- 3 stykker per uke??? her i gården er det 2 - 3 stykker per år...hvis det!! haha

Det er dessverre mange skuffede og skadede mennesker her inne....

@Humlepung
Kan ikke se at noen kupper denne tråden?

Må bare si si meg veldig enig med matros1, mange norske kvinner er
kravstore og overlegne. Jeg er en ok mann med et vanlig utseende,
men har vært singel hele livet, fordi jeg ikke har vært bra nok for det motsatte kjønn, har aldri opplevd annet en avvisninger, også her på
Sukker. Har sendt minst 30 høflige og hyggelige meldinger til damer, men bare 6 av dem har svart og alle var avslag. Må understreke at jeg ikke har gitt opp håpet om å finne ei som gir meg en sjanse til å vise hva jeg er god for. Så husk det damer, dere klarer ikke å peile ut "mr Right" bare ved å se et bilde og lese en profil, gi den neste fyren
som sender en melding en sjanse !

Problemet er at salgsobijekt og takstmann/kvinne er en og samme person. Tror taksten derfor ligger skyhøyt over reell markedsverdi for de fleste!

@76mann

Hva får deg til å tro at norske menn er så anderledes. Tror du de er så imøtekommende og høflig????

Problemet er jo at vi alle trenger å føle noe for den vi skal være kjæreste med, og det skal litt til at det klaffer for begge samtidig. Jeg synes det var trist at de to-tre jeg virkelig var interessert i, ikke var like interessert i meg. De som var interessert i meg synes sikkert det var like kjipt at jeg ikke returnerte deres følelser.

Men ingen ønsker vel arrangerte ekteskap. Dette er et menneske vi skal dele bord og seng med. Som skal være sammen med barna våre, se oss på toppen av vår lidenskap og når vi har omgangssyke.

Det MÅ være noen vi har følelser for.

Men det er noen der ute for alle, det gjelder bare å lete lenge nok :-)