Kort vei fra himmel til helvete!

Har tidenes største kjekule! Sitter her uten jobb, sykemeldt med en kropp som fjusker, sliten og tung. Ingen å lene seg på, nærmest helt alene. Hadde bare helsa blitt bra skulle jeg nok ha kloret meg over kulen, da jeg egentlig er en jævel til å stå på.

Det er muligens 40 års krisa,,, er det noen her som har vært skikkelig på bånn å kommet seg opp igjen ? :)

Jeg skulle gjerne hatt noen solskinnshistorier til inspirasjon :)

Signerer Linda_S. Du kommer ut på den andre siden med styrke og enda større kjennskap til deg selv.
Jeg har vært svært syk. Ikke sett mål, men ønsker. Vær ikke for streng med deg selv. Aksepter og jobb hver dag med å komme deg ut av det.

Det er bare du som kan bestemme hvordan du vil takle motgang. Så kan du velge om du vil gjøre det aleine eller be om hjelp. Jeg var langt nede for noen år siden, og bestemte meg for at nå vil jeg få makt over min egen fremtid, ba om hjelp, tok kontroll over meg selv og har aldri hatt det bedre.
Lykke til 😊

For guds skyld..kom deg ut i naturen og gå.. all aktivitet/hobby hjelper på.. :-)

Ja, er enig i at man må gjøre så godt man kan, etter forutsetninger vel og merke. Jeg er ikke særlig glad i frasen "det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det". For å holde gnisten oppe må det jo være et lite lysglimt i tunnelen, vi kan ikke fri oss for alle ønsker eller behov som gjør hverdagen god. Har ikke noe problem med å søke hjelp, men jeg er ikke den som gir opp lett eller tar minste motstands vei, så da jeg først gjør det, er det ingen quick fix. Man kan nok bli flinkere til å akseptere, men ikke lett å skifte totalt identitet.
Dette med å være fysisk er min "identitet",, og når man da går rundt med en skranglekasse av en kropp, er dette ene problemet i seg selv ille nok for meg, men jeg har masse mer i ryggsekken :P Så jo, jeg trenger ihvertfall litt inspirasjon.

@ hovmester,, Det er nok ingen tvil om at depresjonen tar tak her, men det er ikke uten grunn. Jeg er ikke totalt tiltaksløs, men trenger medvind for å komme meg på beina å bli friskere og klar til dyst.

Enig i det Linda,,, men håper kroppen er bedre enn den kjennes ut, jeg suger etter å komme i gang med å trene og jobbe.

Råtass; start med det du klarer, så klarer du plutselig mer :)

Sett deg små del-mål hver dag. Unn deg selv en klapp på skulderen når du faktisk kan gjennomføre noe du ikke greide i går. Baby-steps og tålmodighet . Håper etterhvert det vil gå bra med deg:) Mange gode ønsker fra meg:)