Scammere

Dette handler om da jeg var ny på Sukker og fullstendig uvitende om falske profiler og bilder. Jeg fikk kontakt med en sjarmerende fyr, som påsto han bodde i London, og han var full av gode ord og fantastiske meldinger. Etter ca et år, var jeg så dum å låne han penger. Ingen kjempestor sum, men mer enn nok. Skulle selvfølgelig få dem igjen! Har jeg fått dem igjen, og har jeg hørt mer fra denne sjarmøren? Nix! Nå er jeg blitt god til å kjenne igjen scammere, og jeg har avslørt flere. Så pass på, det er ikke bare trivelige mennesker på Sukker! Ønsker dere alle en trivelig og flott helg, og husk at størst av alt er kjærligheten! Og vær positiv!

Det var fengsling nå av en som har lånt millioner av kvinner her inne.
Ille for dem som er lurt, litt ubegripelig for meg, disse mennene må være veldig dyktige.
Hvordan avslørte du ham?

Jeg begriper ikke hvordan det er mulig å låne ut penger til noen man ikke vet hvem er, har møtt. Er ikke det en smule naivt ?

Jo, det er klart det er naivt, men jeg er vant til at folk er ærlige og jeg ante ikke at slikt fantes. Dette er også mange år siden.

Jeg sendte disse pengene via Western Union, og for å si det sånn, de ble ikke sendt til England. Har jeg lært noe av dette? Ja, dessverre , og heldigvis! Jeg lurer også på om det er noen andre som har opplevd lignende?

Leser du dagnes nyhetsoppslag vil du se at det er mange kvinner som er lurt av en mann her inne , det dreier seg om store beløp.

Nå kjenner jeg heldigvis "lusa på ganga" og vet så uendelig mye mer enn jeg gjorde for mange år siden. Økonomien min tålte dette, og jeg bruker ikke lenger energi på å irritere meg over tapte penger.

Det er flest hyggelige mennesker her på Sukker, og godt er det!

Jeg fåren snikende følelse av at tråden er falsk på et eller annet vis. Er det sukker som har lagt den ut?
Det sies lite om hva som egentlig skjedde annet enn at hun ble lurt og nå er takknemlig og klokere...

Mennesker er forskjellig! Noen er tillitsfulle og har troen på det gode, andre er stikk motsatt - det ene vil ikke leve uten det andre! Naiv vs kynisk burde være den 5. personlighetskategorien (i dag er det, uoffisielt, "angst"). Ville gjort det mye lettere å definere en psykopat!

Din indre stemme er antakelig ikke noe annet enn mangel på sunn fornuft! Forskjellen er at noen får sunn fornuft inn med morsmelken, og andre ikke...det er jo egentlig hva du sier...sunn oppdragelse? Tidligere var det normalen....nå, not so much!

Supert, på date! Og jeg er enig med deg, nå(i voksen alder) setter man premissene for eget liv selv! Bare det kvantespranget å gå fra en mangelfull barndom, til å i voksen alder evne ta inn over seg disse manglene, og korrigere for det, gjør deg mer oppegående enn 99,9% av alle jeg kjenner, og jeg kjenner rakettforskere (som i faktisk rakettforskere)!

Jeg regner meg som mer tillitsfull enn det som sunt er, men jeg har en 6. sans for alt som heter scammere, catfish, sol-og-vår-menn, eller hva man ellers velger å kalle dem.

Det øyeblikket en mann i første eller andre brev snakker om hvordan mitt vakre smil fyller ham med håp og gir ham lyst til å leve igjen, da går absolutt alle alarmklokker på. Hvis han fortsetter med hvordan han bare venter på en kjærlig kvinne som han kan skape en familie med, då er full stopp neste skritt. Jeg har oppriktig medfølelse med de som blir utsatt for dette, og jeg synes de som står bak dette er mindre verdt enn skitt under skoene, men man må være litt skeptisk hvis noe ser for bra ut. Å gå på dette blir som om menn skulle gått på disse brevene med 'Jeg liker det rett på sak, kan ikke få nok sex, spiller ingen rolle om du er gift og jeg tenner på eldre menn'. De fleste vet at det er opptakten til svindel, det er det når det flommer over av kjærlighet også.

Hvis det ser ut til å være for godt til å være sant så er det gjerne ikke det.

Det er ikke noe du skal takke for! Skal du først takke noen så får det bli deg selv! Det er lite jeg, personlig, respekterer mer enn evnen til å "tenke selv"! Du viser, til det ekstreme, du har dette! Et menneske som gjennom hele barndommen har blitt lært noe, som så finner ut dette er feil, har et enormt intellekt - du aner faktisk ikke! Det er bare synd du ikke kunne bruke det på noe annet.

Han hadde visstnok tilholdssted London, og en jobb som førte han jorden rundt. Selvfølgelig (!) skulle vi møtes, men det var stadig noe som kom i veien. På Skype så han meg, men jeg ikke han. Han ville jo ikke vise seg, for det bildet han hadde i profilen, var nok rappet fra en uvitende stakkar.

og du tenker...."noen må jo tro jeg var så dum..."

Rekk opp en hånd de som aldri har gjort noe så dumt at de ikke tør å fortelle om det!

Ingen skog av hender, nei.

Vi gjør alle ufattelig dumme ting. Noen må uheldigvis betale litt mer enn andre for det. Det eneste vi andre kan gjøre er å behandle dem med respekt og forståelse og ikke tråkke på dem når de ligger nede.

En venn av meg drakk seg snydens, fyllekjørte bort til kjæresten, kranglet med henne, og på vei hjem kjørte han tvers gjennom gjerdet til naboen hennes, massakrerte to solbærbusker og en stikkelsbæbusk, kranglet så med politiet da de kom, og ble satt på glattcelle til han fikk sovet ut rusen.

Da han neste dag så jeg prøvde å ringe ham, stålsatte han seg, for han kjenner mitt iskalde forhold til fyllekjøring. Han begynte derfor nesten å grine, da jeg bare sa: 'Hei, jeg hører du har hatt et lite trafikkuhell.'

Det hender jeg tenker 'At det går an å være så naiv' , men så tenker jeg på mine egne øyeblikk som jeg ikke hadde likt å se på forsiden av Dagbladet, og holder snut.

Så @på date: Det er en erfaring å ta med seg. Ingen er feilfrie og du gjør neppe den tabben igjen.

Lykke til :-)