Dels er det vel bare for å ha noe å snakke om, dels er det nok fordi det kan si en del om deg. Det hender jeg spør om hvorfor det ble slutt. Som regel får jeg helt greie svar, og noen ganger får jeg svar som gjør at jeg stiller oppfølgingsspørsmål. For en ble det slutt fordi han hadde fått barn med en annen, andre hadde vært utro, i noen tilfeller var hun utro, det var rus/psykisk sykdom eller han sluttet å respektere henne. Jeg har ennå aldri droppet noen på grunn av svaret som er gitt, men jeg stiller ofte oppfølgingsspørsmål - de lærer jeg mye av.
Et spørsmål som har vist seg enda mer avslørende er: 'Hva falt du for ved din kone/samboerske'. En hadde giftet seg to ganger uten å være forelsket, og begge konene var psykopater. Javel...
Forbausende mange svarer at de ikke vet noen spesiell egenskap som gjorde at de falt for henne (hvilket får meg til å mistenke at de ble sammen i fylla) og har ingenting positivt å si om henne.
Det gjør meg også skeptisk. I det man er skilt, sier det seg selv at man ikke setter pris på alle sider ved sin eks, men hvis man ikke kan si noe positivt, ikke en gang fra tiden man ble kjærester, da kan det bli ganske mange oppfølgingsspørsmål fra min side.