Kjærlighet og følelser.

At noen bare kan komme inn I livet ditt og snu alt på hue.😜og du føler du blir aldri den samme igjen. Finner liksom ikke tilbake til virkligheten. Hvordan var livet før den personen kom å fucka opp alt ? 😂😂.

Jeg gjør det sikkert ikke noe bedre for deg nå. Men vis det var det du nevnte tidligere her så var jeg igjennom det. Og det tok meg 3 år før jeg kunne si meg ferdig med det.. :p

Hehe 😁 ja det er så himla trist at det skal ta så lang tid.
Vil jo gjerne gå videre med livet men så henger dette greiene igjen liksom.
Aner ikke hva som er best å gjøre 😜

Men @ Snuppis når det er sagt da. I dag så kan jeg tenke på det, smile og kjenne at minnene er gode. Selv om det gjorde jævlig vondt at det ble som det ble til slutt. :)

Hva faen 😨 det må jo være en måte å klare å komme seg videre på tenker jeg. Livet bør jo nytes men vanskelig når ting ikke kan slippe taket

Slett tlfnr/FB etc .. All forbindelse, begynn å sosialisere deg, gå turer, snakk gjerne ut om det. For meg som bare har styrt på med kortvarige forhold, så e det verste over etter en uke eller to... Og så e det opp igjen og prøve på nytt..

Men Roken. ...Da blir det ikke på langt nær det samme .😄

Nei, men det gjelder å høre på magefølelsen før det e for seint! :-) ikkje vits å hale ut et forhold i evigheter hvis man ikkje e sikker... Då holder det forhåpentligvis med et par mnd før man vet om noen e verdt å bruke tid på eller ikkje :-)

Roken....😀personen er borte.
Nå vil jeg gjerne fortsette med livet mitt men det er det som er litt plagsomt.
Og jeg har aldri hatt korte forhold .eller mange så det vet jeg ikke hvordan er. 😄

@ snuppis : Dagene går, og en dag så er det greit igjen. Selv om det er vemodig. Beklager at jeg ikke har noe trøst å gi, annet enn at jeg vet hvordan du har det og at det er fryktelig vondt.

@ Roken : Grunnen til at det gjør så vondt er jo fordi det er noe som har vart over tid :)

@løvetann....Ja det må jo gå over en gang . Må vel bare prøve så godt man kan å komme seg over I et annet spor 😁😁 skjønne og tro at ting blir bedre etterhvert .

@ snuppis : Ja, det er noe med det der, på den positive siden så er det sommer. Man er mer ute og da slipper du sitte inne og tenke :)

Så eg e egentlig "heldig" som har hatt flere kortvarige forhold då :-p

@ Roken : For å se det positive i det, ja da er du det :)

Er bare å ta tiden til hjelp.... Det tar dessverre tid. Jeg kan av og til fortsatt gråte litt for meg selv og sørge, men det skjer sjednere og sjeldnere. Hos meg er det også barn inne i bildet, og jeg savner å tilby dem en familie, og gjøre familieting. Men, når det er sagt så er jeg også veldig god på å få til ting alene med dem, er vel mer mine følelser dette. Kjedelig er det uansett når det du trodde ikke ble.

Kjempeglad jeg har jobben min og flotte venner . Nå er det sommer og man må prøve å nyte så godt man kan.
Men skeptisk ......det blir man 😨

Burde kanskje hatt en "Gråtekone-klubb" og fått ut gørra, en gang for alle :-) Nyt sommeren og vær med venner. Og det og være singel har absolutt sine fordeler. Når tiden går så tror jeg det er lett og bare huske alt som var bra, og man glemmer grunnen for det ble slutt og alt som ikke fungerer. Jeg vil aldri tilbake til min x, men savner mye av det som var bra.

Ja 😀 @Synne .god id? med gråte kone klubb 😂😂😂. Jeg vil heller ikke ha tilbake min x for alt I verden.
Dette her gjelder ikke min x.
Traff en for 1 år siden som snudde hele meg og min verden på hodet.
😱😱 .

Så spennende da, og møte en sånn person som snur alt på hodet :-), selv om det er kjipt i ettertid.... Men, tipper du ikke ville vært det foruten heller! Dette kan skje igjen, vet du :-) Når du er åpen for det!

Avstand ???

Dette er et dikt av den nicaraguanske poeten Ernesto Cardenal jeg ofte har gitt bort til venner - særlig til mannlige venner - når alt ser svart ut, man bare savner den man var glad i - og ikke vet hvordan man skal reise seg igjen.

God klem til dere som har elsket, mistet, men som vet dere vil elske igjen.

"Epigram" by Ernesto Cardenal

When I lost you,
you and I have lost:

me, because you were
what I loved most,

and you, because I was
who loved you the most.

But of both of us,
you lose more than I:

because I may
love others
as I loved you,

but no one will love you
as I have loved you.

@solecita .så vakkert 😁bare vakkert 👍👌

Ja @synne. Han var knallfin 😁

Det var vakkert @ Sol :)

Min første tanke da jeg leste det diktet for snart 35 år siden var også at her lå det en betydelig grad av arroganse.

Men etter som årene har gått, og jeg har sett hvor mange mennesker som har latt seg trøste av det, har jeg blitt mer positiv i forhold til det.

Når man har det så vondt at det kjennes som om hjertet skal knuses, ønsker man ikke rasjonalitet. Man ønsker et eller annet som gjør at man klarer å gå videre. Jeg har heldigvis aldri vært i en situasjon hvor jeg har trengt det selv - men jeg har gitt det til dusinvis som har tatt det til seg. Bedre det enn å drukne sine sorger i alkohol eller sjokolade.

Imidlertid er det et annet dikt av Alexander Pushkin jeg liker enda bedre, fordi det er skrevet i totalt uselviskhet. Jeg er imidlertid ikke så sikker på om det gir samme grad av trøst...

I loved you once... (utdrag av et litt lengre dikt)

I loved you wordlessly, without a hope,
By shyness tortured, or by jealousy.
I loved you with such tenderness and candor
And pray God grants you to be loved that way again.

' Måtte Gud gi at du vil bli elsket slik igjen'.

Hvis ikke det er ekte kjærlighet, så vet ikke jeg :-)

@synne&snuppis eg kan godt ta meg av trøstingen i den grineklubben. Men én om gangen.. ;-)

Når det gjelder det å tro at man har sviktet barna sine fordi det har blitt slutt med barnefaren, så tenker eg at det beste for barna e at foreldrene har det bra. De påvirkes jo av deres humør. Så hvis noen mener de har mislykket fordi de ikkje har klart å holde sammen for barna sin skyld, så bør dokkar heller tenke at det var til det beste for dokkar sjøl og for barna. Dessuten; man blir ikkje i et forhold, sjøl om man har barn, hvis den andre e en respektløs drittsekk.. men kanskje vet vel eg som ikkje har noen av delene..

@ solecita.den var også flott 😁😁

Føler ikke jeg har sviktet barna, eller det første året gjorde jeg nok det. Savnet det å være to og de opplevelsene man kan ha, med og uten barn. Savner ikke x, men det å ha noen :-)

Hvis noen er ikke glad i deg lengre, så hvorfor skal du lenge etter ham/henne? Da fortjener han ikke min tid, og jeg bruker tid til alt annet enn ham. Jeg har aldri problem til å gå videre. Det som er mitt forsvinner ikke fra meg, det som ikke er mitt så er det ikke mitt da.

@solecita: mens vi snakker om dikt.... Så blander eg musikk inn i kjærlighet/sorg alt ettersom.... Då kan man faktisk like de mest tragiske låtene og de mest udugelige artister... Men enkelte låter passer enkelt og greit bare inn i denne settingen.

Då kan man jo f.eks. Nevne.
- I hate you I love you (Gnash)
- do you believe in me arter love (Cher)
- I hate you so much right now (
- I dont wanna see you with her (Maria Mena)
.... Så her e det bare til å sørge seg i hjel..

Evt gå over til godlåtene :-)

@Pepper: Hvis du hadde prøvd deg med 'du fikk meg til å ta...' så ville nok den ha blitt etterfulgt ganske umiddelbart av 'du fikk meg til å gi deg et blått øye' 😂

@roken - du trenger ikke finne mange forskjellige artister. Det holder med bare én plate.

Gary More – After Hours (2002), 16 sangtitler jeg har satt sammen til en tragisk liten historie. Fin spilleliste :-)

«Since I met you baby» I thought you were the «Key to love». But now “Nothing’s the same” anymore, and I am “Jumpin’ at shadows”. I “Woke up this morning” to an “All time low”, because It seems like I am “The only fool in town”. “Don’t you lie to me”, I told you when you told me “The story of the blues”, because I knew it was a lie – “The blues is alright”. “Once in a blue mood” I could feel “The hurt inside”, so “Don’t start me to talkin’”. Now, I will be “Movin’ on down the road” and we will go our “Separate ways”. I can promise you it will be a “Cold day in hell” before I am coming back to you.

Meget bra, Rune..imponert:-)

@roken - takk :-)

Noe jeg egentlig oppdaget, og satte sammen, for 10 år siden, men hadde glemt den til jeg ble inspirert av innlegget ditt. Da måtte jeg nesten rote det frem igjen fra underbevisstheten.

hahaha,, veldig bra Rune,,,lagt ned mye tid på den?

@Hovmester - nei, vil ikke si det. Jeg liker å drodle med slike ting :-). Noen år før den ble laget kunne det kanskje vært det, men det er long gone. Eller, det var kanskje ikke et spørsmål - bare en erkjennelse?

@snuppis - 15-20 minutter tenker jeg. Husker ikke hvor mye tid det tok første gangen, men nå måtte jeg bare finne frem platen igjen på Spotify og grave litt i hukommelsen (som heldigvis fremdeles er der tross min langt fremskredne alder..., hehe).

@snuppis - skrev en annen sak i går også som sikkert får meg evig bannlyst av manne-mennene på forumet, selv om jeg synes de har et poeng om at ting fort kan bli i overkant søtladent.

Poenget med å gjøre det var knyttet til en vurdering av hvorfor man skriver dikt. Solecita påsto at det ene var skrevet i uselviskhet, men hvordan vet man det? Vet man virkelig om det lå noe lidenskap bak bak diktet til Ernesto Cardenal. Både han og Pushkin kan jo bare ha produsert noe de regnet med at andre ville like å lese. Cardenal har da i følge Solecita sin erfaring produsert en slags antibiotika for sjelen. Jeg synes at det blir som med billedkunst - noen maler fra en inspirert, traumatisert eller på annne måte påvirket sjel, mens andre bare har noen gode ideer om noe de tror andre også vil like, og selvsagt et talent til å gjennomføre det.

Så her er min enkle produksjon i går, til din tråd :-)

The cold snow covers you like a warm blanket,
but you fear it’s only temporary
So dangerous and yet so good, it slowly melts away
Left cold and numbed by the feeling,
you know it will be back to embrace you again


Det lå ingen spesiell lidenskap eller egne erfaringer i produksjonen, snarere en inspirasjon (fra diskusjonen), og en idé sammen med en interessant analogi.

Ok, tilbake til jobb.....

Jeg har ingen peiling på hva Cardenal eller Pushkin hadde for slags personlige følelser da de skrev. De kan ha gjort dette i fylla for alt jeg vet. :-)

Jeg bare uttalte meg om følelsene til fortellerstemmen. Og når man ønsker at ens utkårede måtte bli elsket like høyt av en annen mann som man selv har elsket henne, ja da er det uselvisk og ekte kjærlighet i mine øyne :-)

@Solecita: Ok, da skjønner jeg hvorfor du mente det var skrevet i uselviskhet. Betydningen er uselvisk, men det kan ha vært skrevet i bitterhet :-), selv om det kanskje ikke er så sannsynlig.

Ellers er det du sier selvsagt en sunn holdning å ha, selv om det ikke alltid er slik.

Uansett hva andre måtte mene og synes,jeg synes diktene du la ut var flotte jeg solecita. .
mulig jeg er håpløst romantisk og drømmer om ting som aldri kommer til å skje, men drømmene kan ingen ta fra meg.
Snart frihelg . Blir sikkert flott. hehe.

Takk @snuppis :-) Håper de hjelper bittelitt :-)

Hhmmm, @snuppis - jeg mente heller ikke at de ikke var flotte, jeg bare kommenterte på meningene som kom frem om bakgrunnen for hvordan og hvorfor de opprinnelig var skrevet. Det jeg skrev var også godt ment, med tanke på deg og denne tråden :-)

@Pepper: Tror ikke du vil ønske det, nei. Jeg er av den hypergammeldagse sorten, som regner det øyeblikket jeg kysser en mann som det øyeblikket vi blir kjærester. Og om vi ikke er enige om så mye annet, så tror jeg vi er enige om at du og jeg som kjærester ville vært en katastrofe. 😂😂😂

Men hvis vi begge er single ett år fra i dag, så skal jeg si ja hvis du inviterer meg på date. 😎

@Pepper: Nydelig kjærlighetssang og kyss på hånden. Nå smelter jeg nesten, så her kommer et kyss på kinnet tilbake 😘☺️

Takk for det Rune 😄skjønte den.
Og alt må jo ikke på død og liv analyseres 😂😂😂

Hehe-he...:)