Skifte navn

Jeg vurderer å ta tilbake pikenavnet mitt. Jeg har drøyet det fordi jeg gruer meg til den sinnsyke jobben det er å endre overalt, og fordi jeg har syntes det har vært praktisk å ha samme navn som barna.

Jeg må selvsagt ha nytt pass, førerkort, alle bankkort, alle kredittkort, og jeg må skifte navn i forsikringspapirer, på jobben, reisebyrået, e-mailadresser, på alle nettsider jeg er på (på Facebook tror jeg at jeg beholder begge - som jeg har nå - muligens i telefonkatalogen også hvis det er lov).

Men hva med skjøte på hus, lån, alle sånne ting? Noen som har erfaring med dette og vet om man må betale gebyrer overalt (pass vet jeg selvsagt om - men er usikker på alle de andre).

For meg var det viktig å ta tilbake pikenavnet etter skilsmissen. Det ble en del av prosessen med å stå på egne ben og finne tilbake til meg selv. Ikke er det et problem at barna har sitt fars etternavn. De har mitt som mellomnavn. Nå er det 13 år siden, men kan ikke huske at det var så veldig mye jobb. Gleden av å bruke mitt navn var vel større enn problemene med å skifte. Start med folkeregisteret og ta det derfra:) Lykke til

Noen som vet om det er noe mer enn pass man må betale for å skifte?

Da jeg skiftet navn måtte jeg ikke bytte pass. Politiet skrev bare et notat som ble lagt inni passet. Jeg kan ikke huske at jeg betalte for det engang. Men det er noen år siden, så jeg vet ikke om det er slik det fungerer lenger.

Jeg måtte betale for nytt pass og nytt førerkort. Men slik som bankkort osv trengte jeg ikke å betale noe for.
Arena som Facebook ol skiftet jeg selv navnet på for det var naturlig for meg.

Navnesøknad er sendt. Etter 22 år med annet etternavn gleder jeg meg intenst til å få tilbake mitt eget. Jeg gruer meg fortsatt som en hund til alt arbeidet det medfører, men det falt en egen ro over meg da jeg hadde gjort det.

Jeg burde gjort det for lenge siden.

Ufattelig gammeldags skikk det der med å ta nytt etternavn ved ekteskap. Godt illustrert både ved identitet og praktisk i tråden. Et forhold blir ikke mer varig ved dette.

Jeg insistererte i sin tid på at hun ikke tok mitt etternavn, og ga henne anledningen til å velge for barna - hennes, ett til hver, men nødig begge. Hun valgte mitt til de - likegyldig for min del.

Fungerer og anbefales for både gode og onde dager.

Jeg angrer ikke. Det var praktisk i 20 år at vi alle hadde samme navn.

Uansett var det en arbeidsulykke. Planen var at han skulle ta mitt navn. Den mislyktes.